Forfatteren av verdens mest populære andaktsbok søkte ikke å bli populær
Etter 600 år kommer enkle ord om Jesus-tro i stadig nye opplag og utgaver.
«Når Jesus er hos deg, er alt godt. Ikke noe virker vanskelig for deg. Men når Jesus ikke er hos deg, da er alt tungt. Når Jesus ikke taler i hjertet, er all trøst lite verdt. Men så sant Jesus taler et eneste ord, kjennes det en stor lindring».
Slik skriver Thomas a Kempis i boken «Kristi etterfølgelse». Den stillferdige munken levde på 1400-tallet. Han kom fra grenseområdene mellom dagens Tyskland og Nederland.
– Boken har preget norsk kristendom også etter reformasjonen. Teksten er preget av troens hjertespråk som er universelt for alle kristne, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i en eposide av podkasten «Ulest - kristne klassikere».
Skrev av Bibelen fire ganger
Store deler av tiden sin brukte Thomas a Kempis på å kopiere tekst. Blant annet skrev han av hele Bibelen fire ganger. Han ble tidlig formet av en bevegelse som kalte seg «Brødrene av det felles liv i Nederland». De la vekt på gjestfrihet, trosopplæring og inderlig Kristus-kjærlighet.
«Hvor tørr og hard er du ikke uten Jesus? Hvor dårlig og fåfengt når du søker noe utenom Jesus? Tror du ikke at dette er et større tap enn om du tapte hele verden? Hva kan verden gi deg utenom Jesus? Å være uten Jesus er det harde helvete. Det å være med Jesus, er det herlige paradis. Den som finner Jesus, finner en god skatt. Den som mister Jesus, mer enn hele verden», heter det i teksten.
Ord til omvendelse
Høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen mener bokens styrke er at den ikke lar seg relativisere.
– Den er en tiltale til den enkelte. Den rendyrker det sentrale: Omvend deg til Jesus. Verden har ingenting å tilby deg. Jesus har alt å tilby deg, sier Grosås.
Han finner noe av det samme i senere norsk oppbyggelsestradisjon. Et eksempel er den norske teologen og forkynneren Fredrik Wisløff (1904-1986), som skrev mange slike bøker som ble solgt i store opplag.
– Jeg er ikke teolog som analyserer når jeg leser dem. De inneholder et budskap til meg som menneske her og nå.
Forståelig for skomaker
Slik oppbyggelseslitteratur er noe som har eksistert gjennom hele den kristne kirkes historie. De to NLA-teologene trekker fram «Ørkenfedrenes tenkespråk» som et tidlig eksempel.
Med Thomas a Kempis bryter imidlertid denne sjangeren gjennom på en helt ny måte.
– Den er formulert slik at skomakeren på 1400-tallet kunne lese den, sier Solberg.
Den kom ut omtrent samtidig som boktrykkerkunsten ble utviklet i Tyskland. Hundrevis av utgaver spredte seg i århundrene som fulgte, på stadig flere språk.
Inspirerte Luther
Selv om boken ikke inneholder avanserte teologiske resonnementer, bærer den preg av dyp bibelkunnskap og høyst bevisste tanker om hvem både Gud og mennesket er.
Brødrene av det felles liv la vekt på bibellesning, meditasjon, bønn og en enkel livsstil. Både prester og lekfolk kunne være med.
Dette var hundre år før Martin Luther. Reformatoren kom til å bli sterkt påvirket av fromheten som mystikerne på denne tiden praktiserte. De var kritiske til at pavene og det kirkelige hierarkiet var blitt verdsliggjort og opptatt av makt og penger.
– De la vekt på tette relasjoner, det indre liv og enkel Jesus-fromhet, utdyper Grosås.
Stor fred i hjertet
Lenge var det ikke helt avklart hvem forfatteren av «Kristi etterfølgelse» var.
– Helt til det 20. århundret var man usikker på hvem som hadde skrevet dette, sier Grosås.
Det stemmer godt med livsinnstillingen til Thomas a Kempis. I boken skriver han usentimentalt og direkte om at mennesker må regne med å bli fort glemt. Desto viktigere er det å ha sin identitet og trygghet i Gud, ikke i noe man selv skal prestere.
«Stor fred i sitt hjerte har den som verken bekymrer seg for å få skryt eller klander. Samvittigheten hans er ren. Han blir rett fornøyd og tilfreds. Du er ikke helligere fordi du blir hyllet, og du er ikke dårligere fordi du blir klandret. Hva du er, det er du. Og du kan ikke gjennom noe menneskes omdømme bli større enn du er for Guds øyne».
– Du er mye mer nyttig for Gud om du er fredsommelig og elsker Jesus enn om du er det største lærdoms lys i hele verden, siterer Grosås i podkasten.
Takknemlighet og lengsel
Peder Solberg forteller at han ble sterkt grepet av boken da han leste den som ung student.
– Når jeg leser den igjen nå, tenker jeg at jeg burde ha lest den hvert år. Det er en tekst som taler ikke minst til sånne som William og meg som jobber mye med teologiske spørsmål. Som teolog er det lett å glemme at du er menneske og kristen først, sier han.
Han understreker at boken ikke er antiintellektuell, men viser at lærdommen i seg selv ikke er det som frelser et menneske. Det avgjørende er takknemlighet til og lengsel etter Kristus i hjertet.
– Det er en bok som skjærer som kniv i smør gjennom alt du kan være opptatt av i teologien. Glem det. Hvordan er det med ditt forhold til troens sentrum, til Jesus Kristus selv?
– Satan hater den
Grosås kom til en erkjennelse da han leste teksten på nytt:
– Satan hater at jeg leser denne teksten, sier han.
Det forklarer han med at den ikke gir noe av underholdning og forfengelighet, men bare drar ham til omvendelse og tro på Jesus.
– Jeg kjenner en blanding av sorg og lengsel når jeg leser denne teksten.
Solberg opplever at man alltid kan vende tilbake til boken.
– Den taler til meg i alle de vanskelige tingene jeg står i akkurat nå. Det gjør den evig aktuell. Man lurer på hvordan han som har skrevet denne boken, kan vite hva som foregår i livet mitt, sier Solberg.
– På overflaten er vi ulike, men i det innerste rommet med Jesus er vi ett på tvers århundrene, legger Grosås til.