En hyllest til pave Frans
Hun lar seg begeistre av pavens symbolhandlinger til beste for flyktninger, miljøvern og enkel livsstil, og hun applauderer Frans når han sier at majoriteten av verdens befolkning tror.
Anmeldt:
Kristina Kappelin
Annonse
Paven med beina på jorda
Verbum, 2017
Innbundet, 256 sider
----
Pave Frans er kontroversiell og skaper engasjement, både blant troende katolikker og folk som står langt fra den katolske kirke, religiøse så vel som sekulære. Den sekulariserte verden har varme følelser for ham, skriver Kristina Kappelin, svensk journalist og forfatter, bosatt i Roma og med italiensk samfunnsliv som komptanseområde.
Hun har møtt paven og beundrer ham for hans jordnærhet, hans sosiale hjertelag, personlige smålåtenhet og effektive handlekraft. Han setter de fattige og flyktningene i sentrum, uttaler seg med forståelse om homofile mennesker og promoterer et nytt syn på kvinnenes rolle i den katolske kirken.
Progressiv
Paven er ifølge Kappelin progressiv, noe som i hennes vokabular er en hedersbetegnelse, og han kjemper en heroisk kamp mot kirkens konservative og tradisjonalistiske presteskap, kardinaler og administrasjon (den såkalte kurien).
Annonse
Den romersk-katolske kirkes finanser har ifølge forfatteren lenge vært i uorden, med slette rapporteringsrutiner og manglende dokumentasjon av utgifter.
Hans forgjenger, Benedikt XVI, får ros for å ha initiert oppryddingsarbeidet, men Frans har gått inn i det med enda større glød og engasjement. Han er en pave som lever som han lærer. Det er han ganske alene om blant jordas mektigste, skriver Kappelin.
Folkets mann
Boka er en hyllest til pave Frans, den første latinamerikaner på pavestolen, og også den første jesuitt. Jorge Bergoglio vokste opp i Argentina, der han utdannet seg til jesuittprest og fikk ansvar for menigheter og utdanningsinstitusjoner og endte som biskop og kardinal, ikke uten kontroverser og motstand fra etablissementet.
Han fremstilles som en folkets mann, populær blant kirkens menn og kvinner, en som ser enkeltmennesker og handler til beste for de svake i samfunnet. Han er spontan og uberegnelig, kan uttale seg ubetenksomt, men kommer som oftest ut av utfordrende situasjoner med beina på jorda og æren i behold.
Hjalp regimekritikere
Boka skildrer hans oppvekst og livsløp i Argentina, ikke minst hans sosiale og politiske engasjement, der han tidlig ble knyttet til den peronistiske motstandsbevegelsen i en moderat utgave.
Han opparbeidet seg et bredt kontaktnett, også utenfor kirken, gjennom sosio-politisk arbeid. I turbulente tider fikk han hjelpe regimekritikere på ulike vis. En av dem han hadde en viss kontakt med, Carlos Luna, havnet etter hvert som politisk flyktning i Sverige og bosatte seg der.
Annonse
Historien om hvordan Frans og Carlos etter mange års atskillelse møtes igjen i Roma i 2014 danner ett av bakteppene for denne boka. Forfatteren Kristina Kappelin var nemlig med på dette møtet, uten at jeg her skal dvele mer ved den hendelsen.
Tro og lære
Det er litt uklart hvilket forhold Kappelin har til den katolske kirken. Hun evner å beskrive kirkens tro og lære på en respektfull måte, men hennes interesse ligger ikke der, snarere i kirkens handlinger og praksis.
Hun lar seg begeistre av pavens symbolhandlinger til beste for flyktninger, miljøvern og enkel livsstil, og hun applauderer Frans når han sier at majoriteten av verdens befolkning tror.
Religionene går under forskjellige navn, men i bunn og grunn handler det om samme Gud. Gud er kjærlighet, og alle er Guds barn. Slik parafraserer forfatteren pavens teologi.
Interessant og lettlest
I en flom av bøker om pave Frans er jeg usikker på hva nytt denne boka bringer. Siste halvdel omhandler pontifikatet fra 2013 til 2016 og bygger stort sett på sekundærkilder.
Resten av boka skildrer Jorge Bergoglios livsløp fram til han ble valgt til pave, med et sideblikk på Carlos Lunas historie. Akkurat denne delen av historien bygger på primære kilder, men er det nok til å forsvare ei hel bok?
Annonse
Jeg er usikker, men innrømmer gjerne at boka er interessant og lettlest.
