Forsker: Klar sammenheng mellom bibellesning og konservativ teologi

I forrige måned publiserte analysebyrået Lifeway Research rapporten «The State of Theology.» Rapporten tar temperaturen på hva amerikanere tror om Gud, frelse, etikk og Bibelen.

Denne rapporten viser en klar trend. Det er en markant økning i andelen av evangeliske kristne som har en alternativ teologi.

Rapporten oppsummerer et av de viktigste funnene slik: «Årets undersøkelse viser en signifikant økning blant evangeliske kristne som benekter Jesu guddommelighet.»

Rapporten viser også en markant nedgang i andelen av evangeliske kristne i USA som tror på sannhet som noe objektivt og at Bibelen bokstavelig er Guds ord.

Vil kunne skje i Norge

Roald Zeiffert forsker på aktive, unge kristne på bedehuset og i frikirkene i Norge og deres tro.

Han er Høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder.

Ny norsk forskning: Disse sakene betyr mest for unge kristne

Forskningen hans har ikke spesifikt undersøkt de unges syn på ulike teologiske saker. Likevel har han samlet inn noe data på spørsmål om synet på Jesus og Bibelen. Den viser at så å si alle har et klassisk syn.

Med andre ord har han ikke sett den samme tendensen i Norge, hvor frikirkelige kristne får et annet syn på Jesu guddommelighet og Bibelen. Ennå.

Med en trend som viser at teologi for en stor gruppe blir mindre viktig, tror han at trenden fra USA også kan komme til å gjøre seg gjeldende i Norge.

– To tydelige trender

Han ser to klare trender i Norge, som utspiller seg parallelt på en gang.

– Den ene trenden er at noen er veldig dogmatiske og tradisjonelle i deres syn og leser ganske mye i Bibelen. Så er det en hel del aktive kristne som tror at Bibelen er Guds ord, men synes boken er mindre relevant for dem. For dem er det lovsang og de kristne vennene som får betydning, sier Zeiffert.

Begge disse trendene er å finne i de samme menighetene, og på tvers av alle de frikirkelige trossamfunnene og på bedehusene.

– For den siste gruppen spiller teologi en mindre viktig rolle, forklarer han.

Bibellesning påvirker teologien

Blant dem som Zeiffert har forsket på, går de fleste i kirken minst en gang i uken.

Når man ser på hvor ofte de leser Bibelen, deler gruppen seg i to.

– Vi ser en klar relasjon mellom at de som leser Bibelen ofte, går i en konservativ retning, mens de som sjeldent leser i Bibelen, ofte utvikler en mer liberal teologi.

Kan føre til konflikter

Enn så lenge har ikke dette fått de store konsekvensene her hjemme. Men ettersom de to gruppene, eller trendene, drar i hver sin retning, lurer forskeren på om det kan komme til å skape mer konflikter i menighetene i fremtiden.

– De som blir rekruttert til pastorer og lederstillinger i menighetene, kommer i all hovedsak fra gruppen med klassisk og konservativ teologi.

– Dette kan føre til at det blir en viss avskalling. Og det kan føre til at det blir større interne konflikter.

Mindre teologisk bevissthet

Halvard Hauge Roaldsnes er pastor i Filadelfiakirken i Oslo. Han opplever også at folk generelt er mindre teologisk bevisste enn før.

– Et sted det gir utslag, er at det er andre parametere enn teologiske bekjennelser som avgjør hvilken kirke folk går i, sier pastoren.

Han opplever også at fokuset på og interessen for dogmatikk og kristen troslære er svekket blant menighetsgjengerne. Det kan få konsekvenser for troen.

– Det gjør det mer åpent for å forstå trosspørsmål på andre alternative måter.

Folk vil tenke selv

Pastoren ser at kirkene som autoritet står svakere.

– Det er også en trend at folk i større grad prøver å tenke selv. Heller enn å stole på en ferdig pakke de får fra kirken, vil de finne ut hva de selv mener er riktig, basert på autoriteter de finner på nettet og personer de kommer i kontakt med.

Roaldsnes utdyper at mange kristne i dag blir konfrontert med utfordrende spørsmål. Det gjør at man blir usikker på hva man selv tror.

– Det er enkelt å rive noe i stykker, men det tar lang tid å sette noe sammen. Den harde jobben med å sette sammen en enhetlig teologi, og ikke bare ha forlatt eller blitt usikker på et trospunkt, den skjer ikke fordi det tar så lang tid.

Praktisk relevant

Pastoren ser også en sammenheng mellom det synkende teologiske bevisstheten blant en del av menighetsfellene og at teologien får mindre dedikert plass fra talerstolen.

– Jeg tror det i mindre grad enn før vies utelukkende oppmerksomhet til slike temaer. På bedehuset pleide man ofte å forkynne grundig om rettferdiggjørelse.

– Ofte kan dette tar for gitt eller forklares i en kortere del av en tale. Det handler nok om at gudstjenestesettingen, hvor vi prøver å gjøre det praktisk relevant der og da.

– Mer Bibel i forkynnelsen

Pastoren omtaler Zeifferts observasjoner som treffende, og uttrykker det som viktig å styrke den teologiske bevisstheten til den gruppen som hovedsakelig henter impulser fra lovsang og venner, og som ikke er særlig opptatt av dype trosspørsmål.

Her ser Roaldsnes en mulighet.

– Jeg tror man kan bli flinkere til å inkludere mer bibel- og teologi-stoff i forkynnelsen og at man i større grad kan bli bevisst på å velge sanger som representerer en teologisk bredde over tid.