Forskere: Disse faktorene er avgjørende for at barn får en egen tro

Dagen skrev nylig om hva som øker sannsynligheten for at barn erverver en kristen tro.

Professor Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder pekte blant annet på viktigheten av å etablere vaner, å anvende tilpasset pedagogikk og forsøke på en helhetlig tilnærming.

Sødal er imidlertid ikke den eneste sørlendingen som kan vise til forskning på feltet.

Mats Sveindal, som til daglig jobber i Misjonskirken ung, leverte i 2022 en masteravhandling der han intervjuet sju kristne ungdommer som var ferdig med videregående.

Målet med den kvalitative undersøkelsen var å finne ut av hva som fører til at ungdommer blir værende i kristent ungdomsarbeid.

Ut ifra forskningsarbeidet mener Sveindal det er mye foreldre kan gjøre for å gi barn en kristen gudstro.

– Foreldre er viktige hele veien, men rollen endrer seg i løpet av oppveksten.

Familie –> venner –> individ

Troen skapes først i rammen av en familie, så ved at den anerkjennes av venner, og til slutt ved at den eies av individet, skriver Sveindal i avhandlingen.

Dette stemmer godt overens med hovedlinjene i utviklingspsykologi, mener Sveindal.

– Denne kunnskapen må vi tørre å ta i bruk, sier han.

Det innebærer at foreldre tør å gi troen plass i hjemmet, at de forsøker å gi dem kristne venner – og at de engasjerer seg i kristent arbeid.

Men, poengterer han: forskningsarbeidet er gjort på Sørlandet, der også den omkringliggende kulturen spiller en positiv rolle hvis målet er å utvikle en kristen gudstro.

Hadde kristen bakgrunn

Samtlige av respondentene kom fra kristne familier og gledet seg til å bli deltakere i ungdomsarbeid.

Ingen av dem hadde opplevd mobbing knyttet til troen.

En annen fellesnevner var at tiden på videregående delvis ble preget av å måtte forsvare troen overfor medelever.

– Men dette skjedde i en fase der de uansett fikk økt selvstendighet i sitt forhold til tro, så det ble en positiv opplevelse, selv om det nok kunne være heftig da det sto på.

Kirkelig oppvekst øker sjansen

Førsteamanuensis ved Ansgar høyskole, Martin Jakobsen, var Sveindals veileder under avhandlingen.

Jakobsen har også vært med i arbeidet med Lagets studentundersøkelse, der rundt 1.000 kirkeaktive studenter i Norge besvarte en rekke spørsmål.

– Nesten samtlige av respondentene har utøvd tro i oppveksten, forteller Jakobsen.

Det viser at en «kirkelig oppvekst» øker sjansen for et aktivt forhold til troen senere i livet, forklarer han.

– Men dette er ikke så overraskende, fastslår Jakobsen.

Overraskende funn

Det som imidlertid er overraskende, mener Jakobsen, er hvilke faktorer som ifølge undersøkelsen er avgjørende for at barn utvikler en egen tro:

– Det handler om å ha regelmessige samtaler om tro i hjemmet, at en leser i Bibelen og at bønn er naturlig, sier han.

– Her er det noe foreldre kan gjøre, og noe menigheter kan legge til rette for, fortsetter Jakobsen.

Det viser seg også at barn som gikk i kirken i oppveksten, oftere er aktive i kirken som studenter og ung voksne.

Men det er andre ting i oppveksten som gir enda større utslag, sier han:

Bibellesning og samtaler om tro. Deltakelse på kristne leirer viser seg også som viktig, ifølge undersøkelsen.

Barn fra hjem hvor disse elementene var til stede er mer aktive i kirken som studenter, viser undersøkelsen.

– I tillegg er det slik at de som pleide å snakke om tro i oppveksten oftere, som studenter, snakker om tro med ikke-kristne, sier Jakobsen.

– Men også her slår bibellesning sterkt i inn: de som pleide å lese i bibel i oppvekst, de snakker også oftere om tro med ikke-kristne i studenttiden, avslutter Jakobsen.