Først fødte hun åtte barn. Så ble hun en av tidenes største kristenkjendiser i Norden

Denne artikkelen ble først publisert i slutten av mai. Vi drar den frem igjen i forbindelse med Birgitta av Vadstenas dødsdag som er 23. juli.

Norge har Olav den hellige. Danmark har Søren Kierkegaard. Men Sverige har Birgitta av Vadstena, og med tanke på internasjonal innflytelse hører hun til i samme sjikt.

– Hun reiste til Roma fordi hun mente hun hadde et profetisk oppdrag overfor et Europa i forfall, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i en episode av podkasten «Ulest - kristne klassikere».

– Siden paven og kongene ikke tok ansvaret de skulle ta, måtte hun på Herrens vegne reise for å sette disse mennene på plass, legger han til.

Høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen mener Birgitta fremstår som «virkelighetens Kristin Lavransdatter». Men mens Sigrid Undsets romanfigur bryter med mange idealer, realiserer Birgitta dem langt på vei.

– Birgitta er på en måte den Kristin burde være, sier han.

Jesus-visjon som barn

Det er ikke Birgittas egne tekster som blir lest i dag. Lærde prester som anerkjente kallet hennes, skrev ned visjonene på latin.

Det er også skrevet flere helgenvitaer om den bemerkelsesverdige kvinnen som levde på 1300-tallet.

Allerede som barn fortalte Birgitta at hun i inderlig bønn fikk sterke visjoner av Jesus på korset.

– Dette følger henne gjennom hele livet, sier Grosås.

Hun så også jomfru Maria som ga henne en krone. Birgitta oppfattet det som et kall til, sammen med kirken, å være fullt og helt Jesu brud.

Enke etter pilegrimsreise

Familien hennes var from og fornem. De bodde litt nord for Stockholm. Fra hun var ung pike, lengtet Birgitta etter klosterlivet, men allerede som 13-åring ble hun giftet bort til rikmannen Ulf Gudmundsson.

På denne tiden var det svært populært å reise på pilegrimsreiser. Birgitta og Ulf dro til Jakobs grav i Santiago de Compostela i Spania. På reisen ble Ulf syk, og litt senere døde han.

Etter 27 års ekteskap var Birgitta blitt enke. Da startet et nytt kapittel av livet hennes. Det skjedde i 1349, det samme året som svartedauden for alvor rammet Europa.

Ramsalt domsforynnelse

Birgitta hadde flyttet inn i et kloster der hun tok del i fromhetslivet, fikk åndelig veiledning og opplevde mer intense visjoner. Hun opplevde en dyp nød for krig og krise i Europa.

– Gjennom bilder og metaforer kommer hun med skarpe advarsler om fortapelse. Gud vil dømme dem som ikke omvender seg, sier Grosås.

Budskapet er særlig rettet til ledere i kirken og samfunnet. De må ydmyke seg for å bli frelst.

– Hvordan prøver man å forsikre seg om at visjonene hennes kommer fra Gud og ikke bare er hennes egne påfunn?

– Hun har en åndelig veileder som het Mathias og som alltid tar ting tilbake til Bibelen. Selv er hun redd for at egne motiver skal bli blandet inn. Derfor går hun til skriftefedre for å få budskapet filtrert, sier Grosås.

Han poengterer at private åpenbaringer ikke kan korrigere eller utvide den åpenbaringen Gud har gitt gjennom Bibelen. Derimot tror han de kan konkretisere denne åpenbaringen inn i en bestemt tid eller situasjon.

Forventninger til ledere

På 1300-tallet har en konflikt ført til at paven holdt til i Avignon i Frankrike mens Roma forfaller. Pavestolen har skaffet seg enorm velstand og makt.

Birgitta oppsøker paven både for å få godkjennelse til å etablere en egen nonneorden og for å formane ham til å ta det åndelige ansvaret han har.

– Hun forstår at det kirkelige hierarkiet søker ære og glede i denne verden. Hun vil ikke kaste dem fra deres ansvarsstillinger, men har et veldig sterkt budskap om omvendelse, oppsummerer Solberg.

Grosås synes hun minner om en lidenskapelig kirkegjenger som ikke bare går et annet sted hvis presten er dårlig.

– Hun ber og lengter etter at lederne er slik de skal være, sier han.

Strøm av kvinnelige mystikere

– Hvordan blir budskapet tatt imot?

– Maktmennesker liker jo sjelden slike nesestyvere, konstaterer Solberg.

Samtidig hadde Birgitta ingen posisjon som gjorde henne til en politisk trussel. Mange gjorde heller narr av henne.

– En heller en svær bøtte med oppvaksvann over henne, men hun tar dette som en gave fra Kristus og en mulighet til å ydmyke seg, sier Grosås.

Han påpeker at Birgitta representerer en strømning med kvinnelige kristne mystikere. Hildegard von Bingen, Julian av Norwich og Katarina av Siena er andre eksempler fra mer eller mindre samme periode.

Etterlot seg enkel bønn

I ettertid er Birgitta kjent som forbilde for pilegrimer, som det er blitt flere av igjen de siste tiårene.

– Kirken har prøvd å bruke Birgitta som et bilde på hva pilegrimsvandring kan være, sier Grosås.

Blant annet er hun kjent for sin pilegrimsbønn: «Herre lær meg din vei, og gjør meg villig til å gå den».

Solberg fremholder at hun ser på alle kristne som pilegrimer i verden. Å legge ut på slike reiser kan gi inspirasjon og oppmuntring fra andre troende i fortid og nåtid.

– Får mindre lyst til å synde

Den dramatiske helvetesforkynnelsen gjør fortsatt inntrykk.

– Når du leser visjonene hennes, får du mindre lyst til å synde, sier Solberg.

Grosås synes hun kan være vel røff, også mot seg selv. 27 års ekteskap omtaler hun nesten ensidig som et liv i vellyst, nytelsessyke og forfengelighet.

– Men dette er også profetens oppgave: Ikke å gå på kompromiss, sier han.

– Hvorfor er Birgitta blitt så viktig for ettertiden?

– Det er en kombinasjon av rollen hun spilte som klostergrunder, åndelig og politisk vekkelsespredikant, og inspirasjonen visjonene hennes har gitt til ettertiden. Hun kalte kirken til renselse og oppgjør. Av moderne paver er hun også hentet fram igjen som en som tok ansvar for Europa i en fryktelig tid, sier Solberg.

Hør episode 1 her:

Hør episode 2 her: