KLASSIKER: William Grosås (t.h.) og Peder Solberg diskuterer en av kirkehistoriens mest sentrale tekster i podkasten Ulest: «Mot vranglærerne» av Ireneus.

En av tidenes viktigste teologer stilte tre krav til sann kristendom

Mange kristne har neppe hørt om forfatteren som har preget hele bredden av dagens kirkesamfunn.

Publisert Sist oppdatert

Trodde du at uenigheten om rett kristen lære aldri har vært større? Da kan det være nyttig å stifte bekjentskap med en greker som levde i dagens Frankrike for over 1800 år siden.

Ireneus ble født i dagens Tyrkia rundt år 125 og døde i Lyon, der han var biskop, rundt år 200. Han er særlig kjent for boken «Mot vranglærerne».

– Den har kanskje påvirket kirkehistorien mer enn de fleste andre tekster, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.

Dette intervjuet er basert på podkasten «Ulest - kristne klassikere», der journalist Tore Hjalmar Sævik samtaler med Peder Solberg og hans NLA-kollega William Grosås om én tekst fra hvert århundre i kirkens historie.

Podkasten ble lansert sent på høsten i fjor. Den har sin egen samleside på dagen.no og finnes blant annet på Spotify og iTunes. De to episodene om Ireneus finner du her og her.

Ekte kristendom

Kirkehistorien kan tidvis bli sammenliknet med et tre som deler seg i stadig nye greiner.

– Det er sant i åndelig forstand, men det ble ikke opplevd slik av de første kristne, sier Grosås.

Dermed ble det påtrengende å avgjøre hva som faktisk er ekte kristendom. I ettertid har det vist seg at innsatsen til Ireneus ble særlig avgjørende.

– Han gjør det i konfrontasjon med mange andre varianter av kristendom som er levende og til stede på hans tid, sier Solberg.

Ikke selvsagt

Den agnostiske forskeren Bart Ehrman mener alle dagens kristendomsvarianter står i tradisjonen etter Ireneus.

– Det er så mye vi i dag tar for gitt, sier Grosås.

Han nevner flere eksempler: treenighetslæren, Jesu død og oppstandelse, Jesus som sann Gud og sant menneske, tillit til de fire evangeliene, Paulus sin status som apostel og at både Det gamle og Det nye testamente er viktige for kirkens lære.

– Dette var ikke så selvfølgelig på Ireneus sin tid, konstaterer Grosås.

Falsk kunnskap

Prosjektet til Ireneus kommer fram av den fulle tittelen på de fem delene av hans tidvis ganske kronglete tekst: «Gjendrivelse og forkastelse av det som løgnaktig kalles kunnskap». Det greske ordet for kunnskap er «gnosis» og gjenfinnes i blant annet gnostisisme.

https://www.dagen.no/tro/lanserer-ny-podkast-om-bokene-du-ikke-har-lest-skatter-som-kan-velsigne-oss/

Grosås og Solberg opplever det likevel svært givende å lese ham.

– Når jeg leser dette, tenker jeg: Jeg vil være en kristen! Jeg vil ikke være en vranglærer, sier Grosås.

Solberg fremholder at Ireneus vil avklare hvordan man kan avgjøre hva som er sann lære om Gud og hvor de tar feil.

Åndelig barnebarn

Brodden er hos Ireneus særlig rettet mot det som senere blir kalt «gnostikere». Det var lærere som mente å ha hemmelig kunnskap som ikke var forankret i apostlenes forkynnelse.

Selv var Ireneus disippel av biskopen Polykarp, som led martyrdøden, og igjen var disippel av apostelen Johannes.

– Han så seg som apostelen Johannes´ åndelige barnebarn, sier Solberg.

Tre avgjørende elementer

Tre elementer ble avgjørende når Ireneus skulle fastlegge hva som er sann og sunn kristen lære.

1) Den skal gå tilbake til apostlene og deres læreembete, altså det de formidlet og overleverte.

2) Det skal være i samsvar med det han kalte troens regel. Enkelt sagt er det bekjennelsen av de sentrale trossannhetene om Gud som skaper, frelsen gjennom Jesu død og oppstandelse, og Den hellige ånds virke, samt praksiser som dåp.

3) Det skal være i samsvar med de kanoniske skriftene og overleveringen fra apostlene. Ireneus er en pioner ved å bruke de nytestamentlige skriftene som hellig skrift på linje med Det gamle testamente. Dette skjer ikke på samme måte hos de tidligere kristne forfatterne som skriver etter apostlenes tid.

Advarte mot skille

I de to episodene om Ireneus snakkes det blant annet også om hvorfor Ireneus insisterte på at det strider med kristen teologi å tenke at det åndelige er mer virkelig eller høyverdig enn det fysiske.

Gnostikernes nedvurdering av det skapte kunne få helt motsatte utfall. Enten kunne man kreve ekstrem selvfornektelse fordi alt skapt var ondt. Eller så kunne man leve ut alle slags lyster fordi det var den åndelige virkeligheten som betydde noe.

– Er det en ting evangeliet har som sitt hjerte, så er det at Jesus forplikter seg på sin kroppslighet, sier Grosås.

Han understreker at alt i livet har med Gud å gjøre.

– Det finnes ikke et øyeblikk som ikke er vesentlig, som ikke er et nedslagsfelt for Guds herlighet og sannhet. Alt betyr noe.

«Ulest - kristne klassikere» er tilgjengelig på Spotify, iTunes og andre tjenester som leverer podkast.

Powered by Labrador CMS