Fra kaoset til korset

Denne saken ble først publisert i 2021. Vi tar den fram igjen til glede for nye lesere. Dette er del 3 av Olle Petters historie. Her leser dudel 1 og her finner dudel 2.

--------

Etter å ha sonet en dom på en og et halvt år for væpnet ran er Olle Petter fra Fredrikstad ute i samfunnet igjen. Tiden i fengselet har han brukt på å fortelle andre innsatte om Jesus.

– Jeg fikk respekt fordi jeg var åpen om det jeg trodde på, sier Olle Petter.

Han opplevde at flere av de innsatte tok imot Jesus. Nå ville han gjøre det samme utenfor murene.

Olle Petter brukte all sin tid på evangelisering, menighetsbygging og å hjelpe rusmisbrukere på gaten. De minnet ham om årene han hadde lagt bak seg. Han visste at han var en av de heldige. Guttegjengen som ruset seg og sto sammen i tykt og tynt var begynt å gå i oppløsning.

– Flere er døde nå, sier Olle Petter og legger til:

– Det er en oppvekker og gir meg en sterkere iver til å hjelpe enda flere. Men man får ikke reddet alle.

Tillit

Men for familien hans tok det litt mer tid å tro at han virkelig hadde blitt en kristen og sluttet å ruse seg.

– Tilliten var ødelagt etter mange år med løgn, sier Olle Petter.

Likevel hadde Olle Peters mor aldri gitt opp på ham.

– Mamma har alltid vært den sterkeste støttespilleren i livet mitt. Hun er det mest fantastiske mennesket jeg vet om, sier Olle Petter.

Nå snakker mor og sønn på telefon hver dag.

– Mamma er veldig stolt og takknemlig. Da jeg møtte Jesus, betydde det slutten på mange tårer, bønner og fortvilelse, sier Olle Petter.

19 år med rus

En av kveldene Olle Petter gikk gatelangs og snakket med rusmisbrukere om Jesus, så han en kvinne lengre borte i veien. Hun hadde brunt hår og gikk med gul regnjakke. Olle Petter gikk bort for å prate med henne, men hun var skeptisk. Etter en stund fikk han vite at hun var hjemløs og hadde ruset seg i 19 år.

– Hun ville først ikke høre da jeg begynte å snakke om Jesus, men etter hvert fikk jeg fortelle og hun tok i mot. Men en ting er å forstå det med hodet, en annen er å forstå det med hjertet, sier han.

Før han går lukker Olle Petter øynene og ber for kvinnen, som heter Lill Anita. Han spør Gud om han kan gi henne et sted å bo.

– Fem minutter etter at vi har gått, får hun en telefon hvor hun blir tilbudt en leilighet. For henne var det et stort mirakel.

Panikk

Etter dette begynte Lill Anita å gå på møtene i menigheten Olle Petter ledet, og de to ble bedre og bedre kjent. Hun dro på rehabilitering hjemme hos Olle Petters mor og prøvde å bli rusfri. Etter en stund med vennskap slo forelskelsen ned i Olle Petter, og han sendte henne en melding.

– Jeg fikk en veldig søt melding tilbake. Da var det gjort, sier han.

De hadde lyst å gifte seg, men ikke før Lill Anita også var rusfri. Hun trappet kraftig ned, men så slo abstinensene inn for fullt. Kroppen, som ikke hadde vært uten rus på nesten to tiår, reagerte med angst, rastløshet, feber og høyere puls. Det ble for mye for Lill Anita.

– Hun fikk skikkelig panikk, forteller Olle Petter.

Kanskje det er Gud

Lill Anita ringte legen og ba om å få angstdempende medikamenter av typen benzodiazepiner for å klare seg igjennom abstinenser. Benzodiazepiner kan også være avhengighetsskapende. Olle Petter prøvde å argumentere imot det.

– Når man tar det er veien tilbake til rusen veldig kort, så jeg ville ikke at hun skulle gjøre det, men hun var fast bestemt, sier han.

Lill Anita drar til apoteket for å hente stoffet. Da hun kommer frem oppdager hun at legen har skrevet ut et annet, langt mildere legemiddel.

– «Kanskje dette er Gud», sa hun til seg selv mens hun sto inne i apoteket.

Lill Anita bestemte seg for å ta et drastisk valg. Vel hjemme gikk hun inn på badet og kastet alt hun hadde av stoff og legemidler i toalettet. Hver eneste pille forsvant ned i vannet og ble skylt ned.

– I det øyeblikket ble hun helt fri, både fra abstinensene og livet hun hadde levd. Minnene er der, men det er ikke vondt lenger. Det er stort meg å se hvordan Gud har ledet henne gjennom legedomsprosessen, sier Olle Petter.

Da Dagen ringer sier Lill Anita at det er fantastisk at livet tok en slik vending.

– Han sa til meg at jeg ikke skulle dø med en nål i armen og en bærepose i hånden i Oslo, og plutselig tar livet en vending. Det er helt fantastisk, sier Lill Anita.

En åpenbaring

Olle Petter og Lill Anita gifter seg. Året etter holdt Olle Petter sitt første barn i armene. Det føltes ut som en åpenbaring.

– Da skjønte jeg hva kjærlighet egentlig er. Det å sitte der med noe i armene som du er villig til å dø for, det var den største åpenbaringen om Guds kjærlighet jeg noen gang har fått, sier han.

I dag har han og Lill Anita vært gift i 10 år. Fra før har Lill Anita sønnen Jonas André, og sammen har de døtrene Rebecka Elena (9) og Miriam Linnéa (1). Hvis Olle Petter skal beskrive livet nå er det første ordet som slår ham takknemlighet.

– Jeg har gått fra å være en gutt uten fremtid til å være en familiefar med hus, bil og jobb. Alt er snudd på hodet.

Han og kona har fortalt sin eldste datter om livet de levde før. At det ikke alltid var slik at mamma og pappa bodde i et hus, hadde en jobb eller var kristne.

– Vi ville at hun skulle høre det fra oss og ikke noen andre. Hun er nysgjerrig, men samtidig tror jeg ikke hun helt klarer å sette seg inn i det at mamma og pappa har en fortid. For henne har vi alltid vært de menneskene vi er i dag.

Alt er blitt nytt

De siste årene har Olle Petter jobbet som lovsangsleder ved Evangeliesenteret og reist rundt i hele Norge. Når han ikke er ute og reiser har han bodd i barndomshjemmet i Fredrikstad. Et grått hus med hvite karmer. Nå er det han som spiller gitar og synger lovsanger i stuen, slik hans mor gjorde da han var rusmisbruker.

– Min største drøm nå er bare å være ledet av Gud. Å få inspirere andre mennesker og vise dem at Jesus gjør ting midt i blant oss.

Å feire påske med familien og minnes Jesu død og oppstandelse minner Olle Petter om kjærlighet.

– Selv da jeg lå i min dypeste synd av rus og kriminalitet, så han meg og var villig til å dø for meg. Det er stort, sier han.

Et bibelvers som har vært med Olle Petter gjennom livet er 2. Korinterbrev kapittel 5 vers 17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt».

– Jeg tror alle kan relatere til det. Selv om man har en fortid blir den vasket bort. Det er noe av det vakreste med forsoningen, evangeliet og det som skjedde på korset.

Her finner du del 1 og del 2 av denne historien:

– Jeg kunne bli redd, som da jeg visste at folk var ute etter meg

Selv om han satt i fengsel, hadde Olle Petter aldri følt seg så fri