Fårene og den gode hyrden

Jesu store hyrdelignelse står i Joh 10. Selve ur-lignelsen fyller de fem første versene i vår tekst. Jesu utleggelse når så høydepunktet i vers 11 (det vil si etter vår tekst), der Jesus sier: «Jeg er den gode hyrde.»

Hyrdelignelsen er nærmest en mellomting mellom en vanlig lignelse og en allegori. Leon Morris sympatiserer med Lagrange som kaller den «un petit tableau parabolique», en liten serie med lignelsesbilder.

Lignelsen er full av ekko fra gammeltestamentlige tekster. Mest av alt gjelder det Salme 23 der kong David sier: «Herren er hyrden min. Jeg mangler ingenting.» Men like viktig er Esek 34. Der avskjediger Gud Israels onde hyrder (= ledere av alle slag, se 34,2–10). Deretter proklamerer Gud seg selv som Israels nye gode hyrde (vers 15). Og i neste åndedrett lover Gud en ny kong David som Israels hyrde (vers 23).