Fra Smiths venner til pinsepastor

Brunstad Christian Church (BCC), tidligere kjent som «Smiths Venner», har vært mye i medienes søkelys denne høsten. Siden NRK Brennpunkt kom med sin dokumentar om trossamfunnet i november, har debatten herjet både i debattspaltene og på sosiale medier.

Samtidig som innholdet i dokumentaren ble debattert, ble det kjent at BCC søker fullt medlemskap i Norges Kristne Råd etter å ha hatt en observatørrolle siden i fjor.

– Jeg synes det er spennende og bra at de ønsker det, sier Sigurd Bekkevold.

Han er i dag pastor i pinsekirken Salt i Bergen, men vokste opp som en del av Smiths Venner. Bekkevold tror søknaden om medlemskap i Norges Kristne råd vil gjøre det mulig å gå i dybden på teologien som læres i BCC.

– Det er ikke noen tvil om at det historisk sett har vært en konfronterende linje fra lederne i Smiths Venner mot andre menigheter og annerledes troende. Å rydde opp i det, tror jeg er en viktig del av denne søknadsprosessen, sier Bekkevold, og legger til:

– Kirkesamfunnet har gjerne sett på seg selv som de eneste med den fulle sannheten, og alle andre har i beste fall halve sannheten. Nå kan man gå i dybden og undersøke dette nærmere.

Eneste fulle sannheten

Bekkevold understreker at det er lenge siden han var en del av BCC, og han ønsker å være forsiktig med å legge sin egen historie og forståelse av læren i Smiths Venner som en mal for alle andre.

– Alle har sin historie, men forhåpentligvis kan det være noe i det jeg har opplevd som er gjenkjennelig for andre, sier han.

BCC ble grunnlagt av Johan Oscar Smith helt på slutten av 1800-tallet. Omtrent på samme tid vokste også trossamfunn som Pinsebevegelsen, De frie evangeliske forsamlinger og flere misjonsbevegelser frem.

– Det var mange heftige ordskifter, fra begge sider. I dag kan vi se det i et annet lys og identifisere hva det er vi har til felles og hva som er unikt og få et språk på det. Jeg tror det er klokt, sier Bekkevold.

Utbrytermiljøet

De første 18 årene av sitt liv var han en del av Smiths Venner og utbrytere derfra. Tidlig på 1990-tallet var familien blant dem som gikk ut av menigheten i Oslo og skapte et nytt miljø utenfor.

– Det var ikke primært av teologiske grunner at vi gikk ut. Vi hadde et menighetsmiljø på utsiden som bekjente seg til Smiths Venners lære i stor grad, i hvert fall i Oslo. Så Smiths lære var settingen min også etter konflikten og bruddet, sier han.

Utbrytermiljøet, som de ble kalt den gangen, hadde den samme forkynnelsen som Bekkevold hadde vokst opp med. Læren om et liv i seier over synd sto i sentrum.

– At Jesus kjempet og seiret mot synd i sitt liv, så kan vi også gjøre det i våre liv. Frelsen og det kristne livet gikk ut på det å hver dag fornekte seg selv og ta opp sitt kors, gi alt til Jesus og ikke holde noe tilbake. Det var lite fokus på andre store temaer, som Guds store kjærlighet til verden, forsoningen i Jesus Kristus og kirkens oppdrag i verden. Det var spor av det, men det fikk veldig liten plass i forkynnelsen, forteller han.

Som 13-åring bestemmer Bekkevold seg for at han vil gi livet sitt til Gud.

– Jeg gikk veldig helhjertet inn for det og bestemte meg for at det var dette jeg ønsket å leve for nå, men jeg møtte raskt meg selv i døren, sier han.

Han var på vei inn i ungdomstiden og slet med en indre konflikt.

– Å seire over synd var noe jeg ønsket, og jeg forsøkte det jeg kunne, men jeg opplevde ikke at jeg fikk det til. Det ble en slags indre konflikt mellom det jeg opplevde som idealet og det jeg selv kunne få til i mitt eget liv. Jeg ble aldri god nok for Gud.

Leste Bibelen

Gjennom tenårene leser Bekkevold mye i Bibelen, spesielt i Johannes evangelium.

– Han kalles jo kjærlighetens apostel og skriver mye om Guds kjærlighet til oss, jo mer jeg leste i Bibelen, jo mer lengtet jeg etter den kjærligheten. Jeg hadde en voksende opplevelse av at dette var noe som var underkommunisert i menigheten. Det måtte være mer enn det vi fikk vite i forkynnelsen og undervisningen, sier Bekkevold.

Han begynte å holde innlegg på gudstjenestene i menigheten om Guds godhet og kjærlighet.

– Jeg gjorde det selv om jeg selv ikke hadde stor erfaring av det. Jeg ønsket å leve ett liv, ikke to hvor jeg hadde et prektigt liv i menigheten og et annet liv i hverdagen utenfor, sier han.

Etter hvert som årene gikk, begynte en del av ungdommene i utbrytermiljøet å åpne seg for andre kristne miljøer.

– Menigheten ble mindre og mindre og det var flere konflikter. Vi fikk impulser som hadde en annen betoning enn vi hadde vokst opp med. Det var noe av spenningen som over tid gjorde det vanskelig for den flokken å holde sammen, sier Bekkevold.

18 år gammel sluttet han å gå på gudstjenester der, og begynte så smått å besøke menigheter som Filadelfia, Salemkirken, Oslo Kristne Senter og Storsalen i Oslo. De var annerledes enn det han hadde forventet.

– Jeg trodde vi var alene om å forkynne om det vi kalte helliggjørelse. Forståelsen hadde vært at andre miljøer bare forkynte om nåden og nesten ikke brydde seg om hvordan de levde livene sine. Jeg oppdaget at det ikke stemte. Jeg tror søknaden om BCC-medlemskap i Norges Kristne Råd vil kunne oppklare en del slike misforståelser og fjerne en del fordommer, sier Bekkevold.

Flyttet

Selv om han opplevde forkynnelsen som mer helhetlig og ble tatt godt imot, følte han seg ensom i de ulike kirkene.

– Både med tanke på at den bakgrunnen jeg hadde var så annerledes og at jeg ikke hadde et miljø som jeg var en del av, sier han.

Bekkevold bestemmer seg for å flytte til Bergen for å komme seg bort fra alt sammen.

– Det hadde vært så mye vanskelig både familiært og i menighetslivet, så det var en frihetsfølelse å flytte vekk fra alt og starte helt på nytt.

Han begynte å studere økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen og lovet familien at han skulle flytte tilbake til Oslo etter fire år. I Bergen møter han noen gamle bekjente fra Smiths Venner som inviterer han til pinsekirken Tabernaklet.

Det har vært fadderuke på Handelshøyskolen. Bekkevold er sliten etter å ha festet mye, men han takker ja til å bli med.

– Den fredagen kom jeg i kontakt med et positivt, inkluderende og livskraftig ungdomsmiljø. Da kjente jeg inni meg: «dette har jeg lengtet etter, det er jo egentlig dette jeg vil».

Avstand fra Gud

Under gudstjenesten inviterer pastoren dem som opplever å ha kommet på avstand fra Gud om å komme tilbake til Han. Bekkevold rekker opp hånden.

– Jeg hadde valgt Gud som 13-åring, og det opplevdes som en invitasjon til å komme tilbake til Gud etter at jeg hadde kommet på avstand fra ham, for det følte jeg virkelig at jeg hadde gjort. Å rekke opp hånden den gangen ble et vendepunkt for meg, sier Bekkevold.

Han blir raskt en del av miljøet i kirken og får nye venner. For første gang blir han også medlem av en smågruppe.

– Det å snakke om livet og dele gleder og sorger, reflektere sammen over bibeltekster eller be for hverandre i en sånn setting, var helt nytt for meg. Det var akkurat det jeg trengte.

Etter hvert får Bekkevold mer ansvar i menigheten og han blir en del av ungdomslederteamet. På gudstjenestene opplever han å få et møte med inderlig lovsang, Guds nærvær og annerledes forkynnelse.

– Det var det klassiske budskapet om Jesu død og oppstandelse, at Gud er vår Far og elsker oss som sine barn, om Den Hellige Ånd som en kilde til liv og overskudd. Alt gav mening for meg på en ny måte. Jeg som aldri hadde strukket til var akseptert akkurat slik jeg var. På samme tid sloss jeg med spørsmål jeg hadde om læren jeg var vokst opp med. Det tok noen år før jeg var i stand til å sette skikkelig ord på hva som var forskjellen.

– Hva var forskjellen?

– Det var mange oppdagelser, men kjernen var at jeg hadde tenkt ganske annerledes om Jesus, og nå hadde fått en mye dypere forståelse om hvem han var og hva han gjorde da han levde, døde og sto opp igjen. Betydningen av det som skjedde på korset ble mye større for meg. Det er kanskje det mest sentrale temaet i kristen tro, hvem Jesus er, og jeg trengte en oppgradering.

Bekkevold bestemmer seg for å la seg døpe.

– Det var en anerkjennelse av at jeg tok i mot og for i si «nå tror jeg på dette».

Året som endret alt

Bekkevold skulle egentlig bare bo i Bergen i fire år, men har nå vært her i over 20.

– Det var mye som skjedde på en gang, jeg fikk meg en kjæreste som senere ble min kone og flyttet aldri tilbake til Oslo. Men jeg tror familien min skjønte at det var fint for meg å være her.

Han hadde aldri en plan om å bli pastor i pinsebevegelsen. Planen var en karriere i næringslivet.

– Jeg hadde nok en indre motstand mot å bli pastor og ha en formell hovedrolle i kirken. Det skyldtes nok litt historien og bakgrunnen min. Jeg hadde en egen visjon for livet mitt hvor jeg skulle bruke økonomiutdannelsen min til å skape arbeidsplasser i utviklingsland, sier han.

I 2007 endrer alt seg. Bekkevold begynner å stille seg spørsmål om hva som er viktig i livet og går gjennom en personlig prosess.

– I stedet for å prøve å få Gud til å passe inn i min visjon for fremtiden, valgte jeg å heller lytte til hvilke tanker Gud hadde for meg. For første gang våget jeg å sette ord på at jeg trodde Gud hadde kalt meg til å bli pastor. Da var det mye som falt på plass.

– Preger din bakgrunn i Smiths Venner ditt arbeid som pastor?

– Bakgrunnen min er en del av erfaringen jeg har med meg, både i samtale, lederskap og forkynnelse. Nå tar jeg videreutdanning innenfor sjelesorg og bærer med meg mye av historien inn i det. Jeg tror jeg møter mennesker som pastor på en annen måte fordi jeg selv har gått gjennom en trosreise.

40-åringen sier mange opplever at kristenlivet kan være et strev der de ikke strekker til og bærer tungt, slik han selv gjorde i oppveksten.

– Det ønsker jeg med min forkynnelse å frigjøre folk fra. I min historie så jeg for meg en liten Gud med veldig store krav til meg. Nå tror jeg på kraften i budskapet om Jesus, en stor Gud og frihet til å følge ham. Jeg unner virkelig alle i BCC å få en erfaring av Guds enorme godhet og kjærlighet, og at Han møter oss der vi er og aksepterer oss akkurat slik vi er, uansett hva vi får til eller ikke får til.

Opplever ikke at de er med i et lukket trossamfunnBrunstad Christian Church (BBC)