Forfrisket av nye pinsetoner

Selv har gi­ta­ris­ten, pro­du­sen­ten og mu­sikk­vi­te­ren vært på inn­si­den av be­ve­gel­sen i over 40 år. I den fers­ke boken «Pinse­mu­sik­ken» er han imid­ler­tid først og fremst fag­mann. Boken inn­går nem­lig i et forsk­nings­pro­sjek­tet «San­se­lig re­li­gion» ved Uni­ver­si­te­tet i Agder.

- Jeg har prøvd å skis­se­re en his­to­risk over­sikt, men det er umu­lig å få med alt. Det drei­er mest om Sør-Nor­ge, fra Trond­heim og sør­over, sier Far­stad.

Me­to­dis­tisk in­spi­ra­sjon

Helt fra Pinse­be­ve­gel­sens inn­tog i Norge i 1907 har mu­sik­ken stått sen­tralt.

- Den var litt an­ner­le­des enn det som ble pre­sen­tert rundt i mer kir­ke­li­ge kret­ser, litt gla­de­re og fris­ke­re, med mer fart og kraft. Mange kom på pinse­mø­ter for å opp­le­ve mu­sik­ken, sier Far­stad.

Pinse­pio­ne­ren i Norge, Tho­mas Ball Bar­ratt, hadde bak­grunn som me­to­dist­prest.

Far­stad un­der­stre­ker at Bar­ratt og andre pinse­ven­ner hen­tet mange im­pul­ser fra den me­to­dis­tis­ke tra­di­sjo­nen.

- Fra USA kom han igjen med mange san­ger i kof­fer­ten som han enten hadde skre­vet eller over­satt, sier pro­fes­so­ren.

Mange av disse ble sam­let i Pinse­be­ve­gel­sens førs­te sang­bok, «Maran Ata», som kom ut i 1911. Far­stad for­tel­ler at denne boken te­ma­tisk dek­ket det meste av det krist­ne livet, men hadde en glad gjen­nom­gangs­tone.

Stor va­ria­sjon

Om Pinse­mu­sik­ken hadde et sær­preg, brøt den ikke helt nytt land. Ut­trykk­s­mes­sig mener Far­stad at Frel­ses­ar­me­ens mu­sikk vant gjen­klang i Pinse­be­ve­gel­sen. Denne krist­ne hæren hadde åpnet ild i her lan­det noen år før pinse­vek­kel­sen flam­met opp. I begge be­ve­gel­se­ne folk tok i bruk in­stru­men­te­ne de måtte ha for hån­den.

- De så­kal­te strenge­mu­sik­ke­ne hadde mange gi­ta­rer, tverr­fløy­te, man­do­lin, fio­lin og så vi­de­re, for­tel­ler han.

Til å be­gyn­ne med do­mi­ner­te all­san­gen, men på 1940-tal­let fikk man egne sang- og mu­sikkon­fe­ran­ser og både grup­per og so­lis­ter som holdt et høyt nivå. Sær­lig var Fi­lade­fia i Oslo vik­tig for å få fram slike. Blant annet ble det der star­tet horn­or­kes­ter og flere kor med solid kva­li­tet.

- San­ge­ren og di­ri­gen­ten Kar­sten Ekor­nes gjor­de en frem­dra­gen­de jobb, sier Far­stad.

Han på­pe­ker også at mange dyk­ti­ge svens­ke pinse­san­ge­re- og mu­si­ke­re fikk stor inn­fly­tel­se og for­mid­let mye in­spi­ra­sjon i Norge.

Ge­ne­ra­sjons­mot­set­nin­ger

På 1950-tal­let voks­te det også fram en sterk in­ter­es­se for du­ett­sang. Sær­lig stor suk­sess hadde pinse­duo­en Kjell og Odd.

- De solg­te bort­imot 250.000 pla­ter selv om de ikke ble spilt noe sær­lig på NRK, ser Far­stad.

Rock­ens gjen­nom­slag i et­ter­krigs­ti­den ut­løs­te be­geist­ring hos noen pinse­ven­ner og ad­vars­ler hos andre.

- På 1970-tal­let var det flere ar­tis­ter i Pinse­be­ve­gel­sen som trakk inn ele­men­ter fra rock, sier Far­stad.

Det ut­løs­te de­batt i be­ve­gel­sens organ Kor­sets Seier. Pla­ter i denne sjan­ge­ren ble stort sett ikke ut­gitt på Pinse­be­ve­gel­sens eget plate­sel­skap Klan­go, som dis­tri­bu­er­te det meste av pinse­mu­sikk, men på den egne «la­be­len» Joy.

Far­stad mener de­bat­ten om mu­sikk i stor grad hand­ler om ge­ne­ra­sjons­for­skjel­ler.

- Den mu­sikk­sti­len vi kom­mer fram til når vi er 25-30 år gamle, hol­der vi stort sett fast ved res­ten av livet med mind­re vi er opp­tatt av å åpne oss for ny mu­sikk, sier han.

Lov­sangs­bøl­ge

Mu­sik­kens funk­sjon de siste 30-40 år er iføl­ge Far­stad blitt pre­get av lov­sangs- og til­be­del­ses­bøl­gen som skyl­let inn­over norsk kris­ten­liv på 1970-tal­let. Dels skjed­de det gjen­nom den ka­ris­ma­tis­ke for­ny­el­sen, dels gjen­nom Je­sus-vek­kel­sen.

- De tra­di­sjo­nel­le strenge­mu­sik­ke­ne og me­nig­hets­mu­sik­ke­ne strev­de med re­krut­te­rin­gen og de enkle lov­san­ge­ne ble mer og mer po­pu­læ­re. De førs­te Prai­se-pla­te­ne som kom ut i USA i 1974, ble best­sel­ge­re i mange år, sier han.

Ny sang­stil

I Kor­sets Seier ble dette kalt den nye sang­sti­len.

- Fra frie møter i Sa­rons Dal og etter hvert stats­kir­kens Oase- sam­lin­ger lød det frisk, fri­gjø­ren­de lov­sang som vekt­la fri­he­ten i Kris­tus. Etter hvert smit­tet dette også over på lo­kal­me­nig­he­te­ne, sier han.

I dag opp­fat­ter han at det hers­ker full fri­het til å bruke den ut­trykk­s­form man mener pas­ser best.

- En helt ny ge­ne­ra­sjon av krist­ne er opp­tatt av bønn og lov­sang som den grunn­leg­gen­de platt­form i kris­ten­li­vet ved siden av for­kyn­nel­sen av ordet. Det ble skapt en ny teo­lo­gisk for­stå­el­se for vik­tig­he­ten av lov­sang og til­be­del­se. Dette førte til en for­kyn­nel­se som la vekt på in­ti­mi­tet og lov­sang i guds­li­vet, sier Far­stad.

Ka­to­lik­ker syn­ger Sa­mu­el­sen

En av kon­se­kven­se­ne var at det ble mind­re in­ter­es­se for tra­di­sjo­nell strenge­mu­sikk og kor­virk­som­het som hadde stått sterkt helt fram til 1980-tal­let. Men i det siste ser han tenden­ser noen plas­ser til stør­re in­ter­es­se for slik virk­som­het igjen.

Nå for tiden synes Far­stad det er vans­ke­li­ge­re å finne noen ty­pisk pinse­tone. Han på­pe­ker at krist­ne mil­jø­er i for­skjel­li­ge tra­di­sjo­ner hen­ter san­ger fra hver­and­re. Et ta­len­de ek­sem­pel er at pre­di­kan­ten og san­ge­ren Åge Sa­mu­el­sen, som i sin tid ble for kon­tro­ver­si­ell for Pinse­be­ve­gel­sen, nå har vun­net inn­pass i ka­to­lik­ke­nes salme­bok. Det mu­si­kal­se ut­tryk­ket er hel­ler ikke spe­si­elt ulikt i ek­sem­pel vis lu­thers­ke og pinse­ka­ris­ma­tis­ke ung­doms­mil­jø­er. Men han re­gist­re­rer at noen av de som er tone­an­gi­ven­de i for­skjel­li­ge ung­doms­mil­jø­er, er pinse­ven­ner.

- David André Østby og mil­jø­et rundt Fi­ladel­fia­kir­ken i Oslo og ung­doms­mil­jø­et i Fi­ladel­fia Kris­tian­sand er ek­semp­ler på dette, på­pe­ker han.

Fost­rer mu­si­ke­re

Men Pinse­be­ve­gel­sen har ikke bare spredt mu­sikk til andre mil­jø­er. Far­stad på­pe­ker at mange kjen­te nors­ke mu­si­ke­re også i all­men­ne sam­men­hen­ger har pinse­bak­grunn. Bas­sis­ten John­ny Sjo, søst­re­ne May-Britt An­der­sen og Inger Lise Ryp­dal og Jan Groth er noen ek­semp­ler.

- Jeg job­ber for tiden med et forsk­nings­pro­sjekt i Ag­der-fyl­ke­ne der jeg ser at er­fa­rin­gen man får med å opp­tre i me­nig­he­ter, har stor be­tyd­ning for å ut­vik­le seg som mu­si­ker, sier Far­stad.

dagen