«For Ekman finnes svaret i den katolske tro. Min egen utvikling har gått i motsatt retning»

Jeg har etter hvert blitt stadig mer overbevist om reformasjonens nødvendighet, skriver Stefan Gustavsson.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har møtt mye opp­munt­ring og varme fra Ulf Ekman gjen­nom årene, og vil vir­ke­lig ønske ham og hans kone Bir­git­ta all Guds vel­sig­nel­se.

Ulf Ekman er, alle kon­tro­ver­ser til tross, utvil­somt den mest dy­na­mis­ke og inn­fly­tel­ses­rike krist­ne le­de­ren vi har hatt i Sve­ri­ge i løpet av det siste halve år­hund­ret.

Hans in­ter­na­sjo­na­le be­tyd­ning over­går langt de fles­te svens­kers fore­stil­ling, utal­li­ge men­nes­ker ver­den over tak­ker Gud for Ulf Ek­mans tje­nes­te. Hans av­skjeds­tale søn­dag fra den for­sam­lin­gen han star­tet for mer enn 30 år siden var pre­get av varme og yd­myk­het.

For den som har fulgt Ulf Ekman, kom­mer over­gan­gen til Den ka­tols­ke kir­ken knapt som noen over­ras­kel­se.

Han har i en år­rek­ke gitt en­tu­si­as­tis­ke ut­trykk, i bøker og ar­tik­ler, for en ty­de­lig ka­tolsk teo­lo­gi og etter­lyst nett­opp det lære­em­be­tet som paven hev­der å inne­ha.

I Svens­ka Evan­ge­lis­ka Al­li­an­sen har vi hatt gle­den av å sam­ar­bei­de med Den ka­tols­ke kirke i en rekke vik­ti­ge spørs­mål som hand­ler om synet på ek­te­ska­pet, men­neske­ver­det og re­li­gions- og sam­vit­tig­hets­fri­he­ten.

Vi deler en fel­les be­kjen­nel­se til Gud som den tre­eni­ge; Fader, Sønn og Ånd. Vi deler be­kjen­nel­sen til Jesus som sann Gud og sant men­nes­ke, for å nevne noen av de mange spørs­mål der vi står sam­men.

I andre spørs­mål går det av­gjø­ren­de skille­lin­jer, det kom­mer vi ikke bort fra.

Det gjel­der frel­ses­spørs­må­let, der vi ikke er enige om be­tyd­nin­gen av rett­fer­dig­gjø­rel­sen gjen­nom tro, det gjel­der auto­ri­tets­spørs­må­let, der vi ikke er enige om for­hol­det mel­lom Skrift og tra­di­sjon og det gjel­der kirke­sy­net, der vi ikke er enige om at Kris­ti kropp har en syn­lig or­ga­ni­sa­to­risk struk­tur som ledes fra Rom, for å nevne noen av de vik­tigs­te spørs­må­le­ne.

Disse leder i sin tur til ulike stå­ste­der i spørs­mål som be­rø­rer Maria, hel­ge­ne­ne, skjærs­il­den, sa­kra­men­te­ne med mer.

Enhet er en bønn og leng­sel som alle krist­ne deler - eller burde dele - og er noe av det Ulf Ekman viser til som bak­grunn for be­slut­nin­gen sin.

Her fin­nes det sam­ti­dig en un­der­lig­gen­de pro­ble­ma­tikk. Det at Den ka­tols­ke kir­ken hev­der å være det syn­li­ge ut­tryk­ket for Kris­ti kropp har helt siden de­lin­gen mel­lom or­to­dokst og ka­tolsk i år 1054 nett­opp en av år­sa­ke­ne til split­tel­se - og fort­set­ter med å være det.

Man må be­und­re Ulf Ek­mans in­tegri­tet når det gjel­der å all­tid følge sin over­be­vis­ning. Det er noe som kon­se­kvent har kjenne­teg­net le­der­ska­pet hans.

Etter­som hans over­be­vis­ning sam­ti­dig har skif­tet gjen­nom årene, blir hans le­der­skap også del­vis mot­set­nings­fylt sett over tid, noe over­gan­gen til Den ka­tols­ke kirke viser.

Den over­gan­gen er et per­son­lig valg han gjør. Men etter­som det val­get in­ne­bæ­rer en an­er­kjen­nel­se av den ka­tols­ke læren er det umu­lig å komme bort fra at val­get med­fø­rer en in­ne­byg­get kri­tikk fra den tid­li­ge­re ube­strid­te le­de­ren mot deler av den be­ve­gel­sen han selv har byg­get opp.

Man skal nok ikke un­der­vur­de­re den smer­te og usik­ker­het som dette ska­per hos mange men­nes­ker i dag.

Den li­be­ra­le teo­lo­gi­en pre­ger mange evan­ge­lis­ke sam­men­hen­ger. På samme måte pre­ger over­fla­disk­het, sub­jek­ti­vi­tet og en ofte plag­som anti­in­tel­lek­tua­lis­me mange andre evan­ge­lis­ke sam­men­hen­ger.

Begge deler er et slag i an­sik­tet på evan­ge­li­et om Jesus Kris­tus. Be­ho­vet for en gjen­nom­tenkt, ro­bust teo­lo­gi er et skjebne­spørs­mål for krist­ne i vår tid.

For Ulf Ekman fin­nes sva­ret i den ka­tols­ke tro. Min egen ut­vik­ling har i disse spørs­må­le­ne gått i mot­satt ret­ning. Jeg har etter hvert blitt sta­dig mer over­be­vist om re­for­ma­sjo­nens nød­ven­dig­het og det av­gjø­ren­de i den evan­ge­lis­ke for­stå­el­sen av rett­fer­dig­gjø­rel­se gjen­nom tro og å holde fast ved Skrif­ten alene, hvil­ket i sin tur får kon­se­kven­ser for for­stå­el­sen av kir­ken.

Jeg har for­mu­lert mitt per­spek­tiv blant annet i sam­ta­le med bis­kop Ar­bo­re­li­us og i fore­dra­get om Skrif­ten alene ved bi­bel­kon­fe­ran­sen i Örebro nylig.

Som krist­ne står vi sam­men som brød­re og søst­re i Her­ren, i Kris­tus er vi for­enet.

Jeg ser frem til å få møte Ulf Ekman ut fra hans nye platt­form og ut fra disse nye for­ut­set­nin­ger ar­bei­de sam­men på ulike om­rå­der.

Stefan Gustavsson

generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen

Powered by Labrador CMS