Etter å ha blitt fengslet og torturert for sin tro, ble han rekefisker på Svalbard

Dagen møter Batyr Nursen på Ålgård i Rogaland. Han er i området for å ha seminar på Ung Landsmøte (UL). Til vanlig bor han i Halden. Turkmeneren snakker flytende norsk.

– Norsk var ikke så vanskelig, det er mitt femte språk, sier han og ler.

– Livet mitt var forferdelig

Batyr Nursen vokste opp i en liten by som het Charjo, helt nord i Turkmenistan.

Da Sovjetunionen ble oppløst var Nursen 15 år gammel.

– I min ungdom snakket vi mye om hvordan vi trodde fremtiden ville se ut. Vi var veldig nysgjerrige på hvordan livet var utenfor Turkmenistan.

På dette tidspunktet er det ingen kristne i Turkmenistan.

– Ikke et eneste bibelvers var oversatt til Turkmensk, forteller Nursen.

– Ingen håp

– Som 17-åring var livet mitt mørkt og jeg hadde ingen håp for fremtiden.

Nursen var avhengig av røyk, alkohol, og marihuana. Hver kveld festet og ruste han seg med vennegjengen.

Han forteller at han kun hadde brutte relasjoner og at ingen i familien hadde troen på at han ville få til noe.

Dobbeltliv

Midt i vanskelighetene begynte han å lese i Koranen og be til Allah om hjelp.

– Jeg begynte å lære koranvers utenatt, selv om jeg ikke forstår noe arabisk.

På fritiden fortsatte han med festing og rus hver natt. Han levde et dobbeltliv. En dag ble han invitert hjem til en venn han ikke har sett på lenge.

– Vi drakk te sammen og han fortalte meg at han har blitt kristen.

Vennen hans hadde studert i Moskva og hadde hatt et sterkt møte med Gud.

– Han viste meg Det nye testament på russisk og jeg ble fascinert.

– Roper ut til Gud

Nursen fortsatte å besøke vennen. Vennen fortalte om Jesus som gav sitt liv for sine venner. Dette gjorde inntrykk.

– Historiene vennen min fortalte var så enkle, men de grep meg. Jo mer han fortalte, desto flere svar fikk jeg på alle spørsmålene mine.

En kveld, etter å ha møtt med den kristne vennen, låser Nursen seg inn på soverommet sitt, går ned på kne og roper ut til Gud.

– Mens jeg er på kne føler jeg at Gud er i rommet. Jeg tør ikke se opp, jeg bare fortsetter å be Gud om å frelse meg.

Neste morgen fortalte Nursen familien sin at han var blitt kristen. De fikk sjokk.

– Det trodde første at jeg hadde røykt veldig sterk marihuana.

– Rusen har ikke samme effekt som før

Fra første stund var Nursen evangelist.

– Det var naturlig for meg å dele det jeg hadde opplevd.

– I perioden etter at jeg ble kristen hang jeg noen ganger med gjengen jeg hadde vært en del av. Men når jeg drakk, ble jeg bare kvalm, og rusen hadde ikke samme effekt som før. Så jeg slutter helt.

– Stoffet hadde ikke makt over meg lenger og det ga meg ingen glede sammenlignet med gleden jeg fikk av Jesus.

Etter hvert blir hele hans nære familie og flere slektninger frelst.

Nursen mener at han på dette tidspunktet var den syvende personen i Turkmenistan som var blitt kristen. De første seks personene var vennen som hadde studert i Moskva, og hans familie.

Omvendelsen førte til at han ble ekskludert av gjengen han hadde vært en del av.

Alle pastorer arrestert

Vi hopper noen år fram i tid, til år 2000. Nursen er nå gift og ekteparet har fått sitt første barn for fire måneder siden.

Nursen har nå blitt leder for et nettverk av husmenigheter. I samarbeid med Åpne Dører har han smuglet tusenvis av bibler og kristen litteratur inn i landet.

I år 2000 blir alle utenlandske misjonærer kastet ut av landet og alle lokale pastorer blir arrestert av KGB.

KGB er betegnelsen for det hemmelige statlige sikkerhetspolitiet, «Komiteen for statlig sikkerhet» Navnet henger igjen fra Sovjetunionen, og de fleste tidligere sovjetrepublikker har fremdeles ett sikkerhetspoliti.

Sammen med tre andre pastorer blir Nursen torturert i to uker.

– Det verste var kanskje at en av KGB-offiserene var en av mine barndomsvenner.

Nursen forteller at de blir utsatt for gjentatt juling og delvis kveling. Til slutt blir han plassert i en elektrisk stol.

Alle de fire pastorene benekter troen på Jesus.

– Det var helt forferdelig.

Løslatt

Etter to uker i fengsel blir alle fire pastorene løslatt. Internasjonal presse har skrevet om pastorene og presset fra internasjonalt hold fører til at de blir frigjort.

Christianity Today skrev i en artikkel den 1. desember 2000: «Minst fire kjente troende i hovedstaden Ashgabad har blitt utsatt for gjentatte juling, elektriske støt, delvis kvelning og andre former for tortur under avhør, rettsforfølgelse og pågående trakassering.»

Kjenner han ikke igjen

Da Nursen kom hjem til konen kjente hun ham ikke igjen.

– Hele kroppen var full av blåmerker.

Selv om han benektet troen for å unngå å bli drept, var ikke ordene genuine. Han ønsket fremdeles å følge Jesus.

Nursen var usikker på om det er trygt for familien å bli i Turkmenistan.

– Det som ofte skjer i slike situasjoner er at de dreper deg og så skylder de på en trafikkulykke, forklarer Nursen.

Familien bestemte seg for å flykte.

Det eneste alternativet var å gå gjennom ørkenen til Usbekistan, hvor de kunne få hjelp til å flykte landet. Sammen med de tre andre pastorene og familiene deres rømte de gjennom ørkenen midt på natten.

I løpet av det neste året flyktet familien via Kasakhstan, Russland, og endte opp i Norge som kvoteflyktninger. Familien ble plassert i Fosnavåg en øy helt vest på Sunnmøre.

Ørkenmann på Sunnmøre

– Fra 50 varmegrader i Turkmenistan, endte vi opp i regnfylte Norge, sier han og legger til:

– Det var som en rehabilitering for meg å være på den øya. Det var så fredelig. Jeg hadde mye traumer fra fengselsoppholdet.

– Hvordan påvirket fengselsoppholdet troen din?

– For meg var det aldri et problem å ha tro. Jeg spurte aldri Gud hvorfor han lot det skje. Jeg var jo ikke den første kristne til å lide. Troen min økte bare, for uten Gud var der ingen håp. Hvem andre skulle jeg gå til, spør Nursen.

– Dummeste valget jeg noen gang har tatt

Nursen begynte å se etter arbeid. Han trodde tiden som evangelist er slutt. Hvordan skal han kunne nå ut til Turkmenere nå som han er i Norge?

Han fikk plass på et fiskerikurs og fikk fagbrev som fisker.

– Det var det dummeste valget jeg noen gang har tatt, sier han og forklarer:

– Jeg var jo en ørkenmann, jeg hadde ikke engang sett hav før jeg kom til Norge.

Den første jobben han fikk er som rekefisker på Svalbard.

– Når jeg snakker med folk i Norge har de færreste vært på Svalbard. Det var is, kaldt, mørkt. Jeg var sjøsyk hele tiden. Det var virkelig en prøvelse for meg.

Etter fem måneder reiste han hjem til Fosnavåg.

Tilbake til fulltidstjeneste

I 2003 opplevde Nursen og konen at Gud kalte dem tilbake til fulltidstjeneste.

Ekteparet har nå flyttet til Halden, hvor de arbeider med å lage kristne radio- og tv-programmer som sendes til Sentral-Asia via den kristne TV-kanalen KanalHayat. Programmene blir sett av tusenvis av personer.

Sammen driver de Silk Partners, en misjonsorganisasjon som fokuserer på å bringe evangeliet til folkegruppene langs Silkeveien.

– Siden Gud er trofast, kan han snu situasjonen vår når som helst. Jeg var menneskefisker, ble rekefisker og så ble jeg menneskefisker igjen.