Finner skjulte fortellinger om tro
Kjetil Lillesæter hadde fordommer mot kjendiser, men det var før han begynte å snakke med dem om tro.
Lillesæter er NRK-journalisten som er god til å snakke med folk om eksistensielle spørsmål på radio, men som opplever at han ikke får til å tro på ordentlig selv.
Etter 25 år i statskanalen er det nok mange lyttere som vil dra kjensel på sunnmørsdialekten og den behagelige stemmen, men for de fleste er han et ukjent ansikt.
Advent og jul
Dagen treffer Lillesæter tidlig i november. Han er på en kort Bergensvisitt og er godt i gang med å spille inn advents- og juleversjoner av «Tro, håp og Lillesæter», som er en en videreføring av programmet «Salmer til alle tider».
For to år siden tok Lillesæter over som programleder etter Helge Gudmundsen og gjorde noen endringer. Programmet ble utvidet til en time og skiftet navn.
– Navnet «Tro, håp og Lillesæter» var ikke min idé, men jeg synes det er en artig vri, sier han.
Den erfarne journalisten har som utgangspunkt at alle mennesker har en spennende historie å fortelle. Ikke minst gjelder det helt vanlige folk. Men de siste årene har han oppdaget at også kjendiser har mange skjulte fortellinger om tro og liv.
– De får vanligvis ikke snakket om det i media, men den muligheten får de hos meg, sier han.
Salmemaraton
En av Lillesæters fanesaker har vært at veldig mange nordmenn har et forhold til kristen musikk, spesielt til salmer. Det mener han NRKs salmemaraton i 2014 var et bevis på. Rundt 2,1 millioner seere var innom og så «Salmeboka minutt for minutt».
Derfor inviterer han en ny a- eller b-kjendis for å snakke om salmer og annen kristen musikk på søndagskvelden.
Når han kontakter gjester til programmet, spør han om de har et forhold til religiøs musikk og om de kan tenke seg å være med i et program der de får ønske seg kristen musikk. I samtalen spør han dem ofte om de tror på Jesus, på Gud og på en himmel.
– Snakker dere om helvete også?
– Svært sjelden. Men det hender at jeg spør:
Det også, men det skjer ikke så ofte. Men det hender at jeg spør: «Du tror på en himmel, hva med helvete?»
Ten-sing
Etter å ha snakket med en god del kjendiser har han oppdaget at mange av dem har bakgrunn fra et kristent gospelkor eller ten-sing.
– Skuespilleren Bjarte Hjelmeland er et eksempel på det. Det var i ten-sing han oppdaget sine evner som artist.
Han ramser opp flere navn: Silje Nergaard, Marte Wang og Jonny Sjo. Sist nevnte er bassist i D´Sound.
– Sjo vokste opp i pinsemenigheten i Molde. Der lærte han å spille bass som 12-åring. Hans store forbilde er Abraham Laboriel, som har en kristen tro.
– Mange har en bakgrunn med religiøs musikk som preger dem fortsatt. Bjarte Hjelmeland hører for eksempel på Kirk Franklin for å bli i godt humør.
To typer tro
I disse møtene ser han to typer tro: den personlige troen som regner med Jesus i hverdagen og den som først og fremst ser på Jesus som en person som snakket maktmennesker midt imot.
– For den siste gruppen blir han først og fremst et forbilde og en opprører.
I samtaler med folk som ikke tror, kan Lillesæter oppleve at hans egen tro blir utfordret. Programlederen har mange spørsmål knyttet til Guds allmektighet og ondskapen i verden.
– Jeg har ikke noe svar, men jeg tror at hvis Gud finnes, så er han helt avhengig av hjelpende hender fra troende og ikke-troende mennesker. Som kristne synes jeg vi er altfor egoistisk opptatt av å dyrke vår egen frelse og vårt eget evige i liv i stedet for å hjelpe sårbare mennesker i nød. Jesus utfordrer oss på det i Bibelen: «Det du har gjort mot en av mine minste har du gjort mot meg».
Lillesæter har satt sitt håp til at Jesus var Guds sønn og at det fins en kjærlig Gud, men han tviler fortsatt.
– Det er nok en uvisshet jeg må leve med fram til jeg dør. Det henger liksom ikke på greip vitenskapelig og rasjonelt at Jesus sto opp fra de døde. Samtidig lever jeg i håpet om at Gud kom til jorda gjennom Jesus Kristus for å vise oss mennesker at kjærligheten er sterkere enn dødskreftene, både i dette livet og når vi forlater jorda.
Bak glitter og glamour
Etter å ha intervjuet kjendiser i høst, konstaterer Lillesæter at de er vanlige folk som alle andre.
– Bak glitter og glamour, som vi ser på forsiden av Se og Hør, ligger det som regel hardt arbeid og et ønske om å gi noe til andre. Det kan være en musikkopplevelse, en teateropplevelse eller noe som kan få folk til å bry seg. Det handler om mye av det samme som vi alle tenker: at vi vil bidra inn i fellesskapet.
Mange forteller om et stort prestasjonspress.
– De er aldri bedre enn siste forestilling eller siste plate. Det må være tøft å leve under slike vilkår. I en sånn livssituasjon kan troen på Gud bli desto viktigere, fordi Han representerer en kraft som er glad i oss - uansett.
På en vanlig søndag har Lillesæter litt over 100.000 lyttere. Det er han godt fornøyd med, all den tid at programmet sendes i beste tv-tid.
O, bli hos meg
– Er det noen salmer som går igjen i disse programmene?
– «Amazing grace», «Alltid freidig når du går» og «O, bli hos meg» blir ofte spilt i «Tro, håp og Lillesæter». Sist nevnte har fått et fornyet innhold for meg også. Før sang jeg den litt ut i lufta, men nå har det blitt en sang om det å bry seg. Det er en bønn til medmennesker om å bli, spesielt når livet er vanskelig. Salmen formidler et grunnleggende behov om å ikke bli forlatt og om å få bety noe i et større fellesskap, sier han.
Journalisten har stor sans for historien bak salmen også. Henry Francis Lyte, som skrev teksten, hadde store helseplager og dro jevnlig på kurbad i Frankrike. Han var en prest som var høyt elsket. Historien forteller at en gang han skulle dra, stod menigheten hans på kaien og sørget over at han reiste fra dem. «Ikke dra fra oss. Bli hos oss,» sa de.
– Avskjeden inspirerte Lyte til å skrive den salmen. Sånn sett er det ikke bare en sang til Gud. Den handler om mennesker som ba ham om å bli. Ifølge historien døde han på et kuropphold ikke så mye senere, forteller Lillesæter.