Soloppgangen males i sterke farger i salmen «Som den gylne sol frembryter».

Et fyrverkeri av en påskesalme

Etter langfredags nattsvarte mørke slår det gnister når solen bryter gjennom på påskedag.

Publisert Sist oppdatert

Påsken er over og hverdagen er tilbake, men ifølge kirkeåret er vi fremdeles i påsketiden. Ingen grunn til å slutte å synge påskesalmer, med andre ord.

«Som den gylne sol frembryter» er en av disse jublende påskesalmene, som egentlig kan synges like godt hele året. For gleden og takknemligheten over frelsen lar seg ikke begrense til de få ukene mellom påske og pinse.

Med sterke språklige bilder beskriver salmen den voldsomme kontrasten mellom mørke og lys, mellom død og liv.

Den hyller den triumferende Kristus, seierherren og himmelhelten, beskriver kampen mot de mørke maktene og forteller med jubel hva seieren betyr for den som tror.

Soloppgangen

Første vers tar utgangspunkt i bibelteksten om da Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome hadde kjøpt velluktende oljer for å gå og salve Jesu kropp: «Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp», leser vi i Markus 16,2.

«Det var i soloppgangen at en engel fortalte kvinnene at Jesus var stått opp fra de døde. Det har inspirert Thomas Kingo til å ta utgangspunkt i soloppgangen i denne påskedagssalmen», skriver Vidar Kristensen i boken «Stevnemøte med Salmeboka» fra 2019.

Han fortsetter: «Soloppgangen males med sterke farger. Strålene sprenger seg gjennom et svart skydekke og tvinger nattemørket bort. Slik sprenger også Jesus vei gjennom død og grav, og går levende i møte med morgenrøden. Den nye dagen og det nye livet seirer samtidig.»

Som den gylne sol frembryter

gjennom den kullsorte sky

og sin stråleglans utskyter,

så at natt og mulm må fly,

så min Jesus av sin grav

og det dype dødens hav

oppstod ærefull av døde

i mot påskemorgen røde.

Takknemlighet

Vers 2 uttrykker dyp takknemlighet over at Jesus seiret over døden. Så stor er denne takknemligheten at salmedikteren erkjenner at ingen egentlig kan finne ord som er dekkende:

2. Takk, du store seierherre,

takk du livets himmelhelt,

som ei døden kunne sperre

i det helvedmørke telt!

Takk fordi at opp du stod

og fikk døden under fot!

Ingen tunge kan den glede

med tilbørlig lovsang kvede.

Seierspalmer

De neste versene fortsetter å male ut kontrastene mellom det vi er frelst fra og håpet som knyttes til det vi er frelst til: En dag skal vi, fordi Jesus sto opp fra de døde, «seiers palmer bære»:

4. Synd og død og alle pile

som av Satan skytes kan,

ligger brutt der du fikk hvile

hist i gravens mørke land.

Der begrov du dem og gav

meg en sikker trøstestav

så ved din oppreisnings ære

jeg skal seiers palmer bære.

Syvdobbel takk

I Nytt norsk salmeleksikon har ti vers av den gamle Kingo-salmen fått plass. Syv av dem er med i Norsk salmebok fra 2013.

Det siste verset blir ofte brukt alene, som avslutningsvers i gudstjenester. Dette verset uttrykker en syvdobbel takk til Jesus:

7. Takk for all din fødsels glede,

takk for alt ditt guddomsord,

takk for dåpens hellig væte,

takk for nåden på ditt bord!

Takk for dødens bitre ve,

takk for din oppstandelse,

takk for himlen du har inne,

der skal jeg deg se og finne.

I Norsk salmebok blir salmen presentert med to melodiforslag. Den ene er en norsk folketone fra Romsdalen, som noen vil kjenne igjen fra Henning Sommerros arrangement av salmen på platen «Av moll er du komen – til dur skal du bli» fra 1978. Her gjorde SKRUK og Vårsøg en mektig innspilling av denne salmen. De formidlet påskens drama med korsang, pauker og orgel på en måte som er til å få gåsehud av.

Powered by Labrador CMS