Forsker mener vi må forstå «juleprofetiene» på en ny måte

I kirker verden over er det en lang tradisjon for at man i julen leser en rekke tekster fra Det gamle testamentet. Det til tross for at de ble til i en helt annen historisk situasjon, og på overflaten ikke virker å ha noe direkte med Jesu fødsel og julen å gjøre.

Likevel knyttes tekstene til høytiden.

Det nye testamentets tekster plasserer selv flere av disse eldre tekstene inn i en sammenheng hvor de relateres til Jesus. Særlig forfatteren av evangeliet etter Matteus skriver at flere profetier, som ble til mange hundre år tidligere, ble «oppfylt» i og ved Jesu fødsel.

Hvordan skal forholdet mellom disse tekstene i Det gamle testamentet som leses i julen og deres forhold til Jesus forstås?

Dagen har snakket med Terje Stordalen, professor i teologi ved Universitetet i Oslo, om akkurat dette.

Ikke én mening

Tidligere denne måneden kom boken «Samklang» ut. Stordalen har vært ansvarlig redaktør for boken, som handler om bruk av Det gamle testamentets tekster i Den norske kirkes prekener.

Her tar Stordalen til orde for at det finnes ulike måter å forstå Det gamle testamentets tekster på.

Han argumenterer for at bibeltekstene ikke inneholder én bestemt mening. Tekster har retning: de kan ikke bety hva som helst. Likevel er det ikke mulig å si nøyaktig hvordan en tekst opprinnelig ble forstått. De kan ikke forstås som informasjonskapsler, mener Stordalen, som er ekspert på Det gamle testamentet.

Derimot må teksten forstås som et «anker». Med teksten som utgangspunkt, leses den stadig på nytt i kirkelig sammenheng.

Ulike leseres forståelser og assosiasjoner bygger seg opp lag på lag over teksten, og gir den ny tyngde. Skal vi forstå noe om teksten, kan man ikke se bort ifra disse tidligere lesningene, mener Stordalen.

Symboler

– Det er på denne måten juleprofetiene er interessante, sier Stordalen.

Gjennom at de blir lest år etter år i juletiden, preger også dette forståelsen av teksten.

– De blir symboler som bærer alt det vi forbinder med jula i seg.

Brukes igjen og igjen

Professoren både erfarer og har tatt til orde for et skifte i forståelsen av bibeltekstene i akademia. Tidligere ville man finne ut tekstens «egentlige» mening. Det har man forstått at er umulig å si noe om.

Betydningen av en tekst er ikke bestemt bare av forfatteren, men må forstås i samspill med folks bruk og lesing av teksten gjennom generasjoner, forklarer professoren.

Dette er ikke noe radikalt nytt. Det var også slik jødene forsto tekstene på Jesu tid, påpeker forfatteren.

– Det du må si om juleprofetiene, hvis du vil kalle dem det, det er jo at de som uttalte disse tekstene, skjønte at de kunne ha dobbelt bunn.

Selv om profeten hadde en annen, mer umiddelbar løsning på en fortvilet situasjon i samtiden i tankene, forstod leserne at profetiene kunne oppfylles flere ganger. Slik ble også tekstene brukt på nytt og på nytt i flere hundre år.

– Man tok vare på dem for å se hvordan de belyser det som senere skjer. Og det er akkurat sånn disse juleprofetiene har vært brukt.

Teksten tilhører en annen tid

Å lete etter Jesus i Det gamle testamenetet, omtaler Stordalen som «å leke med teksten» og noe man skal være forsiktig med.

Likevel anser han det ikke som feil når Matteus forstår Jesu fødsel som en «oppfyllelse» av Immanuel-profetien i Jesaja kapittel syv. Det til tross for at Jesajas selv anså profetien å omhandle en langt mer nærliggende fødsel.

– Hvis du leser de tekstene som vi nå bruker som juleprofetier, så ser du veldig tydelig at de har tilhørighet til en annen tid. Samtidig har de blitt forstått som beskrivelser, forutsigelser eller hemmeligheter om det som skjedde med Jesus.

Peker på Jesus

Ifølge professoren bærer Immanuel-profetien klart preg av å ha oppstått i krisen Israel opplevde da assyrerne «sto ved døra og ville overvinne judeerne». Profeten ventet en snarlig løsning på situasjonen, og budskapet han fremførte ga håp.

– Så er teksten blitt lest igjen og igjen. Og så har man spurt, «når blir dette egentlig oppfylt?».

– På den tiden hvor Matteus skrev sitt evangelium visste jo alle dette, at den teksten skulle peke på et eller annet. Og Matteus visste selvfølgelig hvem det var.

På denne måten bygde det seg opp et nytt lag med mening oppå teksten til Jesaja.

Og slik har man lagt på flere og flere lag på tekstene, frem til i dag hvor mange får assosiasjoner til juletrær, ribbe og snødekte gater bare de hører «det skjedde i de dager».

Tekster som bærer situasjoner

– Er Matteus måte å tolke Det gamle testamentet på et forbilde for oss?

– Matteus har en fantastisk litterær evne til å trekke fram de tekstene som har kapasitet til å bære den situasjonen.

– Kanskje bør vi bli flinkere til å bruke både gammeltestamentlige og nytestamentlige tekster, for den saks skyld, som beskrivelser på det livet vi står i midt oppe. Kanskje er det en kompetanse vi burde etterstrebe, undrer Stordalen.

Han tror ikke kristne skal forsøke å herme etter det Matteus gjør.

– Men vi kan lære noe om måten han omgås med Det gamle testamentet i tekstene sine på, og så kan vi kanskje i et lykkelig øyeblikk se noe av det samme selv.