Frafalne disipler og troende disipler

Joh 6 er det lengste kapittelet i Johannes-evangeliet. Idet det begynner, er Jesus omgitt av veldige folkeskarer (mettelsen av de 5.000, se vers 1–13). Men når kapittelet er kommet så langt som til vår tekst, har Jesus nærmest «prekt salen tom».

Jesus befinner seg i kapittel 6 på to–tre steder ved Galilea-sjøen. I vår tekst har han akkurat vært taler i synagogen i Kapernaum. Der har han antakelig hatt avsnittet om manna-underet, 2Mos 16, som tekst. Og i talen provoserte han tilhørerne kraftig ved å karakterisere kjødet sitt som «livets brød» (les: som Guds nye manna-under, et brød som gir troende disipler evig liv, se Joh 6:48–58). Johannes opplyser at det var «disipler» som etter dette ville slutte å følge Jesus. At de var disipler må da bety at de ytre sett hadde fulgt Jesus – på grunn av brødunderet. Men sant troende disipler var de ikke (se Joh 6:26 og 8:31).

Idet folk bryter opp, sier Jesus til dem at det skal komme et enda større anstøt – nemlig «når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før» (6:62). Så fortsetter Jesus slik: