Ephraim (42) er pastor i verdens farligste by for kristne – har mistet flere hundre medlemmer

Mer enn 5000 kristne ble drept for sin tro i Nigeria i fjor.

De aller fleste mistet livet i områdene rundt byen Kaduna, nord i Nigeria.

Her bor Ephraim A.B. Pama (42) sammen med kone og barn.

Han har selv erfart hvordan hundrevis av menighetsmedlemmer har blitt tatt av dage.

Jihadistiske grupper dreper, lemlester, voldtar og kidnapper mot løsepenger og tvinger kvinner til sexslaveri, ifølge en rapport fra World Watch List.

Kaduna er kanskje verdens farligste by for kristne.

– Griser spiste menneskekjøtt

Dagen møter Pama i Bergen. Han sitter rolig og tilbakelent i en blå stol i Bergen Indremisjon sine lokaler i sentrum.

I disse dager er pastoren på besøk i Norge for å fortelle om livet i det som for mange kan fortone seg som helvetes forgård.

Pama vokste opp med en far som var lærer og en mor som døde da han var fire år gammel. Allerede da var det konflikter mellom kristne og muslimer i området.

– Jeg husker at jeg så griser spise menneskekjøttet fra døde kropper som lå på bakken, forteller Pama.

Han minnes at barna ikke fikk gå ut da militser kom forbi.

– Vi kjempet en krig

Forfølgelsen gikk begge veier.

I områder hvor kristne var dominant, utførte de drap på muslimer. I områder hvor muslimer var dominant, utførte disse drap på kristne.

– Vi kjempet en krig, sier Pama.

Han var selv en del av det.

– Jeg husker at jeg samlet steiner til de eldre guttene, slik at de kunne kaste dem på muslimske grupper, forteller han.

Samtidig som konfliktene pågikk, vokste det en tanke hos den unge Pama.

Han ønsket å forkynne evangeliet. Allerede i sjuårsalderen begynte han å holde sine egne prekener på gutterommet.

– Jeg tok opp talene mine på en kassettspiller og spilte de av for pappa, minnes Pama.

Da han var 15 år gammel, begynte han å forkynne på skolen der han gikk.

– Jeg fikk i oppgave å vekke de som bodde på skolens internat, og da holdt jeg korte prekener for dem, forteller Pama.

Møtte motstand hjemme

Etter hvert kjente den gryende predikanten på en økende trang til å studere teologi og bli pastor.

– Men da jeg nevnte det for pappa, var han imot det.

Pama var nemlig den eldste gutten i søskenflokken. Og med det, fulgte det ansvar. I Nigeria er det den eldste sønnen som bærer familienavnet videre.

Faren ønsket derfor at eldstesønnen hans skulle bo i nærheten og se til familien.

Dette var vanskelig, hvis han skulle bli pastor i Evangelical Church Winning All (ECWA), som familien tilhørte.

– I kirkesamfunnet vårt blir pastorene flyttet fra sted til sted.

Etter mye fram og tilbake, og det Pama beskriver som «tegn fra Gud», ble faren overbevist om at det var Guds vilje at eldstesønnen skulle bli pastor.

Må lære av erfaring

Da Pama var 20 år gammel, begynte han å studere teologi, som er en fireårig utdannelse i Nigeria.

Studiene foregikk sørvest i landet.

Men her hadde man lite kunnskap om de kraftige forfølgelsene som kristne nord i landet måtte tåle.

– De hadde ingen erfaring med dette. De hadde aldri sett kristne bli forfulgt på den måten, så vi lærte ingenting om hvordan vi skulle håndtere forfølgelse. Det eneste vi lærte var at vi skulle elske våre fiender.

– Så hvor har du lært deg hva du skal gjøre som pastor under slik forfølgelse?

– Av erfaring, svarer Pama.

Må være veldig forsiktig

Da den unge pastoren flyttet tilbake til Kaduna i 2015, måtte han lære seg å takle et liv i konstant fare.

– Hvis du er på feil sted til feil tid, så kan det gå galt.

Han visste også at rollen som pastor var spesielt utsatt.

– Når militser kommer til kirken, ber de gjerne om å få vite hvem som er pastor. Når alle medlemmene ligger på gulvet, er det du som må reise deg, sier han og fortsetter:

– Som pastor må man derfor være veldig forsiktig og nesten teknisk på hva man gjør hvor til enhver tid. Alle i menigheten stoler på at du skal ta kloke avgjørelser.

Han forteller at militser ofte vil ta pastoren og etterlate menigheten uten sin leder.

– Livet er i fare

Men kunnskapen om å unnslippe døden er ferskvare.

– En strategi kan fungere den ene dagen, men ikke den andre. Vi diskuterer hele tiden hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gå fram.

I kirkesamfunnet hvor Pama er pastor, sitter de eldste på plattformen.

– I en periode satt vi oss sammen med resten av forsamlingen fordi det var tryggere. Men nå har vi fått beskjed om at vi skal sitte på plattformen igjen.

Under gudstjenesten må menigheten derfor ha vakter med våpen som passer på.

– Har livet ditt vært i fare?

– Ja, det har skjedd mange ganger. Generelt er livet i fare. Så vi har en veldig høy grad av bevissthet om sikkerhet.

Han forteller om tilfeller der han så vidt unnslapp militser som kidnappet folk langs veien han reiste.

– Forfølges politisk

Mens forfølgelsen under oppveksten mest handlet om drap og kidnappinger, har den nå blitt mer komplisert.

Nord-Nigeria er et segregert samfunn hvor kristne er samlet i noen områder, muslimer i andre.

– Nå forfølges vi både politisk, sosialt og på alle områder, sier Pama.

Det skjer gjennom en grov forskjellsbehandling, ifølge pastoren.

– Mine barn får ikke tilgang til de samme medisinene som muslimene, fordi vi er kristne. Vi får ikke de sammen pengene til veier, vi har dårligere sykehus og barna på skolen må sitte på gulvet. Hvis vi skal få de samme godene, må vi endre navn og religion, forteller han.

Har vakthund

Pama er pastor for rundt fire hundre medlemmer i den lokale menigheten, forteller han. I tillegg har han tilsyn med over 3.000 medlemmer i kirkesamfunnet.

– Vi har mistet flere hundre menighetsmedlemmer. Vi har ikke oversikt over alle, sier 42-åringen.

Han har sett foreldre miste sine barn, og barn miste sine foreldre.

– Det er smertefullt. Man føler med de som mister noen.

Selv er han far for fire barn og tre adoptivbarn. Familien bor i et hus som ligger vegg i vegg med kirken og fungerer som en slags prestebolig.

Denne er spesielt utsatt, da det er åpenbart at det er pastoren som bor der.

– Hvilke sikkerhetstiltak har du?

– Jeg har en hund som bjeffer hvis noen kommer på natten, sier Pama.

– Angrer ikke

Han velger å ikke dvele ved historiene om personer som mister sine kjære.

– Som far er det lett å bli redd for egne barn, men jeg velger å stole på Gud. Jeg bekymrer meg ikke for ting jeg ikke kan kontrollere, men gir frykten til Gud. Han tar hånd om min familie.

Selv om Pama har valgt å bo i Kaduna, håper han at barna skal få oppleve å bo i et mindre fiendtlig miljø.

– Jeg håper at de forlater landet og flytter, kanskje til Norge, hvor de kan få en bedre utdannelse og oppfylle drømmene sine.

– Hva med deg selv, kommer du til å flytte?

– Nei. Å bo her er en del av livet jeg har valgt. Jeg angrer ikke på valget mitt. Så vet jeg at det finnes et bedre sted, nemlig himmelen. Å leve er Kristus, å dø er en vinning, sier Pama.

Oppfordring til norske kristne

– Norske kristne opplever ikke forfølgelse som du forteller om. Men mange unge forteller at de synes det er vanskelig å være åpen med troen sin, i frykt for utestengelse og tap av karrieremuligheter. Hva vil du si til dem?

– Jeg vil råde dem til å stå fast. De vil oppleve trykk og utfordringene mot den kristne troen. Bibelen har aldri lovet at livet som kristen skal være enkelt. Vi vil møte forfølgelse og fristelser, men vi skal være ved godt mot for Jesus har overvunnet verden.

– Vi må stå imot ondskapen og stå fast. Vår frelser Jesus Kristus ble selv forfulgt og døde for oss, så vi må følge i hans fotspor.