Forsker tror fokuset på individuell bibellesning kan være et hinder

Roald Zeiffert har forsket på hvilken rolle Bibelen har for unge, lavkirkelige kristne.

Han er høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi og doktorgradsstipendiat i praktisk teologi ved Universitetet i Agder.

Unges forhold til Bibelen var temaet for foredraget høyskolelektoren holdt på Baptistenes lederkonferanse.

Møte med norske kirkeledere: – Det nye testamentet forteller oss at kirken skal være multietnisk

I underkant av hundre personer viet Zeiffert sin oppmerksomhet lørdag ettermiddag.

Eneste rettesnor

Zeiffert forsker på ungdom som har deltatt på sommerstevner og leirer i regi av misjonssambandet, misjonskirken, baptistsamfunnet, pinsebevegelsen og frikirken.

– Bibelen utgjør selve grunnlaget og fundamentet for disse kirkesamfunnene, sier forskeren til Dagen.

Zeiffert, som tidligere har vært pastor i Baptistsamfunnet, trekker frem at Bibelen er baptistenes eneste rettesnor for liv og lære.

Derfor synes han det har stor verdi å finne ut av hvilket forhold ungdommen faktisk har til boken.

Les Bibelen i fellesskap

Et av funnene forskeren har gjort, er at fellesskapet er veldig viktig for bibellesningen.

– Resultatene viser at det er lettere å få til og lese Bibelen i fellesskap. Mange leser fordi andre også leser.

– Det å ha ansvaret for lesningen selv, er krevende for mange. For de fleste funker det ikke å lese alene.

– Flytt sammen

Høyskolelektoren tror at å legge til rette for at flere kan lese Bibelen i fellesskap, er noe av det viktigste man kan gjøre for å styrke unges forhold til skriften.

– Da hviler det ikke på den enkelte og hvor flink man er selv.

Å legge til rette for struktur og rammer rundt lesningen, og å ta i bruk hjelpemidler, er også noe forskeren mener vil være til god hjelp.

Han har også et tips:

– Når du skal studere, flytt sammen med en kristen gjeng og lag dere rutiner for å lese Bibelen sammen.

Vekkelsestradisjonens slagside

Kirkesamfunnene Zeiffert har forsket på står alle i vekkelsestradisjoner, som har vektlagt den individuelle og personlige bibellesningen.

Dette har en slagside, tror forskeren.

Ettersom fellesskapet er en viktig faktor for lesningen til de unge, kan det individuelle fokuset stå i veien for at flere leser.

– Fellesskapet er selve DNA-et for hvem Gud er. Treenigheten viser at Gud er fellesskap. Rent teologisk har fellesskapet også mye for seg, legger han til.

Likt på tvers av kirkesamfunn

I forskningen har Zeiffert kategorisert ungdommene i tre grupper – de dedikerte, frustrerte og distanserte bibelleserne.

Felles for de dedikerte er at de synes Bibelen er svært viktig, og de leser ofte og i fellesskap. I tillegg lurer de på hva tekstene betyr for deres liv.

De frustrerte synes også Bibelen er svært viktig, men de leser ikke like mye i den selv, og de leser oftest alene. De er også skuffet, enten på Bibelen selv eller fordi de ikke får til å lese så mye som de føler de burde. Ofte er de opptatt av å finne ulike tolkninger og stiller flere spørsmål til teksten.

Den siste gruppen, de distanserte, synes Bibelen er mindre viktig, og leser ikke så ofte. For dem har fellesskapet og lovsangen større betydning for deres åndelige liv.

Forholdet mellom disse gruppene fordeler seg ganske likt mellom de ulike kirkesamfunnene.

Sammenheng mellom etikk bibellesning

Høyskolelektoren har også funnet at det er en klar sammenheng mellom hvor mye man leser i Bibelen og synet man har på samboerskap, likekjønnet samliv og alkohol.

De dedikerte har i stor grad et konservativt syn, mens de distanserte er mer liberale.

Selv om det er en klar sammenheng, har han ikke funnet ut i hvilken rekkefølge dette henger sammen. Altså om de ikke leser i Bibelen fordi de er uenige med den eller motsatt.

Samtidig påpeker han at det ofte er en sammenheng mellom hva vi bruker tid på og det som påvirker oss.

– Det er ikke så rart at samfunnet får prege holdningene, hvis du ikke leser så mye og ikke synes Bibelen er viktig.

– Møte dem der de er

Blant de Zeiffert har forsket på, utgjør de distanserte en betydelig andel på 36 prosent.

– Vi må legge til rette slik at bibellesningen blir meningsfull, gjennom fellesskap og gode strukturer. Og så må vi legge til rette for at de får en forståelse av hva kristen tro faktisk er og at de får lyst til å lese i Bibelen.

– Det er viktig å møte dem der de er. Ettersom lovsang er viktig for dem, bør vi jobbe med innholdet i lovsangen.