Filosofiprofessor: – Jesu prinsipp om fordeling kan virke kommunistisk

– Om det er rettferdig at alle får samme lønn, avhenger av hvilket rettferdighetsbegrep som legges til grunn, sier filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsen til Dagen.

Vi har bedt han om å gi oss et filosofisk blikk på søndagens tekst der et avgjørende tema er rettferdighet.

Alle får samme lønn

Jesu fortelling om jordeieren som leier arbeidsfolk til vingården sin er en av søndagstekstene for 25. august som har navnet «Vingårdssøndagen».

I teksten henter jordeieren inn arbeidere flere ganger i løpet av dagen. De første får beskjed om at lønnen er en denar, noe som tilsvarte omtrent en dagslønn på Jesu tid. Et hovedpoeng i teksten er at noen jobber en lang dag, mens andre jobber bare en time. Men alle får samme lønn.

Ulike rettferdighetsideal

Lars Fr. H. Svendsen er professor i filosofi i Bergen og har skrevet en rekke bøker som til sammen er oversatt til 31 språk. Mest kjent er kanskje «Ondskapens filosofi». Nylig kom han med boken «Dumhet, idioti og dumme idioter».

I en årrekke har Svendsen også vært tilknyttet den liberale tankesmia Civita. I den rollen utga han en liten bok om hva det vil si å være rettferdig. Der viser han at ulike tenkere og filosofer forholder seg til ganske ulike rettferdighetsidealer.

– Alle er for rettferdighet

– Alle er jo for rettferdighet. Men med en gang vi prøver å spesifisere og presisere hva vi legger i begrepet, oppstår det uenighet.

For å illustrere hvor vanskelig det er å avgjøre i enkelte situasjoner hva som er rettferdig, viser Svendsen til en fortelling fra den indiske tenkeren Amartya Sen. Den handler om tre barn som diskuterer hvem som skal få en fløyte.

– Den første sier at han bør få den fordi han har laget den. Den andre sier at han bør få den fordi han er den eneste som faktisk kan spille. Den tredje sier at han bør få den fordi han ikke har noen andre leker.

– Poenget er at alle har rett i den forstand at de har gode rasjonelle argumenter.

Like mye brus i glasset

Ifølge Svensen er det galt å snakke om rettferdighet som om det er en ting som enkelt kan avklares.

– Kanskje er det bedre å snakke om en klynge av ulike forestillinger som får litt ulike utslag. Vi starter kanskje med en slags barnslig resultatrettferdighet der alt skal være likt, som når barn krever nøyaktig like mye brus i glasset. Men etter hvert får vi litt mer nyanserte forestillinger og innser at ulik fordeling kan være rettferdig.

Umulig med full likhet

– Så det er ikke helt opplagt at jordeieren i lignelsen er urettferdig?

– Nei, for problemet med å kreve full likhet på et område, er at det oppstår ulikhet et annet sted, svarer Svendsen.

Ifølge filosofiprofessoren har knapt noen politikere eller tenkere etter franske François-Noël Babeuf, som levde på 1700-tallet, ment at full resultatlikhet skal være målet. Det vil si at alle i alle situasjoner skal gis det samme.

– Babeuf oppfattes gjerne som forløperen for Karl Marx. Men Marx var skeptisk til et firkantet likhetsideal. Han mente at hvis man oppnår likhet på et område, vil det oppstå ulikhet et annet sted.

Ungkar og firebarnsfar

Dette poenget kan, ifølge Svendsen, også anvendes på Jesu lignelse.

– Vi kan jo se for oss at den ene arbeideren i lignelsen var ungkar mens den andre var en firebarnsfar. Da betyr jo ikke samme lønn at de får de samme ressursene. For de har helt ulike behov.

«Venn, jeg gjør det ikke urett»

I lignelsen leser vi at betalingen ikke tas godt imot av de som jobbet hele dagen. Det står i teksten at de «murret mot jordeieren» og sa: «De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete».

Svaret som Jesus legger i munnen til jordeieren – som i fortellingen er Gud – er slik: «Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?»

Hva synes å filosofen om det svaret?

Begrunnelse som Reagan

– Vi kan kanskje si at fordelingsprinsippet til Jesus er kommunistisk, men begrunnelsen hans er jo libertariansk. Og det er jo det stikk motsatte.

Libertarianisme er en politisk filosofi som fikk betydelig gjennomslag under den republikanske presidenten Ronald Reagan i USA på 80-tallet. Tankegangen ble særlig uttrykt av Harvard-filosofen Robert Nozick.

Handler ikke om måten ting er fordelt på

Svendsen forteller at Harvard-filosofen var opptatt av at rettferdighet ikke handler om måten ting er fordelt på.

– Det viktige var at vi erverver og utveksler ting på en rett måte, Konsekvensen blir at rettferdighet blant annet handler om å respektere avtaler som er inngått.

– Det er akkurat det Jesus understreker ved å si at lønnen han utbetaler er i samsvar med avtalen som ble inngått med arbeiderne.