Fjellet og nåden

I sommer har vi hatt to uker i Nord-Norge. Og hvilken sommer det har vært der nord! To uker blant familie og venner, i en natur så overveldende at man kan bli svimmel (for så vidt helt naturlig på de høyeste toppene, når man er utstyrt med en god dose høydeskrekk …)

Så høyt oppe, med havet der nede, kan man lures til å tenke at vi kan ta på Guds trone.

Jeg husker jeg så på «Huset på prærien» da jeg var lita. Det var favorittserien min, og selv om jeg syns storesøster Mary var penest, var det den mellomste Laura som var helten. Det var henne jeg, og mange med meg, identifiserte meg mest med. Jeg husker ennå godt den ene episoden: Laure var blitt borte, og alle lette etter henne.