Et bilde gjorde det enklere for dem å vente med sex

– Vi har flust med sånne i kjelleren, sier Marie Helene Høyberg (39).

Hun drar frem en bunke med bryllupsinvitasjoner fra vesken og legger på bordet foran seg.

Dagen møter henne og mannen, Ole Andreas Høyberg (42), på arbeidsplassen hennes i Ålesund sentrum.

I en ny podkast-serie snakker Dagen med unge mennesker om sex. Hvor setter de grensene for sex før ekteskapet? Hvilken undervisning har de fått?

Og er det mulig å snakke om avholdenhet uten å påføre mennesker skam?

«Det brenner»

Forsiden av innbydelsen er et bilde av de to som står vendt mot hverandre i solnedgangen. Strålene fra solen treffer underlivet på dem begge. «Let's hurry and get married. It's burning down there», står det på kortet («La oss skynde oss og bli gift. Det brenner der nede»).

I 2012 hang innbydelsen på kjøleskapene til nærmeste familie, venner og besteforeldre.

Ole Andreas ler godt:

– Det var ikke meningen at bildet skulle bli slik. På forlovelsesdagen vår stilte vi oss bare opp på en paviljong og spurte om noen kunne fotografere oss.

– Sola traff jo helt fantastisk, sier Marie Helene og ler hun også.

I «Dagen podkast» kan du høre de Marie Helene og Ole Andreas fortelle om samlivet:

– Delte ærlig om livet

Marie Helene og Ole Andreas traff hverandre i Kristiansand da de var studenter i samme by. De møttes igjen i Oslo da de begge hadde flyttet til byen, og de utvekslet telefonnumre. Året etter inviterte hun ham på fest, og han svarte med å be henne ut på date.

Marie Helene husker at hun var begeistret: Hun skulle på middag med en kristen gutt som hadde gode verdier. Dessuten opplevde hun ham som selvsikker. Det var et pluss.

– Under middagen delte vi ærlig om livet. Vi lo og gråt.

Livsglede

Ole Andreas likte spontaniteten til Marie Helene og den boblende livsgleden.

– Jeg har ro, men det kan bli for mye stillstand. At du hadde «drive» gjorde noe med fremdriften. Det påvirker meg fremdeles til å ta valg som jeg ellers ville ha brukt lang til på. Du oppmuntrer meg til å følge hjertet mitt, sier han.

Lærte om identitet og egenverd

De begynte å treffes og besøkte hverandres menigheter.

Ekteparet kan ikke huske at sex og samliv var et tema i miljøene de gikk i. Ole Andreas hadde imidlertid hørt undervisning på bedehuset på Emblem på Sunnmøre da han var ungdom. Det hadde gitt ham et trygt standpunkt.

Marie Helene hadde på sin side tatt en disippeltreningsskole i regi av Ungdom i Oppdrag hvor hun hadde lært om identitet og egenverd.

– For min reise i seksualiteten var det viktig. Jeg var trygg i meg selv og trengte ikke å hente bekreftelse fra andre, sier hun.

Overga forholdet til Gud

Etter å ha vært kjærester i nesten ett år, dro de til USA sammen. Der skulle de feire jubileet. Det lå i kortene at Ole Andreas kom til å fri.

Marie Helene hadde sett for seg det perfekte tidspunktet på ettårsdagen og ble skuffet da det ikke ble noe frieri.

Hun ba: «Kjære Gud, nå gir jeg forholdet vårt til deg. Du vet hva som er det beste for meg og Ole Andreas.»

Dagen etter fridde han.

Hun husker fortsatt ordene han innledet med: «Marie Helene, uansett hvor jeg er i verden, er jeg hjemme når jeg er sammen med deg».

Gave

Ole Andreas forteller at det som traff ham mest i undervisningen hjemme på bedehuset, var at sex kunne være en av de største gavene en gir til en person.

– En venter med å dele det mest intime med den en gifter seg med, sier han, og skyter inn at han har vokst opp med to søstre som han har sett kjærlighetsfilmer med.

– Jeg er en romantiker. Jeg ville vente, sier han og smiler.

Flørtet litt

For Marie Helene var det viktig at Ole Andreas så henne slik som hun var.

– Det hjalp meg til å vente med sex og være trygg i det.

Hun hadde vært mer på byen enn han og flørtet litt. Det var jakten på bekreftelse og identitet som drev henne da, tror hun.

– Finne balanse sammen

Ingen av dem husker nøyaktig når de begynte å snakke om idealene sine og grensene for hvor langt de skulle gå.

– Men alt den første middagen delte vi hjerte til hjerte. Det var ikke mye snikksnakk om været. Vi delte tro og liv. Forbindelsen mellom oss var slik at vi tidlig kunne være åpne med hverandre, sier Ole Andreas.

Marie Helene nikker.

– Det var viktig for meg at vi skulle finne vår balanse sammen, og at vi respekterte hverandre og grensene våre.

Stanset hverandre

Selv om de reiste mye, gikk det greit å vente med sex, sier de.

– Man blir jo godt kjent ved bare å være uten sminke sammen med noen. For meg var det nesten like sårbart som å være naken, sier Marie Helene.

Når paret ble revet med, var det alltid en av dem som stanset den andre. Likevel opplevde de at de kom hverandre nær.

– Da er butikken åpen

Ole Andreas snakket med vennene sine om avholdenhet og sex i kjæreste- og forlovelsestiden. Mange av dem var ikke-kristne.

– De forstod ikke helt valget, men det ble en del latter ut av det, sier han og viser til bryllupsinnbydelsene.

– Vi valgte å bruke humor.

Marie Helene skyter inn:

– I bryllupstalen sa jeg: «Da er butikken åpen».

Hun ler godt.

– «Sexy og flott mann»

Bryllupsfesten var fantastisk, synes hun. Gullklokken som hun hadde på seg var arvegods og stanset rundt midnatt. Hun husker at venninnene hennes trippet og ventet på at brudeparet skulle gå.

– De sa: «Hallo! Det er bryllupsnatten!», sier hun og ler ved minnet.

Hun husker godt at hun så bort på brudgommen sin.

– Han hadde hvit skjorte på og jeg tenkte: «Nå skjer det. For en sexy og flott mann jeg har fått meg! Dette kommer til å bli kjempegøy!»

– Å være tro mot seg selv

Ole Andreas kjenner mange kristne som ikke har ventet med sex til ekteskapet og mener at valget ikke er livsavgjørende. For ham var det imidlertid viktig.

– Det handler om å være tro mot seg selv. Å ha sex utenfor ekteskapets trygge rammer føltes unaturlig for meg.

Han vender seg mot Marie Helene.

– Jo mer jeg ble kjent med deg, jo mer lyst fikk jeg til å gå lenger. Helt på slutten, da vi hadde bryllupsdatoen, var det vanskeligere å vente.

– Men da hjalp det å gjøre den morsomme greia der, skyter Marie Helene inn og trommer på bryllupsinnbydelsen som ligger på bordet.

– Vi hadde gått hardt ut, og innbydelsen hang på vårt eget kjøleskap.

Et tempel for Den hellige ånd

Teologi motiverte også paret til å vente, sier de. Ole Andreas viser til sex som en paktinngåelse i jødisk kontekst, mens Marie Helene peker på ordene til Paulus om at kroppen er et tempel for Den hellige ånd.

– Gud har en plan for oss. Det står at «I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er Herren som styrer skrittene hans», siterer Marie Helene.

Hun forteller at hun har bedt til Gud i møte med fristelser.

– Kløner litt

Nå har de vært gift i snart ti år og kan evaluere hva valget har betydd for dem. Begge peker på tryggheten som omslutter relasjonen.

– Sex er spennende, og det blir bare bedre og bedre med årene. Man slapper mer, sier Ole Andreas.

– I starten kløner man litt. En blir hele tiden bedre kjent og mer trygg på å formidle hva man liker og ikke liker, sier Marie Helene.

Intim på en fri måte

Ole Andreas sin største frykt knyttet til å gifte seg med en kristen jente, var at hun skulle vise seg å være kjedelig og ikke våge å være intim på en fri måte.

– Jeg har følt en enorm lettelse over det. Samtidig følger vi hverandre og er på en reise sammen, sier han.

Marie Helene synes det er dumt om noen skulle tenke på sex som synd.

– Det er det jo ikke! Sex er noe av det fineste Gud har skapt. Vi passer sammen for å reprodusere oss. Det er bare rammene rundt som kan være syndige, sier hun.

– Må vise nåde

I ungdomstiden gjorde Marie Helene noen erfaringer som hun gjerne skulle ha vært foruten.

– Å klare å tilgi seg selv når en opplever at en har trådt feil, er viktig. Jeg hadde ikke samleie, men følte likevel at jeg tråkket over. Vi må vise nåde mot oss selv, be om tilgivelse og få en ny start. Slik kan vi nærme oss andre på nytt.

– Utenfor komfortsonen

Å vente med sex er et tabu-tema for mange. Marie Helene og Ole Andreas har valgt å dele sin historie.

– Å dele ærlig fra livet tiltaler oss. Om ikke tematikken er tabu, så er det i hvert fall utenfor komfortsonen å prate om dette. Samtidig er det desto viktigere at vi gjør det, sier Marie Helene.

Vi er interessert i din tilbakemelding. Og kanskje har du en historie å dele? Ta kontakt med journalist Birgit Opheim på e-post: birgit@dagen.no eller journalist Johanna Hundvin Almelid på johanna@dagen.no