Fra ateist til verdenskjent teolog: – Ateisme er også en tro

– Jeg trodde kristendom handlet om å tro på en irrelevant Gud, sier Alister McGrath til Dagen, idet han ser tilbake på sine ungdomsår.

Med sitt grålige hår og iført en tweed-jakke, ser han ut som en typisk britisk professor.

– Men jeg møtte mennesker som viste at det ikke var tilfellet. Hvis Gud finnes, forandrer det alt.

Han bor i universitetsbyen Oxford, men pensjonisttilværelsen benytter han til å reise. Forrige måned sto Norge for tur. På Veritaskonferansen, Universitet i Agder og NLA Høgskolen fikk de fremmøtte høre den berømte teologen i aksjon.

Kjemiker og teolog

Med stor internasjonal anerkjennelse er Alister McGrath er et navn på den teologiske stjernehimmelen.

Forfatterskapet hans teller over femti bøker, flere av dem pensumlitteratur ved norske teologiske studiesteder.

Han er egentlig fra Nord-Irland, men flyttet til Oxford på 70-tallet for å studere på det prestisjefulle universitetet i byen.

Etter først å ha anskaffet seg en doktorgrad i biokjemi, gikk han like så godt i gang med en ny – i teologi. Deretter ble han også professor på universitet. Den distinkte irske dialekten mistet han underveis.

Ung ateist

McGrath vokste opp i Nord-Irland, og fant tidlig ut at gudstro ikke var noe for ham.

– Jeg trodde at kristne var mennesker som stoppet deg fra å gjøre ting som virket gøy, og fikk deg til å gjøre ting som virket ganske kjedelig.

Den unge McGrath satte seg godt inn i ateismen og atetistiske tenkere, og ble til slutt marxist.

– På mange måter var jeg et godt eksempel på sekstiåtterne. Vi sa: «Fortiden er død. Vi trenger noe nytt og spennende».

Tvil

I slutten av tenårene begynte han å forberede seg til studier på Oxford. Etterhvert som hans innsikt i naturvitenskapen økte, kom han til en annen og uventet erkjennelse.

– Til min store forbauselse begynte jeg å innse at ateisme var mye mer et trossystem enn jeg hadde innsett.

Han hadde bare antatt at ateisme var sant, men ateisme kunne ikke bevises på noen måte.

– Jeg begynte å se at en ateist var en person som trodde at det ikke fantes en gud. Det var en trosposisjon.

Relevans

Han slo seg til ro med at han ville finne svar på sin tvil, når han bare kom seg til Oxford.

Der ville han være omgitt av noen av landets fremste vitenskapsmenn.

Virkeligheten ble en ganske annen.

– Det som skjedde, var at jeg møtte veldig mange intelligente kristne studenter og professorer. De hjalp meg med å se ting på en annen måte.

En av grunnene til at McGrath avviste Gud som ung, var at han ikke så at det hadde noen relevans. På Oxford møtte han kristne som levde ut sin tro.

– De kunne fortelle om ikke bare hva de trodde på, men også hvilken forskjell det gjorde for dem som mennesker.

Vendepunkt

Et vendepunkt ble da han først forsto betydningen av en viktig kristen læresetning.

– Da jeg var ung, tenkte jeg at om Gud er i himmelen og jeg er her nede, hvordan i alle dager kan en Gud være relevant for meg her.

På et tidspunkt kom fikk han opp øynene for det som kalles for «inkarnasjonen» – at Gud selv ble menneske gjennom Jesus.

– Det handler om at Gud kommer inn i tid og rom, og blir en del av vår verden for å frelse oss – som en av oss.

– Og du trodde på det?

– Jeg kunne se hvor det kom fra. Jeg så at det var slik det ble presentert i Det nye testamentet. Og jeg så at det løste problemet mitt.

Eksperiment

I tillegg til å gi svar på hans intellektuelle utfordringer, så han også at det ga livet mening.

– Jeg kunne se på mine venner og hvilken forandring det hadde betydd for dem. Det var ikke noe de trodde på, men noe som var ekte. Det var livsforvandlende.

Som den forskeren han er, satte han opp et eksperiment for seg selv. Planen var å leve ut som om det var sant.

– Og jeg er her fortsatt, sier professoren og ler.

Trosforsvarer

Siden omvendelsen hans på 70-tallet, har han brukt mye tid på å forsvare og forklare den kristne troen.

Da boken «The God Delusion» ble utgitt i 2006 av den kjente ateisten Richard Dawkins, var McGrath en av hans største motstandere. Gjennom debatter og gjennom boken «The Dawkins Delusion», som McGrath skrev sammen med sin kone, tok han et oppgjør med den voksende og militante «nyateismen».

Men mens andre anerkjente apologeter har forsøkt å bevise kristendommens sannhet ved å ta i bruk argumenter og logikk, er McGraths tilnærming annerledes.

Siden McGrath er naturviter i bunn, har han latt seg inspirere av den vitenskapelige metoden.

– Når du tolker noe, finnes det veldig mange mulige tolkninger. Din oppgave er å vise hvorfor en av dem er bedre enn de andre. Det betyr at du ikke må bevise at det er riktig.

Målet hans er å vise hvorfor akkurat kristendommen er den beste forklaringen på virkeligheten.

Den beste forklaringen

– Hvorfor er kristendom den beste forklaringen?

– Jeg tror sekularismen vi ser i Vesten, starter med å utelukke det som virkelig betyr noe. Det er ikke noen transcendens. Det er ikke noen Gud.

En slik forklaring mener forskeren ikke rekker veldig langt, fordi den ikke klarer å gi en god forklaring på hva som er menneskets rolle og plass i verden.

Kristendommen, derimot, taler til hele mennesket. Den engasjerer «hjertet, tanken, lengsler og fantasien», mener han.

– Den kan ikke bare forklare vår fysiske verden, men den gir også mening til vår emosjonelle verden – vår lengsel etter mening. Den kan si hvorfor du lengter, og den kan si hva som vil tilfredsstille lengselen, sier Alister McGrath.

Ateismen var ikke svaret for Ayaan Hirsi Ali. Nå har hun blitt kristen