Én bok har mer enn noen preget hvordan kristne leser Bibelen
Med sin selvransakelse og gudslengsel har Augustins «Bekjennelser» fått en spesiell posisjon i vestlig kristendom.
Den er blitt kalt historiens første selvbiografi, men har form som en sammenhengende bønn til Gud.
– I Vesten er «Bekjennelser» det mest berømte av kirkefedrenes skrifter. Generasjon etter generasjon, lutheranere eller katolikker, har sagt: Her kjenner vi oss igjen og finner mat for vår tro, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.
– Et unikt verk
«Bekjennelser» ble skrevet sent på 300-tallet i Nord-Afrika, der Augustin ble prest og senere biskop.
– Den er preget av en selvransakelse som gjør dette til et unikt verk, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.
Berømt sitat
Solberg påpeker at Bibelen har formet vestlig kultur mer enn noen andre bøker.
– Kanskje kan vi si at «Bekjennelser» er noe av årsaken til dette. Mer enn noen annen bok har den preget vår forståelse og bruk av Bibelen, sier han.
Det mest kjente sitatet i bekjennelser er blitt brukt i talløse prekener og bøker: «Gud, du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig til det finner hvile i deg».
Den bortkomne sønn
Boken beskriver hvordan Augustin som ung mann fjernet seg fra den kristne troen som moren Monica hadde formidlet.
– Han opplever troen hennes som banal og overtroisk. En klok ung mann kan ikke tro på dette, sier Grosås.
Drivkreftene ble i stedet hans egne lyster og ambisjoner.
– Han skriver om seg selv som representant for mennesket. Det er en fortelling om den bortkomne sønnen, sier Solberg.
Han viser til Jesu liknelse om den yngste broren som ba om å få sin del av arven. Så valgte han å reise til et land langt borte for å sløse alt bort i et vilt liv.
Augustin beskriver hvordan han dro med seg kamerater på pæreslang. Det var ikke fordi han hadde lyst på pærer, for de kastet dem til grisene.
– Det var trangen til å gjøre noe som var galt, som ga det kicket, sier Solberg.
Grosås ser erfaringen av å ha en ond vilje som en ledetråd i boken.
– Det gjør at alle mennesker kan kjenne seg igjen i dette
Guds ledelse
Augustins vei gikk over havet til Italia. Der søkte han etter studiene en intellektuell karriere som lærer i retorikk.
– Augustin blir gjerne omtalt som det første moderne menneske og «Bekjennelser» som den første selvbiografien i historien. Men dette fanger ikke helt det vi er med på, sier Grosås.
Mer treffende synes han det er å si at boken viser hvordan en person som ser tilbake på livet sitt, finner Guds spor hele veien.
– Gud leder og trøster og vil at mennesker skal finne frelse, sier han.
Solberg legger til at selv om boken er skrevet som en monolog, virker den som en dialog.
– Den beskriver hvordan Gud har talt til ham på så utrolig mange måter, også i de årene da han søkte bort fra alt det Gud ville si ham og gi ham.
Den dypeste lengselen
Augustin er regnet som den mest innflytelsesrike teologen i den vestlige kristenheten. Blant annet øvde han stor innflytelse på Martin Luther, som var augustinermunk før han ble reformator.
William Grosås understreker i «Bekjennelser» beskriver er en dyp lengsel som finnes i menneskehjertet.
– Ikke noe jordisk - ikke sex, ikke penger, ikke ære eller politisk trygghet kan tilfredsstille den, påpeker han.
Brøt ut av samboerskap
Samtidig mediterer Augustin over hvordan det i det hele tatt er mulig at Gud, som er i himmelen og fyller alle ting, kan være i et menneske.
Han er også svært selvkritisk.
– Det er ikke mulig å lage en dårlig Hollywood-film av denne historien. Det er kanskje derfor ingen har gjort det, sier Solberg.
I Ulest-episodene tas det også opp hvordan Augustins møte med biskop Ambrosius i Milano ble avgjørende for at han så kristendommen som svaret på livets største spørsmål.
Og det forklares hvorfor uttrykket «Ta og les», sunget av en barnestemme, ble avgjørende for Augustins omvendelse. Det bidro til at Augustin brøt ut av samboerskapet han levde i og dro tilbake til Nord-Afrika og ble prest og biskop.
Du kan lytte til de to episodene om Augustins «Bekjennelser» her: