Flere unge kristne gjør som Ingvild (21)
De søker stillheten på retreat.
– Å være i stillhet er sunt. Det er i slike perioder jeg opplever vekst, sa Jostein Ørum i et intervju med Dagen mandag. Presten er en av mange kristne som setter av tid til å reise på retreat der man er avskjermet fra hverdagen og kan søke ro, disiplin og fellesskap.
Hjelp til bønn
Ved Solåsen Pilegrimsgård i Akershus mener teolog og åndelig veileder, Joachim Grün, å se en spirende interesse blant unge mennesker.
– Tidligere begynte man å reise på retreat i 30-årene. De siste tre-fire årene har vi opplevd at flere unge i 20-årene etterspør tilbudet vårt, sier han.
Grün forteller at de får gode tilbakemeldinger fra unge som oppsøker stillhet, selv om mange kan kjenne på avhengigheten til digitale medier. Enkelte har også søkt om hjelp til å komme ut av den
– Vi ser en lengsel etter å komme nærmere Gud og et ønske om å få hjelp til bønn. En del unge kjenner behov for å roe ned og komme til seg selv. For meg personlig gir det et håp om at bønnelivet vil styrkes i landet vårt, sier han.
Fra lovsang til retreat
Grün er forstander i Petersstiftelsen, som driver Solåsen Pilegrimsgård. En gang i året arrangerer de retreat for andreårsstudentene ved Normisjon sin bibelskole i Grimstad.
– Det skjer på en tid av året der alle de andre studentene er bortreist. Da gjør vi om hele skolen til et retreatsted. Vi rydder, lager kapell, samtalerom og omgjør spisesalen, opplyser Filip Løvgren, som er linjeleder på Vekst.
Retreatet har en varighet på to og et halvt døgn. Noe av det første som skjer er at elevene må levere inn mobiltelefonene sine. I løpet av retreatet er det satt av god tid til stillhet, tidebønner, foredrag og veiledningssamtaler.
– Hva kan være grunnen til at flere unge får øynene opp for retreat?
– Jeg har tenkt at det kan være en forbindelse fra det litt meditative preget i den moderne lovsangen til retreat og stillhet. Det er kanskje en litt underlig forbindelse, men jeg tror at det litt dvelende treffer noe i vår hastekultur, sier Løvgren.
Forventning
Ingvild Ødegård var andreårsstudent ved bibelskolen i fjor. Hun forteller at det var deilig å bruke tid i stillhet.
– Hva opplevde du som mest utfordrende?
– Det var vel kanskje forventningen om hva man skal oppleve når man får så mye stillhet og tid til å vente på at noe skal skje. Men når du har lagt fra deg forventningene og bare er i roen, er det godt å bare være med Gud.
– Hvorfor tror du at flere unge oppsøker retreat?
– Jeg tror mange kan oppleve det godt å bare få være og å slippe stresset med å være pålogget 24/7. På retreat er man i en boble der det ikke forventes noe av deg. For min del handler det om å roe ned og komme tilbake til det grunnleggende i livet.
Skaper et rom
Doktorgradsstipendiat ved MF Vitenskapelig Høyskole, Vegard Holm, vektlegger basisspørsmålene som preger retreatbevegelsen: Hvem er Gud, og hvem er jeg? Hva er det å være skapt i Guds bilde? Skapt til hva, og hva betyr det for livet mitt akkurat nå?
Han har tro på at retreat skaper et rom der man kan orientere seg blant stemmer og inntrykk som vil ha vår oppmerksomhet.
– Jeg tror mange unge lurer på hva de skal mene om mange ting. På et retreat kan de kjenne seg fri fra det, for der er man mer opptatt av relasjonen til Gud og fellesskapet. For noen kan det gi en grunnleggende trygghet, tror han.
Han peker videre på at de ulike retreatstedene tilbyr veiledning der det gis rom for å dele tanker som dukker opp.
– Jeg tror man trenger slike rom der man kan reorientere seg og tenke gjennom hva som er viktig og hva som ikke er viktig, hva man skal bruke tiden på og hva man skal bry seg om, sier han.
Hverdagsretreat
I Nidaros kirke i Trondheim har de en tradisjon for å arrangere hverdagsretreat i fastetiden. I vår hadde de en tydelig satsing på unge under 30 år. Av rundt 16 deltakere var halvparten i denne aldersgruppen.
– Det var en veldig positiv opplevelse. For mange av de unge var dette helt nytt, men tilbakemeldingene var gode, sier prostiprest Hilde-Anette Løvenskiold Grüner.
Retreatet innebar også samtaler med en veileder der man fikk snakke om bønneliv, troserfaringer. I tillegg fikk man tips til å leve et mer disiplinert stillhetsliv.
– Hvorfor ønsket dere å satse på unge denne gangen?
– Min erfaring er at retreater tiltrekker seg godt voksne, først og fremst kvinner. Men vi tror også at de har en sterk appell til unge som lever i en digitalisert hverdag. Flere av dem som deltok i vår har fortsatt å gå i åndelig veiledning etterpå, forteller hun.
Personlig tro
Lia gård er Norges største retreatsenter og ligger i Koppang. Her opplever de stor pågang, særlig fra familier.
– For de voksnes del handler det om å komme inn i stillhet og om å komme nærmere Gud for å få overskudd til familien. Barna trives også. Det er vel det som gjør at de kommer tilbake hit, tror leder Mareike Bø.
På Lia har de kontakt med unge fra Normisjon og Misjonskirken.
– Vi inviterer dem inn til en smak av retreat. Når man oppmuntrer mennesker til å gå inn i stillheten og snakke med Gud, blir troen mye mer personlig, sier hun.