Gode nyheter for konvertitter
Myndighetene sitter fast i utdaterte etnosentriske forestillinger om hva kristen tro er.
Med KrF som en del av Erna Solbergs lag er det tydelig at vi har fått folk i de øverste beslutningsposisjonene som skjønner konvertitters situasjon.
Dagen skrev tirsdag om de nye retningslinjene som regjeringen har vedtatt for behandling av asylsøknadene til mennesker som har skiftet tro, i vårt tilfelle muslimer som har blitt kristne.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad karakteriserer det som «et viktig gjennomslag som styrker rettssikkerheten til konvertitter».
Og det er det virkelig behov for. Kristne er den religiøse gruppen som forfølges mest i dagens verden.
Og innenfor denne gruppen igjen utgjør konvertittene de aller mest utsatte. I mange muslimske stater er det straffbart å forlate den islamske tro, i enkelte land risikerer konvertitter til og med å bli henrettet.
I møte med dette alvorlige trusselbildet er det vårt inntrykk at norske utlendingsmyndigheter har lidd av et alvorlig fravær av religiøs kompetanse.
Utslagene av denne faglige mangelsykdommen har vi påpekt en rekke ganger. Vi har blant annet omtalt de latterlige kunnskapstestene som har blitt brukt for å sjekke om konvertittene virkelig var kristne.
De testene var så spesielle at også enkelte norske politikere, for eksempel Trond Giske som var kirkeminister for et tiår siden, nok ville strevd med å få asyl på et slikt grunnlag.
Og så sent som for to år siden avslørte kollega Vårt Land at en asylsøker hadde fått feil på testen fordi han hadde svart at kristne feirer jul fordi Jesus ble født 25. desember.
Saksbehandleren mente asylsøkeren hadde oppgitt feilaktig fødselsdato på Frelseren. Han var tydeligvis ikke klar over at for majoriteten av verdens kristne er det 25. desember som markeres som datoen for Jesu fødsel.
En av de viktige endringene er at regjeringen nå fastslår at det skal bli slutt på praksisen om å pålegge konvertitter å være diskré med troen sin ved tilbakesending til hjemlandet.
Utlendingsmyndighetene har tidligere ment det var forsvarlig å sende eks-muslimer tilbake fordi de jo ikke behøvde å fortelle noen om sin nyvunne kristne tro.
Den typen praksis viser at myndighetene sitter fast i utdaterte etnosentriske forestillinger om hva kristen tro er.
Man legger til grunn at kristendom dreier seg om privatreligiøsitet av tradisjonell norsk type, der tro er noe personlig og litt pinlig som man helst er noe man ikke skal snakke høyt om.
Men sånn er det jo ikke i størstedelen av verden. Kristendom er for mange - og ganske særlig for konvertitter - en pasjonsfylt overbevisning som medfører at man «ikke kan la være å tale om det vi har sett og hørt».
Derfor er det et viktig signal når regjeringen nå pålegger UDI og UNE å «ta hensyn til at tro kan uttrykkes på mange forskjellige måter».
Regjeringen har også signalisert at utlendingsmyndighetene fremover ikke bare skal ta hensyn til om de selv tror at asylsøkeren faktisk har blitt kristen.
Det skal også legges vekt på om hjemlandets myndigheter eller andre grupper der som forfølger kristne, kan mistenke at vedkommende har konvertert.
Det er et viktig signal i en situasjon der islamske regimer driver overvåkning av asylsøkermiljøer i Norge.