Gløer (20) er ikkje kristen, men likar gateevangelistar: – Dei brenn verkeleg for å hjelpe andre

– Dei må ha ein kraftig truskap til Gud for å stå her ute. Dei som berre småtrur på Gud gidd nok ikkje dette, seier Gløer Viking Bore.

20-åringen fra Stavanger har stoppa innom Stasjon 3:16, evangeliseringstiltaket til Norsk Luthersk Misjonssamband i Sandnes.

Det er ikkje første gong.

Sjølv om han ikkje er kristen, har han sansen for det desse gateevangelistane gjer.

Drar til byen når andre går til sengs

Det er helga før halloween og klokka nærmar seg elleve i Sandnes sentrum. I skjul bak mørket på eit nedlagt venterom sit fire menn.

Hovuda er bøygd, hendene falda.

Det er stille før stormen.

Startar med bøn

– Held auge med trugsmåla og gi oss å tale orda dine med frimot, ber Tom Børge Frøvik (49).

Han og dei andre tre mennene gjer seg klar til byvandring med Stasjon 3:16.

På det nedlagde venterommet til Stasjon 3:16 er det ope éin til fem gonger i veka. Dei held møte og bibeltimar med stamgjester dei har blitt kjent med på gata.

På byvandringa fredagskvelden kjem både kjende og ukjende. Dei veit aldri korleis natta vil utarta seg.

Gateevangelistane startar alltid med bøn.

– Du ser desse som går ute her i natt. Du har óg døydd for dei. Lat oss få bringa den bodskapen vidare, Jesus, så me får så noko inn i desse sjelene. I Jesu namn, amen, seier Carl Morten Olsen (31).

Gunnar (22) er gateevangelist: – Før syntes jeg det var sært og ubehagelig

Nokon av Stasjon 3:16 sine «stamgjester» blir nemnd med namn.

Ein får forbøn om å finne seg ein kyrkjelyd. Ein annan ber dei om å få hjelp til å møte Jesus på ein god måte, ein tredje om at han skal få møte Jesus gjennom boka «Søkte Allah, fant Jesus».

Rudi Stene (44) avsluttar:

– Me legg kvelden og natta i dine hender. Send nokon vår veg som stoppar opp for å ta ein prat, Jesus. Gi oss å møta dei med ditt hjartelag og din naud. Amen.

Likar å snakke med gateevangelistar

Gløer Viking Bore (20), eller doktor Bore i høve halloween, er ein av dei første som stoppar opp ved respatexbordet til Stasjon 3:16.

Til liks med mange av dei som samtalar med gatevangelistane har Bore vanskeleg for å tru, sidan det er så mykje vondskap i verda.

Han slår likevel ofte av ein prat når han kjem over gateevangelistar.

– Eg vil ikkje berre vere lukka i mine eigne tankar. Kanskje kan dei hjelpe meg å få meir kunnskap om det dei trur på. Det gjer meg betre kvalifisert til å meine noko sjølv.

– Kva må gateevangelistar gjere og ikkje gjere for at folk skal få lyst å høyre meir om Jesus?

– Dei har eit godt opplegg akkurat nå. Disse folka står her med det koselege bordet sitt og ventar på at folk kjem til dei, i staden for å gå og ringe på dører. Det likar eg.

Blir overraska

Ifølgje gateevangelist Rudi Stene blir mange overraska over at nokon vil bruke fritida si på å dele trua med framande.

Det har Bore óg merka seg.

– Desse folka brenn verkeleg for å hjelpe andre og stå opp for det dei trur på, seier han.

Men han ser ei utfordring:

– Det er sjeldan dei folka rikkar på seg. Dei står som stein, humrar Bore.

Rudi Stene inviterer han med på bibeltime og onsdagsmøte på Stasjon 3:16, men Bore tvilar på om han har tid. Nå har han ein buss å rekke.

Tar pause i halloween-feiringa

Fram mot midnatt kjem eit jamt sig av feststemde klovnar, fangar og kapteinar til Stasjon 3:16.

Dei feirar halloween, men tek seg god tid til ein kaffikopp og samtale med gateevangelistane.

– Kva er de ute på i kveld då, spør ein munter ung mann, i det han forsyner seg med ein neve twist.

– Me er kristne som står her og snakkar med folk om Jesus, svarer Carl Morten Olsen (31).

– Når eg høyrer Jesus tenkte eg på han som døyde på eit kors for oss. For meg og. Eg blir heilt frelst når eg tenkjer på det, seier ei 17 år gammal jente.

– Ja, tenk det. Det skal du få lov til å få tru på, seier Erik Nordbø, medan han deler ut varme kaffikoppar til blåfrosne hender.

Ein tilfreds rap høyrest idet dei første varmande dropane finn vegen ned i magen til ein tenåringsgut.

Dei er blitt varme i trøya nå.

– Sterkt at dei er her

– Kva var det første de tenkte når de såg gateevangelistane?

– At dei står her så seint på natta for å ta vare på oss. Det er trygt, seier einaste jenta i halloween-gjengen.

Ein annan supplerer:

– Det er ganske sterkt faktisk.

– Gode ord, varm kaffi, kaldt vatn og godteri. Heilt nydeleg, seier ein tredje.

Fleire i gjengen fortel at dei lét seg døype i 14-15-årsalderen, for å konfirmere seg kristeleg.

– Eg er low key-kristen, fortel ein.

– Eg ber før kamp: «please, Gud, la oss vinne». Nokon gong kjenner eg det hjelper óg.

– Ja, de jo vann heile cupen, seier ein annan.

– Gud er med oss, han, forsikrar jenta idet dei tek farvel med gateevangelistane.

Gratis kaffi og evangelium

To unge menn kjem bort og spør om dei kan få litt kaffi. Dei er kalde.

– Ja, ver så god. Kaffien er gratis. Sånn er det med evangeliet óg. Det er gratis, av nåde, seier Erik Nordbø.

– Glimrande. Tusen takk, seier den unge mannen som berre vil bli kalla «Olav».

Han tar ein slurk av traktekaffien.

– Den varma godt. Beste kaffien eg har smakt.

Nordbø nikkar og held fram:

– Jesus døydde på korset, stod opp og lever i dag. Han kjem igjen for å sette alt i rette stand.

– Få alt på sporet igjen?, spør kompisen, «Håvard».

– Då har han mykje å gjere.

– Ja, det er mykje som har gått av hengslene nå, men Jesus skal komme igjen. Då blir det slutt på all krig og terror, og Han skal opprette fredsriket. Det er derfor eg gidd å stå her. Me forkynner den største, viktigaste og beste bodskapen, seier Nordbø.

Gutane nikkar.

– Jesus kan fullkomme frelse dei som kjem til Gud ved han, utdjupar gateevangelisten.

– Han har sona for syndene våre.

«Olav» sukkar.

– Me har mange synder, seier han.

Lærer om synd og nåde

Håvard fortel at dei er «veldig glad i alkohol».

– Jesus må sone ei stund for oss, seier han.

Nordbø forklarer at Jesus sona ein gong for alle, uansett kor mykje eller lite dei har synda.

– Og så må me hjelpe Jesus igjen då? spør Olav.

– Nei, de må ikkje hjelpa han. Me skal berre ta imot det som er ferdig. Han har gjort alt.

Meir nikking.

«Herlige mann», konkluderer Håvard for seg sjølv.

Det er uvisst om han siktar Jesus, Erik Nordbø eller begge.

Så ringjer ein telefon. Gutane blir henta. Samtalen er over.

– Unge mest positive

Erik Nordbø (67) har vore med på gateevangelisering sidan 2011.

– Me får mest positive tilbakemeldingar. Spesielt ifrå ungdom, fortel han.

Ein del middelaldrande er gjerne meir kranglevorne, ifølgje Nordbø.

Litt seinare strenar ein godt vaksen austlending rett bort til Stasjon 3:16. Han dreg ei kopling mellom gateevangelistane og Israels bombing på Gaza.

– Oppgjennom historia er det alltid dei kristne som er dei slemme. Muslimane er dei snille, seier han.

Når bodskapen er avlevert forsvinn mannen.

Ser sjeldan frukta

Det blir stille på rutebilstasjonen. Folk som kom med toget har trekt inn på utestader.

Frostrøyken står ut munnen av på gateevangelistane.

Det byrjar å bli seint.

Den erfarne gateevangelisten, Rudi Stene, fortel at dei sjeldan ser frukta av arbeidet nattetid.

– Det er likevel viktig at me er her og får snakka med folk, får sett dei, lytte til dei og fortelje om Jesus, seier han og legg til:

– Nokon skal så, nokon skal vatne og andre får oppleve hausten.

– Kva har gateevangeliseringa lært dykk?

– Eg er blitt meir medviten på kva eg trur på sjølv. Når du skal forklare andre kva du trur på må du reflektere meir, seier Stene.

– Kva har det betydd for trua?

Erik Nordbø (67) tar ordet.

– Det er interessant og trusstyrkande og godt. Eg blir utfordra og får lov å vise til Guds ord.

– Men det kan du gjere på bedehuset og?

– Ja, og det gjer eg, for bedehuset er ein god kraftstasjon, men det er som med Genesaretsjøen og Dødehavet. Det er i Genesaretsjøen det er liv, for den tek imot vatn og gir vatn vidare. Dødehavet tar berre imot utan å gi vidare. Dermed blir det døydt. Slik er det med oss som høyrer evangeliet og.

På rutebilstasjonen har klokka passert ein halvtime over midnatt.

Dagen sin utsende skal heim og sova.

Stasjon 3.16 sine utsende held det gåande inn i den nye dagen. Neste helg er det på an igjen.