En fattig Gud

Nylig avsluttet FN sitt klimatoppmøte COP 2024, der «hele verden» var med. Ingen gikk fornøyde derfra. De rike, misfornøyde med å måtte betale for eget søl. De fattige, som er de som bærer de største konsekvensens av sølet, misfornøyde fordi de ikke får god nok hjelp.

Verden er urettferdig! 

Og snart er det jul. 

Hva gjør julens budskap med meg i møte med verdens urettferdighet? Vi har all grunn til å glede oss med våre kjære over fellesskap, god mat, gaver – om vi er så heldige at vi har de tingene. Jeg tror vi kan glede oss over det med god samvittighet. Men jeg tror gleden ville bli enda større, om vi søkte å dele den med flere. 

Mange av oss forsøker å bøte på det i form av en slant i Frelsesarmeens julegryte, eller ved å kjøpe alternative gaver fra Kirkens Nødhjelp. For hva annet skal man gi til venner og slekt som likevel har det meste?

Da Maria først fikk beskjed om at hun skulle bære fram verdens frelser, tror jeg hun ble både sjokkert og redd. For hvordan ville det gå? Hun var ung, hun var ugift, hun hadde ikke engang vært med en mann. Det var skamfullt, det var uforståelig, umulig å forklare til omverdenen. 

Hun må ha følt seg så alene! Jeg tror det var derfor hun besøkte sin slektning Elisabeth i starten av svangerskapet. Der ble hun tatt imot, og hun kunne la sjokket og frykten bli til glede og forventning. Der var det som hun så inn i det usynlige, da hun brøt ut i lovsang til Gud over omstendighetene hun var i. Det var som hun ante rekkevidden av det hun var med på, og hun skimtet hva Herren Gud hadde i ermet gjennom Sønnen hun skulle føde:

«Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.» (Luk 1,52–53)

En oppreisning for de som andre trykker ned.

En stillet sult for de som sulter.

Gode gaver til de som mangler.

Guds gave til oss i Jesus er nåde. 

Verden er urettferdig. Mennesker dør av sult hver eneste dag. Andre blir undertrykt, både i land og i egne hjem. Hvordan henger dette sammen?

Jeg tror det henger sammen med at jeg, og mange med meg, ikke har grepet dybden i det Jesus kom med. Ikke har latt oss gripe av hvor stort det faktisk er at Jesus steg ned. Ikke har sett at jeg (og ikke bare de andre) trenger sannelig den nåden hver eneste dag, den som Jesus levde ut, og som han fortsatt ønsker å øse over oss. Hver eneste dag. 

Jesus ga oss et eksempel på hvordan det kan se ut i praksis, blott ved å være den han var: Han var en sårbar baby som trengte omsorg. Han var en flyktning som trengte beskyttelse. Han var en gutt som trengte familie og venner rundt seg. 

Men han var også den rike som ble fattig. Han var også den opphøyde som steg ned. Han var også Gud som ble menneske!

Det er julens budskap. Han kom for å redde oss fra oss selv. Han kom for å redde oss fra å være gud i eget liv. Han kom for å være veien hjem til Gud.

Vi kan leve ut julens budskap ved å gi videre det vi selv har fått, både i egne hjem og familier, og i verden som stort. Når vi ser eget behov for Guds og menneskers nåde, er det som det er lettere å gi den samme nåden videre til andre. 

Når vi ser eget behov for hjelp, er det som vi lettere kan strekke hånden ut og hjelpe andre. Når vi selv har kjent på sult, er det som vi lettere kan bidra til at andre blir mette. Når vi selv har kjent oss knust, er det som det er lettere å gi oppreisning og verdighet til den som er trykket ned. 

Verden er urettferdig.

Og snart er det jul. 

Gud har kommet til verden!