Frelse i ødemarken mellom sjakaler og strutser

«Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke.» Jesaja 43,20

Befinner du deg i en ødemark, langt borte fra folk flest? Eller er ødemarken på andre måter? Sykdom eller tøffe og tørre tider? Eller ble du kalt avsides av Gud? Eller på en måte begge deler? Kan hende er det akkurat der Guds folk kommer forbi når Gud frelser.

Synes du det var rart? Jesaja forbereder Guds folk på frelse. De skal hjem fra fangenskapet i Babylon. Fordi Gud viser nåde. Ødemarken nevnes ofte i Jesaja. Den skal blomstre, eller Gud skal lage veier gjennom den. Det som syntes å være uten håp og liv, ble selve veien.

Hvordan skjer det? Ved at Gud selv gir vann og elver i ødemarken. Det virker nesten som at han liker sjakaler og strutser. Selv om du føler deg som en venn med dem, er du ikke glemt. Tvert imot, ødemarken får hovedrollen når Jesaja beskriver hva Gud skal gjøre.

Er du satt til side av omstendighetene, eller av Gud selv? Da kan du merke det som egentlig er sant for alle. Det er tørt og lite vann. Nettopp i ødemarken blir det tydelig. Men kanskje får du se de første ørkenblomstene. Og øyeblikket når tørre elveleier blir levende.

Når landskapet til slutt forvandler seg fullstendig, visste du det på forhånd. Du var der allerede, og kan ønske velkommen alle som kommer for å drikke.