Ett spørsmål tar motet fra mange kristne. Her er pastorens beste svar

Intervjuet ble først publisert i 2019. Vi tar det fram igjen til glede for nye lesere.

Gjennom en lang karriere som pastor og forkynner har Oddvar Søvik sett ett spørsmål tilta i styrke: Hvilke grunner har kristne egentlig for å tro det de tror?

Bakteppet er et stadig mer sekulært Norge, en økende opposisjon til kristen innflytelse og en ny, pluralistisk religionsdebatt. Sannhetene har blitt flere, og med det har troen på én sannhet bleknet.

– Det er dessuten en falsk toleransetenkning ute og går. Du har din tro, jeg har min tro, alt er like godt. Men da ender vi opp med flertallets diktatur, der samfunnet egentlig bare aksepterer det som flertallet holder for sant, sier Søvik, som nylig gav ut boka «Derfor tror jeg».

– Jeg brenner veldig for at kristne mennesker må bli utrustet til å dele sin tro med frimodighet. Skal vi nå ut med evangeliet, nytter det ikke å arrangere flere møter. Ufrelste kommer ikke dit. Vi må gå til dem og møte dem på deres egen banehalvdel.

Boller og bønn

Det vakte både oppsikt og munterhet da Dagen nylig fortalte at et skolelag på Tonstad fikk bollenekt. Et foreldrepar klaget på forkynnelse i skolen, og resultatet ble en oppfordring om å tone ned bruken av duftende bakverk på skolelagssamlingene.

– Mange forfekter i dag en nøytral skole, som om det er mulig. Det å ikke ta et standpunkt er også et standpunkt. Så er det tanken om at alle religioner er like gode. I et slikt miljø er det kanskje ikke rart om frimodigheten mangler.

Begrunne

Men han mener også at vi må ta noe av skylden selv. Det har skortet på undervisning, særlig om trosforsvar i kristne forsamlinger.

– Vi skal vite hva vi tror og hvem vi tror på, men i dag må vi også snakke om hvorfor vi tror. Om vi ikke kan begrunne at det vi tror på er sant, vil vi lett miste frimodigheten. Det er hovedgrunnen til at jeg har skrevet denne boka, som er preget av spørsmål jeg har møtt i samtale med unge mennesker. Jeg merker at de blir veldig takknemlige når jeg er ute og snakker om disse temaene.

Økt behov

Hvorfor skal man ikke holde seg til bibeltimer og katekisme? Må man egentlig beflitte seg på å sammenligne kristendommen med islam og buddhisme, for ikke å si ateisme? Fører det ikke bare til kverulering og intellektualisme?

Søvik mener behovet er helt annerledes i dag enn for 40-50 år siden.

– Før var det mer eller mindre akseptert at Gud fantes og at Jesus Kristus var den han gav seg ut for å være. Det pluralistiske samfunnet gjør at behovet er større, men også at interessen øker, sier han og viser til den årlige Veritas-konferansen ved Bibelskolen i Grimstad som i fjor hadde 650 påmeldte og bortimot det dobbelte antallet var innom møtene i løpet av helgen.

Dét spørsmålet

Denne avisen har ofte vært åsted for intense debatter over tema som evolusjon, skapelse og universets tilblivelse. Søvik mener det er all grunn til å vie temaet oppmerksomhet, noe han også gjør i sin nye bok. Unge mennesker sliter i møte med evolusjonslæren, sier han.

Men han angriper ikke nødvendigvis den vitenskapelige teorien eller arbeidsmåten som har ført frem til den. Vitenskapen arbeider med spørsmålene hvordan og når. Den kan ikke svare på hvorfor og hvem som står bak det hele.

Det er snarere konklusjonene som trekkes når funnene skal kommuniseres, han er kritisk til. Overgangen fra harde vitenskaper som evolusjonsbiologi eller kosmologi til forskningsformidling og læreverk blir noen ganger preget av ateistiske eller agnostiske konklusjoner.

– Jeg er ikke motstander av vitenskap, men av scientisme eller vitenskapstro. Det krever mye tro å hevde at universet har oppstått av seg selv.

Troverdighet

Den såkalte fininnstillingen av universet og jordens unike egnethet for menneskelig liv er noen av de sterkeste argumentene for gudstro, mener han.

– Vi har en så utrolig nøye tilpasset jord og et sånt fantastisk design fra mikronivå til makronivå. Det gjør det nærliggende å tro at det står en designer bak, og jeg mener man kan hevde det med stor intellektuell troverdighet.

Han mener at den såkalte Intelligent Design-bevegelsen har vokst seg ganske sterke og overbevisende, og at de ikke lenger bør beskyldes for å være kvasivitenskapelige eller at det er forkledd kreasjonisme.

Gammel jord

Å plassere seg i debatten om evolusjon og skapelse kan noen ganger være krevende. Søvik tror ikke at jorden er så ung som 6.000-10.000 år, slik såkalte ungjord-kreasjonister hevder.

– Jeg tror at de fleste kristne innser at jorden er mye eldre enn 6.000 år. Alt tyder på at den er mye eldre, og det er misforstått bibeltroskap å kjempe for et slikt syn. Men det er mye i skapelsesberetningen som sammenfaller med hvordan vitenskapen mener at livet har utviklet seg på jorden.

Han legger ikke skjul på at det fortsatt kan være vanskelig å finne svar på alle spørsmål knyttet til livet før syndefallet og det vi vet om hvordan liv blir til og utvikler seg. Han prøver i boka å være personlig og ærlig med sin tro.

Tilbakeskuende

Hva så med Bibelens urhistorie? Disse elleve første kapitlene der alt blir til, der guder får barn med mennesker og der hele jorden oversvømmes?

– Jeg kaller Urhistorien for en tilbakeskuende profeti. En profeti ser kanskje bare toppene, og ikke hvor lange dalene er. Likevel tror jeg det er historisk gehalt i det som berettes. Jeg tror det var et første menneskepar og at Noa har levd. Jeg tror vel helst at det var en stor lokal oversvømmelse, men må innrømme at jeg ikke har kommet til rette med akkurat dette. Det er en del som tyder på omfattende oversvømmelser over hele verden.

Ærlighet

– Er det greit å kunne være usikker i slike spørsmål?

– I en apologetisk samtale tror jeg det er viktig å kunne si at «dette tror jeg» og «dette kan jeg ikke svare helt på» når en ikke helt har oversikten. Hvis vi sier noe vi ikke helt har dekning for, kan vi bli tatt i uærlighet.

– Jeg har sett det som viktig å gi folk trygghet til å tro på Bibelen. Husk at på 2.000 år er det ingen som har kunnet få kristendommen til å vakle. Mye av det vi opplever i dag skyldes manglende tillit til Guds ord. Det er viktig å si hvilken enestående stilling Bibelen har og hva som er hensikten og målsetningen med den.

Evangeliet

Den erfarne pastoren sier at hensikten med boka er ikke primært å angripe ateismen. Det han vil er å skape frimodig visshet hos kristne på egen tro og frimodighet til å vitne om sin tro til andre.

– Jeg sammenligner apologetikk med veirydding eller pløying. Du må rydde vekk en del hindringer for evangeliet og pløye opp litt hardtrampet jord. Kanskje også bygge noen broer over enkelte intellektuelle hindringer. Når man har gjort den jobben kan mennesker være mottakelige for evangeliet. Dypest sett er dette derfor en bok om evangelisering, sier han.

– Det er ikke nok å tro at det som Bibelen lærer er sant. Frelsende tro er å tro på Jesus. Det vil si å betro seg til Jesus med hele livet for hele livet. Derfor har jeg til slutt også med et personlig vitnesbyrd om hvordan jeg kom til tro og en veiledning om hvordan man kan komme til tro.

Midt i smerten

Det finnes noen spørsmål som stikker dypere og sitter hardere i. På besøk i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau har han følt det ondes problem rope fra alle vegger. Også her hjemme har han opplevd smerten ved uforklarlig lidelse.

– Jeg tenker for eksempel på en ung, kristen jente som ble voldtatt og drept. Hvor var Gud i slike situasjoner? Kunne han ikke ha stoppet det? Slike tragedier har gjort det tankemessig vanskelig å tro. Jeg hadde også en kone som var syk i 25 år. Hun ble ikke helbredet selv om vi ofte ba for henne.

Ingen forklaring

– Hvordan har du funnet en vei i alt dette?

– Jeg kan vel ikke gi en tankemessig forklaring. Mitt svar ligger mer på det sjelesørgeriske planet. Midt i smerten har jeg opplevd Guds nærhet og Guds trøst i vissheten om at Jesus er prøvd i alt.

Samtidig har det for eksempel vært viktig å rydde i dette med Guds allmakt. At Gud har all makt betyr ikke at han har all makt som finnes, men at han har makt over alt. Han har den høyeste makt, eller autoritet.

– Men det er også en ond makt som skaper mye krøll og dypest sett skyldes mye av elendigheten at vi mennesker har fått fri vilje. Men, det løser jo ikke problemet med naturkatastrofer.

– Jeg har erfart så mange bønnhørelser at det å tvile på Guds eksistens og at Jesus er den samme i dag, ville være intellektuelt umulig. Da måtte jeg fornektet en rekke opplevelser som har bekreftet at det er sant. Det finnes spørsmål som min lille forstand ikke makter å forstå. Men jeg forstår mer enn nok til å være frimodig i min tro på at Gud finnes, at Jesus er den han gav seg ut for å være og at Bibelen er troverdig.

Lot seg ta på

For Søvik er tryggheten i troen viktig i den apologetiske tilnærmingen til andre. Han ser ingen grunn til å være beskjeden eller redd i møte med ikke-kristne. Det aller beste argumentet for kristen tro er ifølge ham troen på Jesus Kristus.

Jesu liv gir mennesker et helt unikt innblikk i hvem Gud her, mener han.

– Han kom inn i vår tilværelse og lot seg høre, se og ta på. Dette ble skrevet ned slik at vi faktisk vet mye om hvordan Gud er. Så kan en spørre om Jesus var en svindler, sinnsyk, en sagnfigur eller om han faktisk er sannheten. Det beste beviset på det siste er oppstandelsen fra de døde, som også er godt bevitnet.

I tillegg til de bibelske vitnene har vi fått en utenom-bibelsk bekreftelse på evangelienes sannhet ved forskningen på Likkledet i Torino, sier Søvik som også har vært opptatt av dette i en årrekke.