Fersk vokalist i D'Sound: – Jeg elsker Gud
Mange ble overrasket da ukjente Mirjam (28) ble frontfigur i et av Norges mest anerkjente band.
– Jeg elsker Gud. Jeg elsker hvordan han har fikset livet mitt. Og jeg bare elsker å fortelle om det, sier Mirjam Omdal (28).
Hun sitter tilbakelent ved et hagebord på Risøya i Aust-Agder. En lett og kjølig bris gjør at hun fryser litt, men det gjør ikke så mye.
For i kveld skal hun få oppfylt en drøm hun har hatt siden hun var 14 år gammel. Hun skal opptre på Norden største kristne musikkfestival, Skjærgårds Music and Mission Festival.
Men drømmen fra tenårene er bare en kort blund å regne sammenlignet med det 28-åringen har opplevd det siste året.
En million seere
– Jeg fikk sjokk da de ringte meg og spurte om jeg ville bli vokalist i D'Sound, forteller Omdal.
Spørsmålet fra et av de mest anerkjente bandene i Norge, kom i fjor sommer.
Så skrev hun låten Mr Unicorn og kom til finalen i norske Melodi Grand Prix med én million seere.
– Det var helt sprøtt.
Men det sprøeste av alt var at hun i det hele tatt ble født. For det holdt på å gå skikkelig galt.
Livstruende
Det stod om livet. Moren kunne ikke egentlig få barn, og da hun endelig ble gravid fikk hun en alvorlig svangerskapsforgiftning.
Fødselen måtte derfor settes i gang seks uker før termin.
Faren var i Øst-Europa med en hjelpesending, så mor måtte føde alene i en situasjon Mirjam beskriver som livstruende.
– Da pappa kom hjem gikk han bort til kuvøsen der jeg lå. Der og da visste han at jeg skulle hete Mirjam. Jeg skulle synge og danse, slik Mirjam i Bibelen gjorde det, forteller Omdal.
– De var troen
Da Mirjam ble født hadde foreldrene Sigurd og Ingjerd allerede jobbet 20 år i misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag (UIO). Basen var Eintrøa i Trondheim.
– Foreldrene mine snakket ikke så mye om troen hjemme. De bare var troen, liksom. Og den handlet mye om å hjelpe folk.
Moren Ingjerd hadde nærmest en hotline for ungdom som hadde problemer. Faren Sigurd dro 300 turer til Øst-Europa med hjelpesendinger.
Tidvis var han predikant, men aldri samtidig som han var bistandsarbeider.
Da Mirjam var fire år gammel flyttet den lille familien til Hamar. Her gikk Mirjam på UIO sin barnehage, deretter skolen deres, Hedmarken friskolen.
Men den kristne oppveksten ble for trang for Mirjam. Hun gikk i 8. klasse og gjorde opprør.
– Jeg hadde ikke lyst til å følge strømmen og ville være annerledes.
Så kom tvilen.
Levde et dobbeltliv
– Jeg begynte å tvile på hvem Gud var, og om han i det hele tatt fantes.
Hun begynte å drikke, men klarte å holde det skjult. Etter hvert levde hun to liv. Ett sammen med foreldrene og de kristne vennene og et annet med de andre kompisene.
Men så dumpet hun innom et møte hvor hun møtte en kvinne som spurte: Skal jeg be for deg?
– Ånden kom
– Jeg taler i tunger, jeg taler i tunger, jeg taler i tunger, ropte jeg til mamma.
Noen sekunder tidligere hadde Mirjam forsøkt å få moren sin ut av møtet, da kvinnen ved siden av spurte om det var noe hun ønsket seg fra Gud.
– Jeg tenkte: Hvis jeg får tungetale, da skal jeg tro på Gud.
Og det fikk hun.
Dagen etter tenkte Mirjam at det nok bare var noe hun fant på. Så hun la det bort. Men det var sådd et frø, og det begynte å vokse.
Vendepunktet
Det var 17. mai og bare noen uker til Mirjam var ferdig med tiendeklasse. Hun våknet, men ville ikke stå opp.
Selv etter opplevelsen et halvt år tidligere hadde ikke livet forandret seg.
– Jeg levde fortsatt med løgnene og skjønte at livet måtte endres.
Mirjam dro til menigheten. Her var en gjeng kristne ungdommer samlet. De stod i en ring. Så skulle alle si høyt noe de angret på. Alle skulle si det samtidig, så ingen andre hørte det.
– Jeg lyver så mye, ropte Mirjam ut i kaoset av stemmer.
Så skjedde det. Hun falt sammen på gulvet og gråt.
– Jeg ble fylt med en glede og så en sterk følelse av at noen snakket til meg. Jeg var elsket som den jeg var. Jeg var tilgitt.
Dette var omveltningen hun hadde ventet på.
– Jeg hadde følt meg nedtrykt og skamfull. Nå følte jeg meg ren og fri og kjente at jeg kunne gjøre hva som helst. Jeg sa til Gud: Hvis du kan gjøre dette meg - da vil jeg følge deg.
Fikk sitt første band
De neste årene ga hun full gass. Først dro hun på disippeltreningsskole med Ungdom i Oppdrag på Hawaii. Her lærte hun seg å danse.
Så tilbrakte hun de neste to årene til å reise rundt med et dansecrew, som brukte dansen til å fortelle andre om Jesus.
– Jeg bodde i USA, Japan, Irland og Filippinene.
Da hun kom tilbake til Norge startet musikkstudiene på Staffeldsgate i Oslo, nå NLA Høgskolen.
– Jeg har aldri vært noe god i musikkteori eller å spille instrumenter. Men jeg visste at det var denne utdannelsen jeg skulle ta.
Her møtte hun gjengen som ble besetningen i bandet «Bae Louise».
– De ble mitt band og mine venner.
Men det fins mange band, og de fleste forblir ukjente. Det skulle ikke skje med Bae Louise.
– Det var derfor jeg meldte meg på The Voice.
– Jesus-figur
Mirjam Omdal fikk det som hun ville. TV2 filmet henne da hun øvde med bandet. Hun kom nesten til finalen og endte på en 12. plass.
I husbandet til The Voice, stod bassisten Jonny Sjo, kjent fra D'Sound. Han oppdaget Mirjam og hun oppdaget ham.
– Han var som en Jesus-figur. Han brydde seg om folk. Vi fant tonen, forteller hun.
Etter konkurransen var hun sliten og trengte et avbrekk. Så hun ble med sine foreldre på en misjonstur til Kenya.
På vei ned ringte telefonen. Det var Jonny Sjo. Vokalisten i bandet, Simone Eriksen, hadde sluttet. De trengte en ny frontfigur.
Full klaff
– Jeg ble sjokkert over at de spurte meg.
Mirjam Omdal fortalte at hun ikke kunne forlate bandet sitt Bae Louise. Det måtte hun heller ikke.
Først var tanken at Omdal skulle være en gjestevokalist, sammen med flere andre. Men da hun møtte opp på første øving ble det full klaff.
– Kjemien var der. Jeg var gira på å skrive låter. De likte låtene, så da ble det ingen andre. Det ble meg.
Året etter tok D'Sound seg til finalen i norske Melodi Grand Prix (MGP) med låten Mr Unicorn, skrevet av Omdal.
Til høsten kommer deres første album med helt nye låter.