Endetids-striden: Teolog oppfordrer til ydmykhet

Den siste tiden har det vært full endetidsstrid i Dagens spalter.

Flere forkynnere har gått hardt ut mot mangeårig sangevangelist og forkynner Finn-Arne Lauvås, og advarte mot endetidssynet hans – «preterismen».

– Dette er læremessig villfarelse og kan lede til vranglære, advarte misjonær og forkynner Halvard Hasseløy i helgen.

Endetids-spetakkel i Pinse-Norge: – Han sitter i Thailand og skal instruere hele Kristen-Norge

Nå maner teolog Reidar Salvesen til forsiktighet i møte med ulike endetidssyn.

– Flere av tekstene har blitt forstått, og trolig misforstått, gjennom hele kirkens historie, sier han om de typiske endetidstekstene i Bibelen.

Salvesen er instituttleder for Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.

Alltid vært uenighet

Som teolog har Salvesen interessert seg for ulike endetidssyn innenfor den evangeliske og lavkirkelige tradisjonen.

Ifølge Salvesen har kirken alltid diskutert forståelsen av «de siste tider». Uten at det har medført enighet. Det er derfor ingen syn som kan kalles for «det klassiske synet».

Den historiske uenigheten bør derfor føre til en forsiktighet og ydmykhet rundt disse spørsmålene, mener sørlendingen.

Preterisme

Finn-Arne Lauvås har blitt kritisert fordi han er «preterist» – et syn som mener at Jesu gjenkomst skjedde allerede før år 70 og ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem.

Begrepet preterisme har samme rot som ordet «preteritum», altså uttrykker det noe som har skjedd i fortiden.

– Det er ikke en terminologi som har vært vanlig å bruke, forteller Salvesen, som påpeker at flere av standardverkene innenfor teologien ikke bruker begrepet.

Den folkekjære evangelisten endret endetidssyn. Nå stemples han som vranglærer

Fortolkningstradisjon

Preterismen oppstod først som en fortolkningstradisjon av Bibelens siste bok – Johannes åpenbaring. Boken ble forsøkt forstått ut ifra samtiden den ble til i, forklarer Salvesen.

Etterhvert som den akademiske teologien ble mer opptatt av en historisk lesing av Bibelen, ble spørsmålet om hva tekstene betydde for de første leserne viktig.

Flere teologer har forsøkt å finne budskapet i teksten gjennom hendelser i samtiden. For eksempel har «antikrist»-skikkelsen i Johannes åpenbaring blitt knyttet til keisertiden og Domitian, som sannsynligvis var romersk keiser da boken ble skrevet.

Etterhvert gikk preterismen fra å være en fortolkningstradisjon innenfor Johannes åpenbaring til å bli anvendt mer generelt på alle tekster i Bibelen som omhandler endetiden, forklarer instituttlederen.

Hovedsynene

Da Salvesen jobbet på Ansgar høyskole i Kristiansand, underviste han ofte om ulike endetidssyn innenfor den lavkirkelige og frikirkelige tradisjonen. Der finnes det fire hovedsyn, mener han.

Disse hovedsynene knytter seg alle til ulike tolkninger av «tusenårsriket» i Johannes åpenbaring kapittel 20.

A-millenialismen tolker tusenårsriket symbolsk, og mener det må forstås som kirkens tid på jorden. Dette er det rådende synet innenfor de historiske kirkesamfunnene.

Post-millenialismen mener Jesus skal komme igjen etter tusenårsriket.

Innenfor begge disse synene vil man ofte fortolke flere tekster preteristisk – som allerede oppfylt en gang i fortiden, mener Salvesen.

Kanskje aller mest mest utbredt innenfor lav- og frikirkeligheten er pre-millenialismen og tidshusholdningslæren, som fastholder at Jesus bokstavelig skal komme igjen og regjere med menigheten i tusen år på jorden.

Sistnevnte omtales gjerne som «det klassiske synet» innenfor frikirkelige kretser, blant annet av Leif S. Jacobsen i et leserinnlegg i Dagen.

De siste to synene er forbundet med en futuristisk tolkning – at oppfyllelsen av Johannes åpenbaring hører fremtiden til.

Ikke hovedstrøms

Debatten om endetiden og tolkningen av tusenårsriket er en samtale som foregår hovedsaklig internt i den frikirkelige og lavkirkelige kristendommen.

– Dette er ikke en hovedstrøm i teologien, forklarer han.

«Tidshusholdningslæren»

Selv om noen evangeliske kristne er tydelige på at tidshusholdningslæren er den rette, oppsto den sent. Den ble til på 1830-tallet og utviklet frem til 1900-tallet, forklarer Salvesen.

– Dersom dette er det rette synet, er det egentlig litt rart at tidshusholdningslæren skulle dukke opp først på 1830-tallet, da den dominerende delen av kirkas historie ikke har sett dette.

Ifølge læren har Gud to folk – Israel og menigheten, og disse må ikke sammenblandes. De bibelske profetiene til Israel, har ikke blitt overført til kirken, men gjelder fortsatt.

Finn-Arne Lauvås: Har da Gud forkastet sitt folk? Nei, langt derifra!

Ifølge dette synet skal profetiene også tolkes bokstavelig og de skal oppfylles en gang i fremtiden. Mange vil peke på at flere av dem også oppfylles i vår tid, blant annet med opprettelsen av den Israelske staten i 1948.

Klassisk endetidslære er truet

Tre tidshorisonter

– Det er klokt å ha flere tanker i hodet samtidig, sier teologen.

I møtet med bibeltekstene, finner vi tre ulike tidshorisonter. Dette forkludrer og kompliserer bildet, mener han.

På den ene siden er det flere tekster som klart knyttes opp til Jesu samtid og tempelets fall i år 70. Markusevangeliet kapittel 13 er et eksempel på dette.

Noen andre tekster omhandler noe som skjer nå, til enhver tid. Guds rike snakkes om som noe som allerede er kommet, selv om det fortsatt forventes en endelig realisering i fremtiden.

Til slutt er det andre tekster som er klart fremtidige, og som vanskelig kan tenkes oppfylt, forklarer han.

– Teksten kan være fortid, nåtid og fremtid. Det er ikke alltid like lett å fortolke dette entydig, sier Salvesen og kommer samtidig med en oppfordring:

– Her bør vi lytte til mottoet: Enhet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt! Det sentrale er vel uttrykt i den apostoliske trosbekjennelse.