Forsker: Vanlig at muslimer ser Norge som det mest islamske landet i verden

Olav Elgvin er Fafo-forsker og postdoktor ved Universitetet i Bergen. Uttalelsen om hvordan norske muslimer ser på Norge, gir han i et intervju i sist utgave av Morgenbladet.

Forskeren sier at det er en utbredt tanke blant norske muslimer at Norge er det mest islamske landet i verden.

– Det skyldes velferdsstaten, mangel på korrupsjon og slike ting. De liker ikke islamofobi og rasisme, selvfølgelig, og synes nok at sekulære nordmenn er for liberale når det kommer til seksualitet, men de mener at Norge grunnleggende sett er et veldig bra samfunn.

Når han utfordres på hvordan et bra samfunn er det samme som et islamsk samfunn, kommer svaret:

– For en del muslimer er islam et symbol på alt som er fint, sier Elgvin.

Tilpasser seg norske verdier

Forskeren er aktuell med en ny studie om hvordan islam tilpasser seg det norske samfunnet.

Elgvin har undersøkt oversettelser av religiøs litteratur i moskeer og muslimske organisasjoner. I tillegg til å analysere flere hundre islamske tekster har han også gjennomført dybdeintervjuer med personer involvert i oversettelsesarbeidet.

Et av hovedfunnene er at islam i det stille har tilpasset seg vestlige normer og norsk kultur.

Dette kommer til uttrykk ved hvordan oversettelser av religiøse tekster bevisst endres for å være mer i tråd med verdier som likestilling og avstand fra fysisk avstraffelse.

Å «daske» sin kone

For eksempel er det gjort endringer i oversettelsen av Koranens vers 4:34, som i tradisjonell tolkning gir en mann rett til å slå sin kone. I en norsk oversettelse er «slå» først blitt til «daske», og senere til en enda mildere formulering, ledsaget av en fotnote som avviser fysisk avstraffelse.

Elgvin påpeker videre at norske muslimske miljøer ofte velger bort de mest kontroversielle islamske tekstene når det bestemmes hva som skal oversettes til norsk.

Tekster om bønn og et godt liv blir prioritert, mens de som omhandler strenge kjønnsroller eller homofili, ofte unngås.

Enkelte hadither og korantekster er så sentrale at de må oversettes, og da har Elgvin funnet en tendens til å legge inn forklaringer og presiseringer for å tilpasse budskapet til norsk kontekst.

Dødsstraff, jøder og kristne

Almir Martin, fagspesialist innen integrering, mangfold og inkludering, nevner flere andre eksempler i en kommentar i kulturavisa Subjekt.

Straffing: Vers som omhandler fysiske straffer, som pisking for utenomekteskapelig sex, oversettes ofte med mer generelle termer eller suppleres med forklarende noter som nedtoner den bokstavelige tolkningen.

Frafall: En norsk oversettelse av en hadith-samling utelot en hadith som omhandlet dødsstraff for frafall fra islam. I den arabiske originalteksten står det eksplisitt at den som forlater sin religion, skal drepes, men i den norske versjonen var denne passasjen helt fjernet.

Jøder og kristne: Passasjer som kritiserer jøder og kristne, oversettes med en mildere tone eller forsynes med forklarende noter som fremmer en mer inkluderende tolkning.

Endringene får Martin, som også er politiker for Senterpartiet, til å stille følgende spørsmål:

«Hvis islam virkelig er både ufeilbarlig og uforanderlig, slik mange muslimer hevder, hvorfor er det da nødvendig med en så omfattende stille tilpasning for å gjøre de hellige tekstene mer akseptable i en norsk kontekst?»