| Andakt

POESI: Denne lørdagen vil jeg hente fram noen Petter Dass-vers om frelsesvisshet, skriver Egil Sjaastad. Petter Dass var prest og dikter. Maleri/Foto: Anno Glomdalsmuseet, CC.4.0

Evangelisk poesi

Publisert Sist oppdatert

Jeg har et par ganger i vinter lest igjennom et av de mest oppbyggelige diktverk som er laget i Norge. Det ble skrevet av Petter Dass på slutten av 16-hundretallet. 

Diktverket gikk lenge under tittelen «Sjungende katekis». Det inneholdt nemlig hans sanger til Luthers lille katekisme

Katekismen er Luthers forklaring til viktige kristne tekster: De ti bud, trosbekjennelsen, fadervår, omtalen av dåpen, nattverden og hustavla. Denne forklaringen var altså utgangspunkt for Petter Dass da han skrev «Sjungende katakis». Her er hele 48 sanger, noen av dem har opptil 50 vers. De er også kalt katekismesangene.

Er frelsesvisshet mulig?

Denne lørdagen vil jeg hente fram noen Petter Dass-vers om frelsesvisshet

Selve ordet frelsesvisshet brukte han riktignok ikke. Men saken dukker opp i flere av sangene. Ja, den presser seg på. For Petter Dass levde i Bibelens tankeverden. Der fant han et tema som mange vegrer seg for å gå inn på: Guds vrede over synden. 

Arvesynd, vrede og straff var realiteter når han forkynte. Gud selv er både aktor og dommer i høyesterett, og da ser det ikke lyst utfor synderen. Bibelen sier: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham» (Joh 3,36). 

Hva hadde nordlands-presten å stille opp med når han var rystet av slike bibeltekster? 

Nordlandsprestens påsketrøst

La oss starte med en sang der arvesynden er et sentralt tema. Den henger ved oss i vårt innerste også etter at vi har kommet til tro. Men nå lysner det likevel. For vår Herre Jesus døde for synden:

«Tages ikke synden vekk, 

straffen er dog tagen!

Møt ei dommen nå med skrekk,

for Gud tok på seg saken.

Han kan den klarere,

ei avkreves mere!

La nå djevel, synd og død

kun lenge nok bravere!»

Formuleringene (både her og i senere sitater) virker kanskje fremmede. Men de er fulle av trøst. Våre erkefiender, djevelen, synden og døden, «braverer». De skryter av sin makt og ryster oss med tanker om fordømmelse. Men Gud har selv tatt saken – i og med sin handling med Sønnen på langfredag: 

«La Jesu kors, o menneske,

deg gå til innerst’ hjerte!

Tenk, han med blods utgytelse

har tålt Guds vredes smerte.

Alt sammen tålte han for deg,

for deg led han den smerte.»

Talsmannen i himmelen

Ja, påskens Jesus, som døde for oss, lever i dag. Han er vår forsvarsadvokat i himmelen og har selv tatt ansvaret for oss. Da er saken vår god.

«Skremmer oss synden? En talsmann vi har

hos Gud, vår Herre, som saken gjør klar.

Kristus han lever som syndene bar.»

Vi kan altså vise til «rettsoppgjøret» på Golgata:

 

«De engang avhandlede saker

man atter for retten ei drager,

ei heller i Skriften befales

at skylden skal to gang’ betales.»

«Min sak er klar!»

Temaet kommer igjen flere steder: Jesus ble ydmyket og strakt ut på korset. Hvorfor? For vår syndeskyld. Det skal vi slippe å tvile på. La like godt all diskusjon med djevelen fare!

«Er min synd så stor som sand?

Jeg tror dog min frelsermann

har den skyld klareret – alt,

og den fulle sum betalt.

Gud skje lov! Min sak er klar!

Gud skje lov! Jeg fred alt har.

Fred med Gud, som før var vred.

Fred med min samvittighet.»

Trøst ved nattverdsbordet

Den samme trøsten slår igjennom i noen frydefulle ord om nattverden. For under nattverden blir det sagt til oss: « … utøst for dere». Petter Dass lar oss dvele ved disse to hovedordene i nattverd-liturgien: For dere.

«De ord er søm og spiker,

som nagler alle hjerter fast:

At ingen synder blir forkast`

som etter Herren skriker.»

Vi nagles fast til et herlig faktum: Ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.

Frelseshåpet

Frelseshåpet hos Petter Dass begrenser seg ikke til en åndelig tilværelse i himmelen. Nei, vi skal – som NT gang på gang understreker – oppstå fra de døde. Og da skal alle som tror på Jesus, oppleve at frelsen også gjelder vår forgjengelige og dødelige kropp. Da er sykdom, aldring og dødskrefter borte:

«Rynkene skal ei Metusalem* plage,

Jakob* ei heller hans hofters skavank.

Vanføre ei på vanmektighet klage,

sådant er blevet i graven tilbake,

Lasarus* er da befriet fra stank.»

Frelsesvisshet? 

Ja. Den er knyttet til ham som døde for synden og oppsto med seier fra graven.

La dette også få være din trøst denne helgen.

– – –

* Metusalem, Noas farfar, ble svært gammel, sikkert også rynkete! (1. Mos 5,27).

* Jakob fikk en skavank i hoftene den natten han stred med Gud (1. Mos 32,25).

* Lasarus stinket for han hadde vært fire dager i graven (Joh 11,39).

Powered by Labrador CMS