Du visste kanskje ikke at denne er med i Salmeboken

Da jeg for en del år siden intervjuet Vidar Kristensen, som var prosjektleder for utgivelsen av Salmeboken i 2013, påpekte han at lovsang slett ikke er noe nytt fenomen – heller ikke i salmesammenheng. Dette kan nok være selvsagt for dem som er godt kjent i salmetradisjonen. Men ikke minst for kristne i frikirkelige sammenhenger, hvor lovsangstradisjonen er mer fremtredende, kan nok dette komme som en overraskelse.

Det har blitt sagt og skrevet mye om den moderne lovsangens styrker og svakheter. Kanskje har det blitt skrevet mest om svakhetene, faktisk. Men det er også grunn til å trekke frem lovsangens styrker.

Første gang jeg hørte «Blessing and honour», eller «Makten og æren», var det amerikanske Ron Kenoly som fremførte den. Og det var ikke noe kammerorkester han hadde med seg. Her var det blåsere, trommer, jeg hadde nær sagt pauker og basuner og hva som ellers tenkes kan. Sammen med et kvinne- og mannssterkt kor ledet Kenoly, som var en av de mest fremtredende karismatiske lovsangslederne på 1990-tallet, an i en proklamerende lovprising av Gud.

Begeistringen, entusiasmen, takknemligheten og beundringen - alt dette er vakre og sterke sider ved lovsangen. Teksten har sitt utgangspunkt i profeten Daniels bok kapittel 7. Den benytter det engelske uttrykket «Ancient of days» - gamle av dage - som ifølge Norsk salmeleksikon er en benevnelse på Gud Fader i vestkirken, mens det betegner Jesus Kristus i Østkirken.

Sangens dramaturgiske høydepunkt er broen, hvor tankene lett går til noen av lovprisningsskildringene i Johannes' åpenbaring. «Your kingdom shall reign over all the earth, sing unto the Ancient of days» (For du skal regjere over alt, Herre, hærskarenes Gud).

Per Søetorp har oversatt salmen til norsk. Det er et interessant poeng i seg selv, siden Søetorp var en av landets mest profilerte lovsangsledere, med base i Oslo Kristne Senter i den samme perioden som Ron Kenoly gjorde «Blessing and honour» kjent.

Det er fint at sanger som dette også er med i salmeboken. Melodien og rytmen appellerer nok mer til pop og gospel enn til orgel, og salmen er neppe blant de mest brukte i tradisjonelle høymesser. Men i kirkes gudstjeneste vidt forstått har den fengende lovprisningen med ærefrykt utvilsomt også sin plass.