– Eidsvåg har en brodd mot oppveksten på bedehuset
Hvorfor handlet årets så langt mest leste sak i Dagen om livets to utganger? Det er tema i ukens utgave av podkasten Tore og Tarjei.
I ukens utgave av Tore og Tarjei blir årets så langt mest leste sak diskutert, om at Bjørn Eidsvåg igjen avlyste fortapelsens mulighet.
– Helvete er ikke et sted man havner. Det er noe man kan stelle i stand, sa han til stor applaus fra Oslo Spektrums 5.000 deltakere.
Journalist Tore Hjalmar Sævik ser Eidsvåg som en typisk representant for den norske folkereligiøsiteten.
– Han har en brodd mot det han vokste opp med på bedehuset i Sauda. Samtidig har han en godhet for den samme tradisjonen. Det gir et ganske sterkt inntrykk når han har tatt publikum med til en bedehus-kontekst i Sauda og deretter tar et helt kategorisk oppgjør med muligheten for fortapelse, poengterer Tore Hjalmar Sævik.
I avisens kontekst blir det hele også aktualisert av vinterens diskusjon om Sunniva Gylvers andakt om Guds plan B og Bibel 2024 endring av ordet «fortapt».
– Eidsvågs utspill berører debatter som allerede er i sving, sier han.
– Eidsvåg treffer en nerve
Podkasterne drøfter også teologiprofessor Bård Eirik Hallesby Norheim respons som så noe positivt i at Eidsvåg igjen tar fram debatten og tror at «noe av det eksotiske ved kristen tro vekke interesse».
– Du merker også på responsen i salen at han treffer en nerve hos særlig godt voksne nordmenn. For eksempel når det gjaldt langt hår på gutter så var trussel om helvete argumentet for at de måtte klippe seg. Den kan nok mange kjenne seg igjen i, sier redaktør Tarjei Gilje.
Han understreker samtidig at mange nok ser Eidsvågs utspill i et ganske annet lys.
– Er det en ting vi ikke bør ta lett på, er det fortapelse eller atskillelse fra Gud. Man kan se det slik at Eidsvåg påtar seg et kolossalt ansvar ved å påberope seg å avlyse noe som Bibelen faktisk har ganske mye å si om, med fare for at folk hører på ham heller enn Bibelen, sier Gilje.
– En tillit til at rettferdigheten skal vinne
Sævik viser til at Eidsvåg aldri helt har gitt seg som prest og har påtatt seg en nasjonal rolle som sjelesørger.
– En kan framstille det som en trussel mot ungdommer som har lyst til å si ja til livet og ha det kjekt. At synd er alt som er gøy, dyrt eller feitende.
– Men debatten om helvete handler egentlig om en fundamental tillit til at rettferdigheten vil vinne til slutt. En hitler eller en stalin skal ikke kunne si «jeg gjør akkurat som jeg vil, for det har uansett ingen konsekvenser».
Fornyet endetidsinteresse
Podkastvertene peker ser debatten i sammenheng med at det virker å være en fornyet interesse for endetiden også.
– Dette dukker opp i en fase når vi opplever at verden er mer ustabil. På 90-tallet virker verden på mange måter å gå framover. Den kalde krigen var over og mye virket å gå i rett retning. Det liberale demokratiet hadde vunnet.
– Men nå ser vi at det er krig i Europa, og en grad av konflikt i Midtøsten som ikke har vært før i vår levetid. I tillegg lever vi jo alle i en form for endetid i den forstand at vi alle har et endelig liv, sier Sævik.
– Bør ikke undervurderes
Tarjei Gilje ser videre Eidsvågs utspill i et misjonerende perspektiv.
– Det Eidsvåg sier kan ikke automatisk overføres til et bedehus eller til en kirkelig prekestol, men Gud har likevel en naturlig plass i hans univers.
– Og vi ser at de av hans sanger som har stått seg best har den dimensjonen seg, supplerer Sævik.
– Problemet i Norge er gjerne ikke at man har feil teologisk ståsted, men det er mer grunnleggende: tror man egentlig på Gud? At den samtalen holdes levende, skal vi ikke undervurdere, sier Gilje.
Hele diskusjonen kan høres her: