Gjennom Kristus ser jeg hvem jeg er

Da jeg vokste opp var den svenske duoen Lars Mörlid og Peter Sandwall faste innslag i mine foreldres platespiller. De var i en årrekke også fast inventar på Oase-festivalene sommerstid.

I tillegg har de også opptrådt i en rekke andre kristne sammenhenger i Norge. Sandwall har dessuten i over 30 år pendlet fra hjemstedet i Sverige til arbeidsplassen på det som med tiden har blitt NLA Høgskolens avdeling i Staffeldts gate i Oslo.

Startet kor

Mörlid, som senere ble lege, og Sandwall vokste opp sammen. I tenårene startet førstnevnte kor, hvor sistnevnte var pianist. Senere brøt de nytt land innen moderne kristen musikk med gospelkoret Choralerna.

En av de mest kjente sangene deres heter «Hvilken trofasthet». Den er oversatt til norsk av Kjetil Svestad, og finnes blant annet i sangboken «Fyll hele jorden med lovsang» fra 1990.

På denne tiden var lovsangsbølgen for alvor i ferd med å vinne terreng i ulike deler av Kristen-Norge. Mörlid og Sandwall var sentrale eksponenter for denne tradisjonen.

Større bredde

Samtidig har de alltid vært opptatt av at sangene skal gjenspeile en større bredde enn de mest rendyrkede lovsangsrefrengene, og også et større følelsesregister enn de mest oppjagede og programmatisk glade sangene.

I et intervju med Dagen i 2010 sa Sandwall at det «alltid har vært viktig for ham å skrive sanger som folk kan synge selv, og at de ofte handler om tema som bønn, tilbedelse, trøst og oppmuntring.»

«Hvilken trofasthet» er båret av et enkelt språk, og kombinerer eksistensielle spørsmål om mening og identitet med en takknemlig tillit til Gud. Slik sett er sangen betegnende for det Sandwall selv beskrev som ideal for komponistvirksomheten deres.

Hvem er jeg, og hvorfor er jeg til?

Ofte gjør jeg det jeg ikke vil.

Finnes noen som kan vise meg

til et sted der jeg er hjemme?

Mange mennesker har spurt hvor vi kommer fra. Her får Mörlids tekst også frem nerven i det å erkjenne sin egen utilstrekkelighet og behov for hjelp utenfra.

Hvilken trofasthet og barmhjertighet

møter oss i Jesus Kristus

Han som på et kors gav sitt liv for oss

Jesus Kristus er vår Herre

Refrenget plasserer mennesket dypest sett hjemme hos Gud. Den tydelige henvisningen til Kristi kors gjør dette til selve rammen om sangens budskap.

Hvem er du, som tror at ingen ser,

tror at ingen bryr seg eller ber?

Han er her og tar deg i sin hånd,

til et sted der du er hjemme

I den andre strofen blir oppmerksomheten vendt utover, med en invitasjon til andre som ennå ikke har opplevd gleden i å få kjenne seg hjemme hos Gud.

Hvem er du blant store og blant små,

kan Gud høre, kjenne og forstå

hvert et lite barns behov og bønn?

Fins et sted der jeg er hjemme?

I den tredje strofen blir dette motivet videreutviklet, også med henvisning til det underfulle i at den store Gud også ser hver og en av oss.

Jeg er helt unik i verden her.

Du er verdifull i den du er

Vi er mange, Han ser hver og en,

på et sted der vi er hjemme

Den fjerde strofen treffer kanskje enda bedre i vår egen tid enn den gjorde da teksten ble skrevet. Samtidig som den betoner det enkelte menneskets verdi, blir denne også underbygget ved at verdien har sitt utspring i hvordan Gud ser på oss.

Så går sangen over i et nytt refreng:

Min identitet er fra evighet

i min Faders eget hjerte

Du tok meg i favn, kalte meg ved navn

Jeg er trygg, for jeg er hjemme

Det er nesten så man hører kirkefaderen Augustin i bakgrunnen: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.»

Så avsluttes sangen med en siste strofe, før det første refrenget gjentas en siste gang.

Du er alt, min Skaper og min Far,

gjennom Kristus så jeg hvem jeg var

Frihet til å leve som ditt barn

på et sted der jeg er hjemme