Foreldre i Jehovas vitner om eksklusjon: – Det er en kjærlig ordning
Slik forklarer ekteparet årsaken til at de er villige til å bryte kontakten med egne barn dersom de forlater menigheten.
Saken ble først publisert i desember 2022. Vi tar den fram igjen i anledning rettsaken Jehovas vitner har anlagt mot staten.
Jehovas vitner i Norge ble fratatt statsstøtten for 2021 fordi Statsforvalteren i Oslo og Viken mente menigheten brøt trossamfunnsloven.
Nå kan de også miste sin registrering som trossamfunn, hvis de ikke ønsker å rette opp forholdene som ledet til nektelse av statstilskudd.
Dagen møter ekteparet Cathrine og Øyvind Jørstad i Lillestrøm. Sammen har de tre barn, og hele familien er aktive i Jehovas vitner.
– Forfølgelse
Snøen faller lett utenfor vinduene i eneboligen til familien Jørstad. Inne er det tent opp i peisen, mens de to tenåringsguttene på 15 og 16 år ser på VM i fotball.
– Hva synes dere om at trossamfunnet deres mister støtten?
– Vi er ikke overrasket over at sånne ting skjer, sier Øyvind Jørstad og siterer Jesus: «Har de forfulgt meg, så skal de forfølge dere.»
Ekteparet mener dommen fra Statsforvalteren er mangefull fordi stemmene fra Jehovas vitner ikke har blitt tilstrekkelig hørt.
– Jeg kjenner meg i hvert fall ikke igjen, sier Cathrine.
Ekteparet er ikke enige i beslutningen om å fjerne støtten. De ønsker å benytte seg av den lovbestemte retten alle trossamfunn har.
Å holde menigheten ren
Jørstad forstår at mange vil se på ordningen med ekskludering som kontroversielt. Likevel er det en god ordning, mener de.
De forteller at hvis noen i menigheten mister troen og vil melde seg ut, ønsker man først og fremst se på hvordan man best mulig kan hjelpe dem til å gjenopprette «sitt gode forhold til Gud».
Hvis noen bryter med Bibelens moral og ikke ønsker å omvende seg, da blir man ekskludert.
– Hvorfor?
– Det en en kjærlig ordning på flere måter. For det første fordi vi gjør det Jesus sa om å holde menigheten ren og beskytte dens fred og enhet. Det er utrolig viktig. Samtidig vil jo det å oppleve å bli ekskludert kanskje få personen til å tenke seg om. Kanskje det vil være an ansporing til å ville ordne opp? sier Øyvind.
Han forteller at man ikke blir «ekskludert fra Jehova», bare fra menigheten.
– Jehova står klar hver dag og venter på den som vil komme, sier han.
– Du er kjent med konsekvensene
Å bli døpt i Jehovas vitner skal være et veloverveid valg. Derfor blir kandidatene godt forberedt, blant annet ved å gå gjennom to uavhengige samtaler der de svarer på spørsmål om sin personlige tro.
Mange døper seg i slutten av tenårene, andre når de er i tjueårene, men det fins også eksempler på barn under 15 år som blir døpt.
Dåpen gjør at man blir et fullverdig medlem av Jehovas vitner.
– Du er klar over hva du gjør når du døper deg, og du er kjent med konsekvensene av det, sier Cathrine.
– Lett å bli dratt i feil retning
Hun forteller at hvis medlemmer gjør noe på tvers av Bibelens prinsipper, blir man ikke umiddelbart ekskludert.
– Man får ganske mange muligheter til å vurdere om man vil endre oppfatning eller oppførsel slik at man på en rimelig måte viser respekt for det Bibelen sier. Alle vil at jo at du skal være en del av menigheten. Så hvis man blir ekskludert, er det også et valg man på mange måter selv er med på å ta, sier Cathrine.
– Hvis kompiser til deres barn i menigheten, velger å melde seg ut. Hvordan skal de forholde seg til dem?
– Hvis noen av vennene til våre barn, som er døpt, ønsker å bryte ut og tro på noe annet, da har vi lært våre barn at hvis du skal nå de målene du har satt deg i livet, må du også velge venner med de samme målene. De vil hjelpe deg til å bygge opp under målene dine. Velger du venner som går i en helt annen retning, så vil ikke du nå målene dine. Da er det lett å bli dratt i feil retning, forklarer Cathrine.
Negativ påvirkning
I spørsmål om eksklusjon siterer menigheten ofte bibelverset, «Dårlig omgang vil ødelegge gode vaner» fra 1 Korinterbrev 15,33.
Logikken er at en person som har forlatt Jehovas vitner, kan utgjøre en negativ påvirkning på medlemmene.
Flere tidligere medlemmer har fortalt at de mistet kontakten med sine egne foreldre, da de meldte seg ut.
Dette er et av punktene hvor Statsforvalteren mener at Jehovas vitner bryter med trossamfunnsloven: Barn over 15 år skal fritt kunne melde seg ut og inn av et trossamfunn, ifølge lovens paragraf 2.
Kostnaden ved utmelding blir så høy i Jehovas vitner, at det stilles spørsmål ved om man i praksis «fritt» kan melde seg ut.
Samtidig sier loven at tros- og livssynssamfunnene selv fastsetter vilkår for medlemskap og fremgangsmåte for innmelding i samfunnet.
– En vanskelig situasjon
– Hva om et av deres barn skulle ønske å melde seg ut. Hva vil dere gjøre?
– Det er klart at det vil bli en vanskelig situasjon for oss. Det ville blitt en trosprøve for oss, uten tvil, sier Øyvind og fortsetter:
– Vi vil alltid elske barna våre og har et foreldreansvar spesielt så lenge de bor hjemme. Vi vil ta godt vare på dem og vil alltid ha et håp om at barnet vårt vil ønske å tro det samme som oss.
– Vil han eller hun bli kastet ut i tilfeller der de har passert 18 år?
– Vi ville ikke kastet ut noen, selv om de er 18 år, sier Cathrine.
– Ikke?
– Nei, men det kommer litt an på det som eventuelt måtte være de faktiske forhold. Det blir hypotetisk, sier Øyvind.
– Vil det si at det er opp til dere å vurdere fra situasjon til situasjon?
– Jeg tenker det er viktig å bruke skjønn. Det er et vanskelig spørsmål å svare på, sier Cathrine.
– Vil påvirke oss negativt
Øyvind forklarer:
– Hvis et av våre barn skulle finne ut at det ikke vil være et Jehovas vitne og begynner å fighte sin sak, vil det naturligvis påvirke oss negativt. Da vil vi gjøre våre tiltak, nemlig å vurdere hvordan vi kan beskytte oss mot den påvirkningen. Det er egentlig en prinsipiell regel på alle livets områder. På samme måte som vi vil beskytte barna våre hvis de velger feile venner, vil vi gjøre det vi vi kan for å ta vare på familien vår.
– Men vil ikke du som voksen være sterk nok i troen din til å kunne besøke ditt barn som har forlatt menigheten?
– Jeg skjønner at du spør om det. I tilfelle med en voksen som flytter hjemmefra, kan det være en reell problemstilling. Men vil det ikke da være kjærlig av oss å vise at vi ikke er enige i det valget sønnen vår har tatt?
– Så konsekvensene av det valget er så store at dere ikke kan sitte i et kaffeselskap hos deres barn?
– Svaret er ja. Men, igjen må jeg si at vi snakker om voksne barn som har flyttet hjemmefra og som har truffet selvstendige valg når det gjelder livsførsel.
– Er det en markering?
– Jeg ser på det som min kjærlighet til mitt barn. Vi er jo overbevist om Guds løfter for fremtiden. Vi ønsker at barna våre skal leve sammen med oss på jorden for evig.
– Er det litt som koronareglene, å vise kjærlighet ved å holde avstand?
– Ja, egentlig er det litt sånn. Det var faktisk en god illustrasjon, sier Øyvind.
Vil stille opp i en nødssituasjon
Ekteparet presiserer at selv om et av barna deres skulle ta avstand fra Jehovas vitner, så ville de ha stilt opp for dem i visse situasjoner.
– Selv om vi ikke ville ha delt noe åndelig samvær, er vi fortsatt en familie, og vi ville selvfølgelig stille opp hvis de virkelig trengte det, for eksempel i en nødssituasjon, sier Øyvind.
Menigheten har fått frist til 20. desember å komme med sine begrunnelser og dermed overbevise Statsforvalteren om at de fortsatt fortjener å bli kalt for et trossamfunn.
Statsforvalteren skriver i en epost til Dagen:
«Vi har i brev av 25.10.2022 varslet Jehovas Vitner om at vi vurderer å trekke tilbake deres registrering. Varselet kommer på bakgrunn av brudd på bestemmelser i trossamfunnsloven, noe som ledet til nekting av statstilskudd for 2021. I varselet er Jehovas Vitner gitt anledning til å rette opp forholdene som ledet til nekting av statstilskudd. Trossamfunnet har fått frist til å svare på varselet innen 20.12.2022.»