Etterlyser kvinnene i barnebibler

Menn får skinne på kvinners bekostning, mener forsker.

Publisert Sist oppdatert

Kveldstid er beste sendetid for barnebibelen i mange hjem. Men de fargerike biblene inneholder forenklede versjoner av et ørlite knippe av Bibelens mangfold av historier. Mens bibelbøkene er utvalgt gjennom århundrer med debatt og prosess, så foregår barnebiblenes tilblivelse mer i det stille.

Da Ingunn Aadland kom til IKO–Kirkelig pedagogisk senter for tre år siden, ble dette et viktig område for forskeren.

– Hvilken bibel er det vi reproduserer i barnebibler, spør hun.

FORSKER: Etter at hun startet i IKO har Ingunn Aadland forsket på barnebibler og måten kvinner fremstilles på.

Kvinnene forsvinner

De ubestridte hovedpersonene i evangeliene er Jesus og hans disipler, som alle er menn. Eller, slik kan det i hvert fall fremstå. Den som kan sin bibel vil selvsagt vite at det i følge Lukas var flere kvinner som også fulgte Jesus. Om fortellingene om disse er underrepresentert i evangeliene så er de enda mer bortgjemte i barnebibler, forteller Aadland.

– Når man lager en barnebibel så skjer det jo en forenkling. Man koker ned til en kjerne og velger ut det man tenker er viktigst. Da er det påfallende at kvinner så lett forsvinner ut.

Syndige skikkelser

I tillegg til at kvinnene er i tallmessig mindretall kommer det at noen av de mest populære bibelhistoriene fremstiller kvinner som syndere. Tenk på Johannes-fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd eller Lukas sin gjengivelse av kvinnen som vasket Jesu føtter.

– Det er gjerne disse fortellingene vi tyr til når vi skal vise eksempler på Guds nåde og tilgivelse. Effekten av dette er at kvinnerollen blir forbundet med det syndige, tror Aadland, som presiserer at hun ikke mener at man skal sensurere bort disse fortellingene.

– Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd er jo en fantastisk fortelling om Guds nåde. Problemet er både at kvinner er overrepresentert som syndere i bibelformidlingen, og at vårt vanlige utvalg inneholder for få eksempler på kvinner som ikke er i denne posisjonen, sier hun.

– Hadde vi oftere fremstilt Bibelens navngitte kvinner, som Maria Magdalena og Marta og Maria, så hadde det ikke gjort så mye at vi også hørte om den samaritanske kvinnen ved brønnen, som hadde hatt fem menn.

Leser inn

I sin doktorgradsavhandling studerte Aadland de berømte Dødehavsrullene og samfunnet rundt Qumran som produserte og bevarte disse tekstene. En del av hennes prosjekt ble å se på hvordan forskere har klassifisert og lest en bestemt og nokså fragmentarisk tekst fra Dødehavsrullene.

Hva gjorde forskerne for å tolke hullene i teksten, altså den teksten som manglet? Jo, den fragmenterte teksten ble tolket i lys av annen litteratur fra samme sjanger. Slik blir forskernes sjangerforståelse avgjørende for hva de mente sto i teksten.

Men forskerne er ikke alene om å lese inn saker og ting i teksten, mener Aadland.

QUMRAN: I sin doktorgradsavhandling studerte Aadland de berømte Dødehavsrullene og samfunnet rundt Qumran.

Kulturell bibel

Når man snakker om Bibelen så har man gjerne en idé om hva den er og hva den inneholder. I ulike miljø og kulturer er det bildet nokså ulikt, men likevel er det noen fortellinger som er etablert som kjernefortellinger i vår kultur. Det kaller Aadland for vår «kulturelle bibel».

– Se for eksempel på påskefortellingen. Vi tenker på den som en enhetlig fortelling. Men den fortellingen vi forholder oss til i kirke og trosopplæring er jo et utvalg fra de ulike evangeliene. Hvilke elementer vi tar med fra de ulike, preger fortellingen vi ender opp med. Det etableres en bibel i Bibelen, sier Aadland.

Hun kritiserer ikke denne praksisen, men er opptatt av å skape bevissthet om fenomenet.

– Våre kulturelle preferanser eller pedagogiske hensyn ender alltid opp med å prege vår framstilling av Bibelen. Spørsmålet er hvordan, og hvilke verdier som preger oss når vi gjør dette.

Vi redigerer

Hun eksemplifiserer ytterligere. Det finnes passasjer i Det gamle testamentet som sjelden dukker opp hverken på prekestolen eller i søndagsskolen. Avsnitt der Gud fremstilles som hevngjerrig og nærmest morderisk. Man har gjerne noen forbehold, av de beste grunner.

– Men det samme filteret kommer ikke like ofte når det er snakk om kvinner og synd. Det er vi så vant til. Vi lever tydeligvis godt med at kvinner assosieres med seksuell umoral. Tenk på kvinnen i Lukas 7, kvinnen som fikk syndene sine tilgitt. I Matteus og Markus finnes tilsvarende fortelling, om en ressurssterk kvinne som salver Jesus. Og da uten koblingen til synd. Men hvilken tekst velger vi? Jo, den om den syndige kvinnen.

Hun tenkte mye gjennom dette under metoo-debatten, da det ble klart at samfunnet har akseptert mye på vegne av kvinner. Hadde trosopplæringen på samme måte akseptert et skeivt bilde av Bibelens mange kvinneskikkelser?

Kulturendring

Forskeren tror nye tider krever nye grep. Ikke minst fordi jenter i dag er mer vant til sterke kvinneskikkelser i populærkulturen.

– Jeg tror det skaper fremmedgjøring, særlig for unge jenter. De kan tenke «Hva skal vi med Bibelen når den bare handler om sterke menn og stadig løfter fram kvinnelige prostituerte?» Da jeg vokste opp var vi vant til å speile oss i mannlige karakterer. Jeg husker at jeg kunne kjenne meg igjen i Peter. Det er vel og bra, men vi trenger også positive og gjenkjennelige kvinnelige rollemodeller.

Hun vil ikke ha en kvinne- og en mannebibel.

– I en overgang har det kanskje vært nødvendig med «kvinner i Bibelen»-bøker for å få fram at disse finnes. Men det vi trenger er barnebibler som får fram mer av mangfoldet i bibelen.

– Jeg vil ha en bibel som integrerer både kvinner og menn, både Abraham og Sara, og både Miriam og Moses.

Gode avsnitt

Mange av kvinnene er nokså statiske figurer i fortellingen, de er dem som blir tilgitt. Men det finnes også dem som får utvikle seg og som vi får bli bedre kjent med. Dem vil Aadland gjerne ha opp og frem.

– Hvilke tekster vil du anbefale?

– Martha og Maria i Lukas er en enkel og fin historie der disse to kvinnene er tydelige karakterer. Så kan en gjerne koble på det lille avsnittet om kvinner som fulgte Jesus, i Lukas 8. Fortellingen om Marta og Maria utbroderes også videre i Johannes 11 og 12. Disse søstrene er Jesus-vitner, og fortellingen om Maria som salver Jesus leder oss inn i påskefortellingen. Det synes jeg kan være et fint sted å begynne.

Powered by Labrador CMS