| Prekenhåndboka
Et lysunder for åndelig mørklagte
BLINDFØDTE: Den blindfødtes konstante liv i mørket er representativt for oss alle. I åndelig forstand lever vi alle i arvesyndens nattemørke. Bare Jesus har det sanne frelsende lyset, skriver Odd Sverre Hove.
Adobe Stock
Søndagsteksten handler om hvordan Jesus helbreder en mann som har vært blind helt siden fødselen. Hos Johannes er slike hendelser ikke bare undere, men også tegn (= undere som identifiserer Jesus som sann Gud). Derfor innbyr teksten oss til å tenke at vi alle er åndelig blindfødte, mørkets barn (les: vi har arvesynd med totalt syndeforderv). Men Jesus er verdens lys og han kan frelse oss ut av denne verdens syndemørke.
Ifølge Joh 7,1ff dro Jesus til Jerusalem under Løvhyttefesten (hebr: «succot»). Succot feires blant annet med en fullmåne-nattfest med fakler og bål. Og da ropte Jesus i 8,12 at han var «verdens lys». I vers 1 nedenfor får vi så følelsen av fremdeles å være i Jerusalem under succot. Temaene lys-mørke og blind-seende passer godt i løvhyttefest-sammenhengen.
Slik innleder apostelen Johannes beretningen om Jesu møte med en blindfødt mann:
