ÅS: Jan-Olav Henriksen i Ås, utenfor Oslo, der han bor sammen med sin kone.

En av Norges fremste teologer fikk snåsaevner: – Helbredelse er ikke overnaturlig

Det renner inn med syke mennesker hjemme hos teologiprofessor Jan-Olav Henriksen. Der legger han de varme hendene sine på dem.

Publisert Sist oppdatert

Det er en høstdag i 2011. I stuen til en av Norges fremste teologer står en «healer».

Konen hans er syk.

Den siste tiden har hun fått hjelp av en kvinne, som nå er tilbake i ekteparets hus i Ås utenfor Oslo.

Professor Jan-Olav Henriksen pleier å være til stede når hun setter i gang med den alternative behandlingen, men i dag må han dra før hun har satt i gang.

Han legger høyre hånd på skulderen hennes og beklager seg.

Så kommer svaret. «Åi! Jan-Olav, du har fått varme hender. Det kan jeg kjenne helt ned i tærne mine».

– «Kan dette virkelig stemme», tenkte jeg.

I søndagens tekst legger Jesus hendene på Peters svigermor.

En imponerende karriere

I 1982 ble Jan-Olav Henriksen uteksaminert fra Menighetsfakultetet i Oslo som landets yngste teolog. Da var han 21 år gammel.

Sørlendingen hadde halvert tiden det seksårige studiet vanligvis krever.

Det var bare starten på en imponerende karriere.

Åtte år senere ble han en av tidenes yngste med doktorgrad i faget. Og etter en rekke publikasjoner, kunne han som en av få i landet kalle seg professor bare 33 år gammel.

Senere tok han også en doktorgrad i filosofi.

Beskjeden fra healeren overrasket. Varme hender er nemlig en evne til å helbrede sykdom og plager som man stort sett møter i nyreligiøse miljø.

På akademiet er det sjeldnere.

– At jeg fikk varme hender, var Guds måte å vise humor på, sier han.

Fikk evnene sine bekreftet

Allerede dagen etter kvinnen kom med det overraskende utsagnet, forsøkte han selv å behandle konen.

Da fikk han det bekreftet. De varme hendene hans var virkelig blitt varme.

– Hendene mine ble ikke bare varme, de ble brennvarme. Det begynte å prikke i de og jeg kjente strenger av smerte gå opp gjennom underarmen, sier han.

I dag, over 12 år senere, er han ikke i tvil om hvilken gave han bærer.

TOGSTASJON: Jan-Olav Henriksen på Ås stasjon.

– Jeg har sett for mange bli friske eller betydelig forbedret etter jeg har lagt hendene på de til å tvile på det, sier han og legger til:

– Enkelte får etter eget utsagn livet snudd totalt på opp ned.

Ledd- og muskelplager. Psykiske sykdommer. Og sammensatte lidelser, er bare noe av det han mener hendene hans har hjulpet med.

Samtidig understreker Henriksen at han aldri kan garantere en helbredelse, og at hvorvidt behandlingen har en effekt ikke er avhengig av den sykes tro eller innstilling.

Han vil heller ikke være et alternativ til den ordinære legevitenskapen.

– Gud har gitt oss mange veier til helse, sier han.

Ordet om hendene spredte seg raskt

Kort tid etter han hadde fått evnene, gikk jungeltelegrafen for full maskin.

Etter han hadde behandlet en venninne av konen, rant det inn med henvendelser. Til slutt så de seg nødt til åpnet de hjemmet på et fast tidspunkt hver uke.

Det hele kom på toppen av to professorstillinger. En på MF vitenskapelig høyskole i Oslo og en på Universitetet i Agder.

Da det ble kjent i media, strømte det på med enda flere syke på jakt etter hjelp. Unge, gamle, voksne og barn.

Ble godt tatt imot på jobben

Det var likevel ikke bare fryd og gammen å stå fram med gaven Henriksen opplevde at Gud hadde gitt han.

I debattinnlegg i media ble han kalt en kvakksalver, andre mente han drev med lureri, og i Morgenbladet ble det stilt spørsmål ved professortittelen hans.

Det meste prellet likevel av.

– Det var stort sett bare overfladiske innlegg, og det var tydelig at de ikke hadde satt seg skikkelig inn i dette, sier han.

På jobben derimot ble nyheten tatt godt imot. Trass i at den akademiske teologien har et rykte på seg for å være kritisk til nyreligiøse impulser, kjente flere av kollegaene hans til fenomenet fra før.

– Jeg ble litt overrasket over hvor åpne kollegaene mine på universitetet var, sier han.

Snåsamannen

Rundt 16 prosent av den norske befolkningen har prøvd healing, også kjent som varme hender. Det sier det anerkjente helsenettstedet Norsk Helseinformatikk.

Professor Henriksen mener Joralf Gjerstad (1926–2021), bedre kjent som Snåsamannen, har gjort at mange er åpne for den alternative behandlingsmåten.

Han la gjennom et langt liv de varme hendene sine på hundrevis av syke nordmenn, og ble med tiden en rikskjendis.

Strømmetjenesten Netflix har blant annet publisert dokumentaren «Doing good» (2016) om den berømte healeren, som mot slutten av livet satt evnene sine i sammenheng med sin kristne tro.

Tar imot rundt 20 personer i måneden

Det er gått over ti år siden Henriksen fikk det han kaller en nådegave fra Gud.

Dagen møter han i Ås, der han tar imot rundt 20 syke personer i måneden.

Han møter dem i stuen, og har bygd en liturgisk ramme rundt det hele.

Den syke setter seg gjerne i en stol eller legger seg på sofaen, så setter Henriksen i gang. Han legger vanligvis hånden på skulderen deres, men noen ganger sier intuisjonen hans at han skal legge den et annet sted.

VARME HENDER: Jan-Olav Henriksen bruker hendene sine til å hjelpe mennesker.

Seansen varer i rundt 30 minutter, så tar kona over. Hun er ordinert prest, og ber til slutt en bønn før hun lyser velsignelsen over den syke.

Noen ganger, når de er for syke, møter han dem på Skype.

– Da kan jeg låne hendene til noen som er i nærheten, og det fungerer så lenger jeg er sammen med dem. Det er veldig underlig, og jeg kan ikke forklare det, men slik er det altså, sier han

Alt godt er en gave fra Gud

Mennesker med varme hender finner man altså både i kristne og nyreligiøse miljø.

Henriksen er ikke i tvil om hvor den åndelige gaven kommer fra.

– Gud er kilden til alt godt og han gir sine gaver til hvem som helst. Det ville jo være en veldig liten og smålig Gud hvis han bare skulle gi gode gaver til dem som tror på ham, sier teologen.

Samtidig tror han ikke evnene hans er overnaturlige.

– Overnaturlig er ikke en bibelsk kategori, og derfor er ikke helbredelser overnaturlig, sier han.

Professoren tror nemlig det i utgangspunktet kan forklares, selv om vi ikke har en fullstendig forklaring på det enda.

Søndagens teskst – 18. søndag i treenighetstiden

Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.

Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:

Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.

Evangeliet etter Matteus, kapittel 8, vers 14–17

Bibelselskapet 2011

I en tidligere utgave av artikkelen stod det at Joralf Gjerstad var født i 1954 og døde i 2017. Det ble søndag 1. oktober rettet til at han ble født i 1926 og døde i 2021.

Powered by Labrador CMS