Elever på videregående skole: – Enten er du kristen eller så blir du det

Vinden tar tak i det sorte håret til Hanna Øygard (18).

Det begynner å bli mørkt og 18-åringen er på vei til bibelgruppe.

Da hun begynte på Framnes, var hun ikke en kristen.

I dag leder hun en bibelgruppe.

Det som har skjedd med 18-åringen fra Hardanger er bare et av flere eksempler på en økende interesse for kristen tro på den videregående skolen.

– Det som har skjedd her de siste årene er veldig spesielt, sier sosiallærer Herdis Gjengedal Austevoll.

Leder bibelgrupper

Framnes kristne videregående skole ligger i Norheimsund i Hardanger og er en av landets største internatskoler med 225 plasser.

I et av fellesrommene er åtte elever samlet rundt et bord.

Biblene ligger oppslått og Hanna Øygard tar ordet.

Hun leser et vers, så kommer forklaringen:

– Gud har skapt deg og din identitet og bare du kan være deg. Han har gitt deg en stemme og har en plan for deg, sier 18-åringen.

De andre elevene nikker.

Mange av elevene ved skolen samles i bibelgrupper en gang per måned, noen samles oftere. I flere av gruppene er det tredjeklasse-elever som leder grupper for elever i første klasse.

De går gjennom en bok fra Bibelen og snakker om innholdet.

Så ber de for og med hverandre.

– Påvirket til å bli kristen

Flere undersøkelser blant kristne i Norge viser at det er vanskelig å snakke om troen offentlig.

I 2019 spurte Dagen kirkeaktive kristne mellom 18 og 30 år om de syntes det var «vanskelig å være kristen i Norge i dag».

Halvparten svarte at de er enig eller delvis enig i påstanden.

Ifølge Lagets studentundersøkelse, som ble gjennomført samme år, svarte 76,6 prosent av studentene at de ikke snakket om sin kristne tro med mindre de fikk direkte spørsmål om den.

Disse tallene står i sterk kontrast til virkeligheten på Framnes.

Dagen har slått seg ned ved et bord der eleven spiser kveldsmat.

– Det er et ordtak her på skolen som sier: Enten er du kristen eller så blir du det, sier en av elevene.

– Hvem sier det?

– Jeg hørte det da jeg kom hit.

– På offentlige skoler blir man påvirket til å ikke være en kristen, mens her blir man påvirket til å være det, forklarer Benjamin Samnøy (17).

– Kjenner du noen som har blitt en kristen etter at de begynte på skolen her?

– Jaja, sier 17-åringen.

De andre rundt bordet nikker.

– Blir minnet om Gud hele dagen

Samnøy har selv opplevd å få et sterkere forhold til Gud etter at han begynte på Framnes.

– Ja, jeg slet med å lese i Bibelen. Så jeg ba om at jeg skulle få mer lyst til å lese. De to neste ukene leste jeg i snitt to timer på bibelappen per uke, forteller 17-åringen.

Kameraten Askild Sandvoll (17) har opplevd det samme.

– Jeg føler at jeg har fått en bedre relasjon til Gud. Det begynner under bønnemøtet på morgenen, så blir jeg minnet på Gud gjennom hele dagen. Det føles som om Gud er der hele tiden, sier Sandvoll.

– Er det en endring fra 10. klasse?

– Ja. Veldig.

– Var i tvil

Det er bare en halv time til onsdagsmøtet begynner.

Øygard er ferdig med å lede bibelgruppen og har fått i seg en brødskive.

Hun er klar for å fortelle hva som har skjedd med henne.

– Altså, jeg var døpt og konfirmert, men hadde ikke noe forhold til kristen tro og kalte meg ikke for en kristen da jeg begynte på Framnes, sier 18-åringen.

At hun havnet på skolen i det hele tatt, var litt tilfeldig - eller kanskje ikke.

For under en hyttetur sammen med besteforeldrene, kastet de lodd om hvilken skulle hun skulle begynne på, fordi hun var sånn i tvil.

– Loddet falt på Framnes.

– Ville bli som dem

Det var først etter et halvt år at hun fant de vennene hun i dag vil beskrive som sine nærmeste. De var kristne.

18-åringen beskriver det med egne ord:

– De hadde noe jeg ikke hadde. De passet på andre og inkluderte andre. De hadde et lys jeg ikke hadde og kjente Gud. Jeg ville bli som dem, sier hun.

Hun ble mer nysgjerrig og ønsket seg en studiebibel til jul.

Mot slutten av 1. klasse, begynte Øygard og kalle seg for en kristen.

— Enkelt å snakke om tro

I 2. klasse begynte hun på en bibelgruppe sammen med en gjeng andre elever.

– Vi gikk gjennom Efeserbrevet, Jakobs brev, Korinterbrevene. Jeg fikk en forståelse av Guds ord. Jeg skjønte mer og mer at det å være en kristen også handlet om en livsstil.

18-åringen kan ikke peke på et spesielt øyeblikk eller en åpenbaring.

– Det har vært en prosess for meg å bli en kristen. Jeg er bevisst på min egen tro og vil holde fast på de relasjonene som gjør at jeg kan vokse i troen, sier hun.

I helgene hender det at Øygard drar til hjembygden, noen mil unna internatskolen. Der synes hun det er vanskeligere å snakke om sin kristne tro.

Men på skolen er det enkelt.

– Her snakker vi om tro som den mest naturlige ting, sier hun.

Da 18-åringen begynte i 3. klasse, var hun selv klar for å lede sin egen gruppe, sammen med en venninne.

– Økt helt ekstremt

Framnes er eid av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden og har derfor en kristen formålsparagraf.

Det betyr ikke at alle elevene ønsker å komme på bønnemøte.

Gunhild Nesgård (21) er miljøarbeider på skolen og tidligere elev.

Det er ikke mange år siden det knapt var elever som ønsket å gå på bønnemøte på morgenen, ifølge 21-åringen.

– Vi kunne være fire personer, sier Nesgård.

– Nå har det økt helt ekstremt. Vi kan være over 60 elever som kommer hit og ber. Det er helt spesielt, sier Nesgård.

– Hvorfor har det vokst så mye?

– Det er ikke godt å si. Men det er en annen lengsel hos ungdommene nå. De vil noe mer og søker noe mer, sier hun.

– Helt spesielt

Herdis Gjengedal Austevoll er sosiallærer. Hun har ansvaret for samtaler med elevene og for morgensamlingene.

Austevoll har jobbet som sosiallærer de siste ti årene og har sett den «ekstreme» økningen på nært hold.

– Det er spesielt, for det har skjedd noe med ungdommene. Først begynte en gruppe elever å be her på morgenen. De var kanskje bare fem personer i starten. Noen begynte også å be på internatene, og de dannet bønnegrupper.

Hun forteller at det etter en stund begynte å gå et rykte om skolen, at elevene var snille her.

– Så jeg spurte en førsteklasseelev: Hva gjør det med dere som begynner her? Vi blir snille vi og, sa hun.

Austevoll forteller at interessen for bønn og bibel ikke er noe de voksne har skapt.

– Det har kommet innenfra, fra elevene selv.

– De ber for neste års elever, for situasjonen i Israel og Gaza.

– Det har skjedd noe de siste årene. Det er som om et lokk er løftet av. Nå er det lett å drive kristen virksomhet. Før var det sirup, nå strømmer ungdommer til forbønn, sier hun.

«Its all about you, Jesus»

Det er tid for kveldsmøtet og elever strømmer inn i lokalet. Ved scenen er det satt opp lys i blått og rosa.

Ved inngangen står det noen elever og ønsker de andre velkommen.

De jubler og løfter hendene.

Noen får en klem.

Denne onsdags kvelden er det en gruppe fra Bildøy bibelskole som har ansvaret for lovsang og preken.

Lokalet fylles. Det er vanskelig å finne en ledig plass.

Snart har 120 elever fylt rommet og lovsangen starter.

«Its all about you. Its all about you, Jesus», synger elevene.

Etter talen er det tid for bønn.

Flere elever trekker ut i den dunkle gangen, der man kan ta imot forbønn uten for mye oppmerksomhet.

Noen fører stille samtaler, andre får en hånd lagt på skulderen og møter støtte i en enkel bønn.

Slutten av møtet er som det pleier.

Hele forsamlingen synger «velsignelsen».

De står tett sammen og legger armene rundt hverandres skuldre.

«Herren, velsigne deg og bevare deg» synger de unisont.

Se video: