Fotballproff Ragnvald Soma om den psykiske nedturen, konens ultimatum og forholdet til Gud
Den tidligere toppfotballspilleren Ragnvald Soma er sikker på at Gud har en plan med livet hans. Han vet bare ikke hva.
– Hva skal matche gleden og drivkraften jeg pleide å få på fotballbanen? Jeg har aldri klart å finne det.
Ragnvald Soma drikker traktekaffe alene i et søvnig konditori i Sandnes.
Fortsatt kjenner noen igjen den høyreiste landslagsspilleren som en gang spilte for West Ham United i Premier League og på det norske landslaget, men stort sett får han gå i fred.
Stjernespilleren som ble beundret og hyllet fra en fullsatt tribune er borte. Tilbake sitter en sliten trebarnsfar på bygda i Rogaland.
– Jeg mistet et fantastisk liv jeg ikke kunne leve lenger. I det øyeblikket jeg tok det innover meg kom nedturen, sier Soma.
Han la opp i 2013. Samme vinteren senket mørket seg over den tidligere fotballproffen. Men Soma verken ville eller evnet sette ord på det som var iferd med å skje.
Halvparten av oss blir psykisk syke
Har du ikke hatt en psykisk lidelse selv i løpet av livet, er sjansen stor for at du kjenner noen som har det.
Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Mellom én av seks og én av fire av oss vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
En av fem oppgir at de har få personer å regne med ved store personlige problemer.
Derfor er tema for Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober «Vi trenger hverandre».
«Pandemi, krig, klimakriser, flyktningkriser og livskriser. Etter to år i krisemodus, så ser det ut som vi går en usikker og utfordrende tid i møte. Det skal vi ikke trenge å gjøre alene» heter det på verdensdagen.no.
I 2014 var Ragnvald Soma var fast bestemt på å takle de tunge tankene alene. Fortrenging var det eneste verktøyet han hadde til rådighet. Det viste seg å være en dårlig taktikk.
– Jeg var ikke forberedt på livet etter fotballen, forteller 43-åringen.
Sørget over karrieren
Det var han, spilleren Ragnvald Soma, som selv skulle avvise klubbene etterhvert som han ble mett av profflivet.
I stedet ble det klubbene som avviste ham.
Etter et år med lite spilletid for den danske toppklubben Lyngby, vendte han nesen hjemover mot Bryne. Dette var klubben der proffkarrieren startet, hvor han så for seg å avrunde profflivet.Laget som tidligere hadde kjempet for å lokke ham tilbake var ikke lenger interessert.
Ikke lenger etter kom avslaget fra Sandnes Ulf også, helt uventet.
– Aldri mer fotball, husker Soma at han tenkte i sinne.
En uke senere begynte han som selger.
– Jeg fikk sykt mange møter med potensielle kunder, men solgte ingen verdens ting.
– De møtte meg kun for å snakke fotball, minnes Soma.
Utover 2014 begynte det å gå dårlig på jobb. Han ble oppfarende, fulgte ikke opp avtaler og konkurranseinstinktet visnet hen.
– Først da kom sorgreaksjonen over proffidentiteten og livet jeg hadde mistet, forteller 43-åringen.
Ble likegyldig til alt
Hjemme gikk kona, Elin, gravid med barn nummer tre. I motsetning til de to andre graviditetene kjente Soma seg likegyldig til det livet som vokste i konas mage.
– Jeg ble aldri med til jordmor og på ultralyd. Elin var helt alene i det svangerskapet.
Det tok Soma halvannet år å innrømme overfor seg selv at han slet.
Et ultimatum fra Elin, mars 2015, ble vendepunktet.
– Jeg måtte søke profesjonell hjelp eller så sa hun at hun tok ungene og gikk. Da skjønte jeg alvoret, forteller de tidligere landslagsspilleren.
Og hjelp fikk han. For første gang i livet lærte han å sette ord på vanskelige følelser, overfor seg selv, sine nærmeste og terapeuten på familievernkontoret.
Samtalene røsket opp i år med gammelt grums.
– Det var beintøft, minnes Ragnvald.
Om dagene satt han hjemme i leiligheten på Kvernaland med gardinene lukket, så ingen skulle se at han ikke var på jobb.
– Når folk spurte hvorfor jeg var hjemme sa jeg bare at jeg hadde hjemmekontor, at jeg var hjemme med sykt barn. At det var litt rolig på jobb.
I realiteten var han sykmeldt et helt år.
Februar 2017 begynte livsgleden å vende tilbake. Kona og svigerforeldrene ble hans viktigste medspillere i kampen for å bli frisk. Året etter kom biografien som beskriver Somas kamper på og utenfor banen.
Fant tilbake til barnetroen
Etter hvert børstet Soma også støvet av troen han arvet fra sin avdøde mormor. De to hadde et nært forhold. Hun var aktiv i Frelsesarmeen og pleide ta med barnebarnet på søndagsskolen. Men hun døde bare 56 år gammel.
– Da tenkte jeg at det aldri kunne være en god Gud, som kunne la henne dø fra meg så ung.
Foreldrene til Soma solgte mormorens eiendom til foreldrene til Elin.
– I ettertid har jeg tenkt at Han hentet mormor hjem, for at Elin skulle flytte inn, sier han plutselig.
– Hun har vært med på alt som har skjedd, akkurat slik mormor var. Jeg fant en kone som er lik mormor.
Ekteparet Soma har fra tid til annen vært å se i kirken i hjembygda, men føler seg ikke hjemme i de moderne kirkebyggene.
– Jeg liker når presten snakker et språk jeg forstår, men når kirken blir for folkelig savner jeg noe av det hellige, det som gjør kirken annerledes enn alt annet du får i samfunnet.
Som eksempel nevner han en opplevelse av salmen Deg være ære fremført av et lovsangsteam «som om det var en rockekonsert».
– Det er sikkert fengende for yngre, men det ekskluderer andre. Jeg føler ikke jeg kommer inn til Gud i slike kirker. Det oppleves mer som at Gud skal komme inn til kirken og se hvor flinke de er.
Har lagt livet i Guds hender
43-åringen sier han har valgt å legge livet sitt i Guds hender.
– Det har gjort meg trygg på at Gud har en mening med alt som skjer og en plan for meg og livet mitt.
– Hva er planen?
– Jeg vet ikke, medgir Soma.
Fortsatt kan han kjenne på den gamle irritasjonen over småting i hverdagen og manglende evne til å leve i nuet. Konkurranseinstinktet er imidlertid vekket til live igjen, både i salgsjobben og på fotballbanen.
Nylig gjorde han comeback for andrelaget til moderklubben Frøyland i 6. divisjon. Han er også med på trenersiden til klubbens A-lag.
– Å være del av en prestasjonsgruppe som sammen skal få til noe er veldig, veldig gildt, sier rogalendingen.
Ragnvald Soma vet han fortsatt har mange kamper igjen som må vinnes, men den vanskeligste av dem alle kjemper han ikke lenger alene.