Gjør som David, snakk til din sjel!

David visste kanskje mer enn de fleste om det å klage til Gud når det var ille. Likevel var det han som snakket til sin sjel: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.» (Salme 43) Og David var den som sa: «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!» (Salme 103)

Ser du spennet, ser du begge deler, gjerne i samme salme? David og de andre som skrev salmene, var mer ærlige enn vi kanskje våger. Salme 22 sier det så kraftig at Jesus kunne bruke det da han hang på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Samtidig glemte ikke David Guds velgjerninger.

I tunge tider er det faktisk viktig å klage, på den gode måten. Å få ut dampen, rope ut sin smerte til den rette adressen. Til Gud. Samtidig, i tunge tider er det også viktig å snakke til sin sjel. Din sjel er tilsnakkelig. Det er ikke noe moderne påfunn, David visste det.

Hvorfor skal du gå rundt og huske på alt det gode Gud har gjort når du er midt i det vonde? Har du ikke nok med det vonde? Nei, for det er ikke nøytral grunn. Vonde tider, og særlig depresjon, forskyver virkeligheten, taler rett og slett ikke sant. 

Så mange har opplevd at bare å legge merke til det Gud gjør, endrer hele opplevelsen av ham. Kanskje det er for at vi skal fortsette å se Gud som han egentlig er?