Evangelisten på Vigeland: – Ingen seier uten kamp

– Jeg kunne ha skrevet bok om dette halvåret, sier han.

Dagen treffer evangelisten i Lindesneshallen på Vigeland i forbindelse med møtene som fant sted i sankthanshelgen.

– Kommer med løgn

Etter en slik helg er det ikke uvanlig at evangelisten får 200–300 meldinger, e-poster og telefoner.

– Mange takker for at en stiller seg frem, for det er jo en kamp. Det er vanvittige åndskamper, sier han.

For å utdype forteller han om tanker som kan komme etter en forkynnelse: «Hva sa du egentlig i kveld?», «Dette blir det ikke frukter av. Det er bare noe som skjer nå og vil ikke bli til noe mer.»

Evangelisten mener at han gjenkjenner djevelens stemme:

– Han kommer med løgn og vil skape splid. Han vil ødelegge for møtene på Vigeland og han vil ødelegge ekteskap og familier.

Arthur Robertsen: – Tiden er inne for å bry seg om den ene

Unik enhet

Robertsen trøster seg med at det er ingen seier uten kamp.

– Jeg har forkynt det slik: «Hvis du opplever kamp, så tror jeg du er på rett plass. Hvis du ikke kjenner motgang i kristenlivet ditt, så tror jeg ikke du er en trussel for den onde.»

Evangelisten formidler at kristne som sitter på gjerdet ikke utgjør noen trussel.

– Det er når du hopper ned og vitner for naboen og vil at Guds rike skal oppleve fremgang, at djevelen vil forsøke å stoppe deg.

Rydder misforståelser av veien

Enheten som har preget menighetene og lederskapet i forbindelse med møtehelgene opplever han som helt unik. Han tror også at den er avgjørende for at de skal lykkes med samlingene.

– Jeg har aldri opplevd maken. Vi er livredde for at den skal ødelegges av vårt eget ego eller splid.

For å beholde dialogen og rydde alle misforståelser av veien, ber evangelisten teamet om å spørre hverandre: «Hva mente du nå?», hvis noe er uklart.

Fellesskapet de erfarer minner evangelisten om forholdet mellom de første kristne som en kan lese om i Apostlenes gjerninger. Han forteller at de frivillige er blitt glade i hverandre og setter ord på det overfor hverandre.

– Det er unikt og har vært slik fra dag én.

Forvandler idrettshall til møtehall på Vigeland: – Vi samles om at folk skal få oppleve Gud

Viktig Jesus-berøring

Robertsen har hørt om et lite barn som smilte slik på skolen at læreren måtte spørre hva som hadde skjedd. Svaret rørte evangelisten:

«Pappa har tatt i mot Jesus og vi kjenner han ikke igjen».

At mennesker blir frelst, er det som gleder ham aller mest og gir ham motivasjon til å fortsette med møtehelgene.

Det gleder ham også at flammen fra Vigeland spres videre.

– Det har jeg ikke mye kontroll over, men at folk får et møte med Jesus eller en berøring av ham, er viktig. Det minner meg om opplevelsene jeg selv hadde i ungdomstiden. De har båret min tro.

Sang og spilte på sommeravslutning

Evangelisten var ni år da han spurte læreren om han kunne få synge og spille på sommeravslutningen som skulle finne sted i gymsalen på skolen, med foreldrene til stede. Noen av barna hadde sketsjer, andre kledde seg ut og atter andre fortalte vitser. Arthur Robertsen tok med seg gitaren som han hadde fått i gave fra mormoren, og sang: «Da jeg mitt liv til Jesus ga».

– Det tror jeg gjorde inntrykk på mange. Det er foreldre som husker det den dag i dag.

Tok patent på produkt

Han har et annet tydelig minne fra han gikk på ungdomsskolen og ikke følte at han fikk noen ting til.

– Jeg var så dårlig på skolen og sa til meg selv at jeg fikk bare ta med meg gitaren og reise rundt. Det var siste utvei.

I dag tenker han ikke slik. Han har kone, to barn på 14 og 17 år og en god jobb i eget firma. Han fikk en idé til et produkt som han mente yrkesfiskere ville kunne nytte seg av for å finne igjen bruket sitt (garn og liner m.m) og tok patent på den. Det har vært god etterspørsel etter produktet, og han og kompisen som han etablerte bedriften sammen med, solgte 51 prosent av firmaet til en større aktør.

– Det gjorde at jeg kunne si opp jobben som begravelsesagent og «gønne på», forteller han.

– En levende Gud

Oppdraget som evangelist kommer på toppen av full jobb. Slik er det for de andre frivillige også.

– Det er vanvittig å se at Gud bruker det som ingenting er. Vi hadde ikke erfaring med noe av dette. Det har gjort mye med meg og har bekreftet at det er en levende Gud vi har med å gjøre, sier evangelisten.

Under møtene synger og spiller Arthur Robertsen sammen med sju andre menn i ulik alder. De utgjør det nærmeste teamet hans. I forkant av en møtehelg består forberedelsene blant annet i å snakke mye med musikerne.

Litt spøkefullt omtales de som «the gunners» etter slagordet til evangelisten som henger godt synlig bak scenen: «Tro på, stole på og gønne på».

– Får en overskrift

Når det gjelder budskapet han skal formidle, ber Arthur Robertsen Gud om å få noe å gi til de fremmøtte.

– Det er ofte enkle ting som dukker opp. Jeg får en overskrift og jobber ut ifra det.

Evangelisten liker å finne bilder som gjør det lett både for ham selv og andre å forstå evangeliet. En gang så han for eksempel et skilt på en buss der det stod «Kun avstigning».

– Da tenkte jeg: Kjære Gud, det må ikke være sånn i menighetene våre at det kun er avstigning.

Under forrige møtehelg fant han et par briller som noen hadde forlagt. Han spurte musikerne hvem sine briller det var, og alle pekte på Reidar som spiller trekkspill, men han hadde brillene på nesen.

– Kveldens overskrift ble «Etterlysning», eller «Savnet», forteller han.

–Fokus

Evangelisten leser i liten grad det som skrives om ham i media, på Facebook eller i kommentarfelt.

– Jeg prøver å holde fokus, sier han.

– Reell vekkelse

Bedehuset på Vigeland som inviterer til møtene med Arthur Robertsen er del av Normisjon, en organisasjon som ledes av Kjetil Vestel Haga.

Haga har selv ikke hatt anledning til å delta på noen av møtehelgene, men sier han har god kontakt med dem som står direkte i arbeidet og med flere som er berørt av det.

– Jeg opplever det som skjer der som veldig flott.

Haga har hørt at folk er blitt fornyet i troen og at det fører til andre samtaler rundt middagsbordet. Han har også fått tilbakemelding om at noen er blitt helbredet og at en del mennesker har kommet til tro.

– Jeg synes det begynner å ligne på en reell vekkelse, sier han.