Forlot livet han elsket for å lede mennesker til Jesus – dette mener han norske kristne må gjøre mer av

– Det er ikke hjernekirurgi. Men det tar hele hjertet ditt.

Det sier Jim Hale, som i flere tiår har trent kristne ledere over hele verden, om det kristne relasjonsarbeidet «Young Life».

Dagen møter ham mens han er i Norge for å følge opp arbeidere – og å trene nye. Hale er leder for organisasjonens nordiske avdeling.

Han mener norske kristne må involvere seg i ungdommers liv.

Mange voksne er redd for tenåringer. Eller så ignorerer de dem, opplever han.

I organisasjonen han jobber for, leter de etter kristne som vil gi «hele livet» for å lede de mest kirkefremmede til Jesus.

– Vi leter ikke etter noen som vil gi en halvtime her og en halvtime der. Det må være noen som hele tiden leter etter folk og behandler dem med verdighet og kjærlighet.

– Man må glemme seg selv. En Young Life-leder er en som tenker at dette varer livet ut. sier han.

Hale har kjent på både å være «så langt unna Gud som det er mulig å komme» – og hvordan det er å gå all in for å lede mennesker til Ham.

Forlot troen

Jim Hale vokste opp i Sør-California med svært kirkeaktive foreldre.

Da han var 12 år, reiste familien ett år rundt i Europa.

– Vi campet i alle land som ikke var bak jernteppet, med unntak av Finland.

Da de kom hjem, var synet hans på verden forvandlet.

Samtidig var hippiekulturen på fremmarsj, og unge Jim var interessert i de nye kulturelle strømningene.

Han forsvant inn i en del av denne kulturen som innebar rus.

– Jeg trodde aldri at Gud ikke var ekte, men jeg ville ikke ha noe av ham. Jeg var i opprør mot alt kristent i flere år.

Hele veien hadde han kristne mennesker i omgangskretsen.

– De elsket meg og var tålmodige med meg. Jeg gjenkjente en autentisitet i dem. De var ekte.

Kjente på uro

Likevel var han «så langt borte fra Gud som det er mulig å forestille seg».

Han flyttet til Texas på college og lengtet etter å flytte hjem til California med kjæresten.

En kveld etter en Elton John-konsert, kjørte han hjemover.

– Det burde vært den beste kvelden i mitt liv. Men jeg kjente på en uro.

Klokken var to på natten. Mørket omsluttet ham utenfor bilruta.

Plutselig opplevde han et gudsnærvær.

– Jeg forsto at Gud var der med meg og sa at hvis han ville ha meg, måtte han dra meg til seg.

16 timer senere møtte han en kvinne som «elsket Jesus og var veldig kul». Det skulle bli kona hans.

– To uker senere forsto jeg at Gud hadde svart på bønnen min.

– Siden har jeg vært «all in».

Samme hva han har gjort, har det involvert å fortelle tenåringer om Jesus – og å være «ekte».

– Det som dro meg, var tre fire mennesker som investerte i meg.

Dette har formet hans inngang til kristent arbeid.

Forlot livet han elsket

Fra 1975 til 1994 jobbet Hale med å lage keramikk.

Samtidig var han aktiv i misjonsorganisasjonen Young Life, der han formet relasjoner til ungdommer for å vise dem Guds kjærlighet.

Han elsket livet som keramiker.

– Jeg satt hver dag i timesvis sammen med Gud.

Han hørte forkynnelse og teologisk undervisning som han hadde tatt opp – og hadde besøk fra ungdommer.

– Det var lange dager, men jeg stresset ikke.

Mens han var frivillig, hadde han mange ganger ungdommer innom keramikkstudioet. De satt gjerne med hver sin klump med leire og snakket om stort og smått.

Under en slik samtale fikk han en telefon fra en ungdom som var blitt voksen.

«Du må vite at de samtalene vi hadde for mange år betydde alt. Jeg lyttet. Nå følger jeg Jesus og er Young Life-leder».

– Det var veldig motiverende. Slike ting har lært meg at jeg må holde ut. Ikke gi opp.

Fikk lite tid med Gud

Som 39-åring fikk han et kall til å gå inn i fulltidstjeneste i Young Life.

Han forlot livet som keramiker, og gikk inn i tjenesten.

Plutselig hadde han lite tid med Gud.

– Jeg måtte begynne å planlegge, jeg måtte være steder og treffe folk.

– Etter hvert ble jeg nødt til å planlegge alenetid med Gud i kalenderen, ler han.

Han startet opp et nytt arbeid i Texas, samlet økonomisk støtte, rekrutterte og trente nye arbeidere, og ble kjent med ungdommer.

Hales arbeid fikk resultater og han ble områdeleder for Øst-Texas.

Reiste til Europa

I 2006 skulle han hjelpe til på en Young Life-leir i Romania.

Når han og kona så nøden og den åndelige lengselen blant rumenerne, forsto de at de skulle til Europa.

– Vi spurte Gud «når er vår mulighet til å flytte til Europa?»

Ting begynte å legge seg til rette for ekteparet.

Så falt Jim mens han rappellerte. 18 meter i fritt fall.

– Jeg skulle vært død, mener han.

Flere operasjoner ble gjennomført, og en lang periode med opptrening ble unnagjort.

Etter to år var de på nytt klare til å innta et nytt kontinent.

Med på reisen var Jims nye «torn i kjødet».

– Vanligvis bygget jeg relasjoner gjennom aktiviteter. Siden den gang har fokuset mitt vært utelukkende på å veilede, utruste og be. Men det går bra. Jeg er bare glad for å være i live.

I 2008 flyttet ekteparet omsider til Europa.

Tyskland og München ble den nye base, og nå var både Jim og kona engasjert i arbeidet på fulltid.

I årevis trente de et titalls kristne arbeidere til Young Life-tjeneste.

Ble Norge-leder

Slik kom de i kontakt med nordmenn som ønsket å dele troen sin med norske, kirkefremmede ungdommer.

– Arbeidet i Norge var i vekst og det var behov for en leder.

I 2017 gikk Jim Hale inn som leder for Young Lifes nordiske avdeling. I dag har organisasjonen arbeid i Norge og Sverige.

Både i Island, Danmark og Finland er det ting på gang.

Hale er i Norden nesten månedlig, men leder arbeidet primært fra hjemmet i Texas.

– Vi har reist dit vi har hatt «fred» for å reise, forteller han.

Ikke for alle

Hale påpeker at Jesus i Det nye testamente først kalte mennesker til å følge ham. Først tre år senere kalte han dem til å forkynne evangeliet «til verdens ender».

– Det krever ikke et supermenneske. Men det krever alt, sier amerikaneren.

Han mener at denne tjenesten er ikke for alle.

– Gud bruker ulike metoder. Vårt kall er å bygge relasjoner til ungdommer.

– Vi går etter dem som er lengst unna å trå innenfor kirkedøra.

Hale mener «Kirken» ikke kan gjøre dette arbeidet.

– Men det kreves kirkefolk for å gjøre det, avslutter han.

Norsk misjon kvitter seg med enda en fattigbank