Forklarer hvorfor teologenes svar på Mount Everest blir mer populær

Innflytelsen til Thomas Aquinas (1225-1274) er større enn den de aller fleste kristne tenkere historien har hatt.

– Han er teologiens Mount Everest, sier førstelektor Peder Solberg i en episode av podkasten Ulest - kristne klassikere.

Blant de mange verkene Thomas har etterlat seg, er «Summa Theologiae» det mest kjente. Som verdens høyeste fjell byr forfatteren sine besøkende motstand.

– Å bare dure gjennom denne boken føles som å spise sand. Språket er så presist, og det er ikke veldig mange historier eller anekdoter. Det er en klar, filosofisk tankerekke, sier høgskolelektor William Grosås.

Så hvorfor er det da blitt en fornyet interesse for ham?

Den mest sentrale

I Ulest-episodene er professor Ståle Johannes Kristiansen ved NLA Høgskolen gjest. Han forklarer at prosjektet til den italienskfødte munken, som ble teologisk lærer i Paris, var helt spesielt grundig.

– Han samler opp hele den foregående tradisjonen. Med stort talent henter han fra kirkefedrene og den greske filosofi, og han setter det sammen på en ny måte som passer for hans tid, sier Kristiansen.

Innenfor Den romersk-katolske kirke er Thomas på mange måter blitt stående som den mest sentrale teologen for ettertiden.

Klare svar i uklar tid

Noen kritikere mener at den teologiske tenkningen til Thomas er lukket eller skjematisk. Kristiansen mener det er en misforståelse. Han viser til at Thomas slipper mange forskjellige stemmer til i sine resonnementer.

– Men hos ham fant man klare svar. Kanskje er det derfor han er blitt populær i vår tid. Han gir klare svar i en uklar tid, sier Kristiansen.

Samtidig understreker han at det er viktig å lese Thomas i lys av kirkefedrene for å få grep om den teologiske tenkningen hans.

Gudserfaring i menneskelighet

Helt fra han var ungdom ble Thomas fengslet av et stort spørsmål: Hva er Gud?

Det utforsket han i bibelkommentarer, refleksjoner over andre kristne tenkere og etiske utlegninger.

Foreldrene hadde ønsket at han skulle gå i et kloster som tilhørte benediktinerne, altså en orden som ble etablert allerede på 500-tallet. I stedet valgte han å slutte seg til de mer nyetablerte dominikanerne.

De la stor vekt på lærdom, men også på en radikal livsstil som utfordret kirkemakt og konvensjoner.

– Et grunnleggende poeng for ham er at vi erfarer Gud gjennom vår menneskelighet. Derfor blir nattverden så sentral for ham, sier Grosås.

Start på universiteter

Den nye munkeordenen la også vekt på at de ikke skulle leve isolert fra omverdenen, men oppsøke fattige for å hjelpe dem. Munkene skulle også undervise og forkynne for folk flest.

– De etablerer lærdomssentre med mål om å utvikle den beste tenkningen og teologien, sier Solberg.

Han legger til at dette ble spiren til de første europeiske universitetene.

Et godt skaperverk

For Thomas Aquinas var det avgjørende å korrigere kristne retninger som nedvurderte det skapte.

– Han ser skaperverket som en lovprisning til Gud og tenker at det er grunnleggende godt, sier Kristiansen.

Professoren legger til at Thomas betraktet forholdet mellom den menneskelige tanke og virkelighet som et ekteskap. Og det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille fra hverandre.

Preget av mystisk erfaring

Thomas var opptatt av at all sannhet er Guds sannhet.

– Det finnes ikke noe som er sant i den virkeligheten vi lever i, som står i motsetning til sannheten om Gud. Alle ting peker mot Guds sannhet, sier Solberg.

Samtidig fastholdt Thomas at teologiens mål er å skue Gud. Derfor var det en forutsetning at en teolog levde i bønn.

Thomas understreket fornuftens begrensning i å forstå og forklare Gud. Det kom særlig tydelig til uttrykk mot slutten av livet. Da hadde han en mystisk erfaring av å se Jesus på korset.

– Etter dette sa han at han ikke kunne skrive mer. Alt han hadde skrevet, var som halm og strå i forhold til det han nå hadde sett, sier Kristiansen.

Episodene er tilgjengelige i iTunes, Spotify og andre plattformer som formidler podkast.