Hadde mistet alt håp – helt til hun leste det som stod på innsiden av en håndflate
Ingenting i Hea Woos liv tilsa at det fantes håp. Men så leste hun et budskap på innsiden av en håndflate.
Iblant lå hennes barn så stille på gulvet at hun trodde de var døde. Det var 90-tallet og hungersnøden som rammet Nord-Korea og gjorde at mennesker var så utmattet at de ikke alltid hadde kraft til å stå opp. Hea Woos familie var ikke noe unntak.
– Da det var som verst hadde vi ikke mat på to uker. Om jeg var usikker på om barna levde sparket jeg litt i dem, forteller hun til Världen Idag.
Annonse
Hun er i Sverige for å besøke tiårsjubileumet for den svenske grenen av den internasjonale trosfrihetsorganisasjonen Open Doors.
Mannen rømte
Hea Woo har av sikkerhetshensyn fått et fiktivt navn i denne artikkelen. Som liten så hun iblant sin mor stå og mumle over grytene da hun lagde mat. Hea Woo forsto ikke årsaken til oppførselen, men i etterkant har hun forstått at moren ba. Å som forelder fortelle om sin kristne tro for sine barn var utenkelig. Om Hea Woo hadde forsnakket seg på skolen ville familien med all sannsynlighet blitt sendt til fangeleirer.
Da Hea Woo ble voksen rømte hennes ektemann til Kina. Der kom han til tro på Jesus og begynte å arbeide sammen med sydkoreanske misjonærer. Arbeidet skulle imidlertid komme til å bli avslørt, og Hea Woos ektemann ble sendt tilbake til Nord-Korea og ble der plassert i fangeleir.
En dag fikk Hea Woo besøke sin pappa i fengselet for å gi ham en boks med maiskorn. Idet barna snakket med sin pappa tok han plutselig sønnens hånd under bordet og skrev en beskjed i håndflaten.
– «Tro på Jesus. Han er den eneste veien til frelse. Man kan ikke se Jesus, men han finnes virkelig. Be til ham», sto det, forteller Hea Woo med tårer i øynene. Beskjeden fortsatte:
«Om jeg dør vil jeg at dere flykter fra landet. Dra til Kina, så kommer Gud til å åpne deres veier.
Kim var Gud
Annonse
Da barna kom hjem fortalte de om pappaens beskjed. Familien begynte å be.
– Gud var ikke et begrep i Nord-Korea ettersom Kim Il Sung var som en gud. Men vi visste at min mann aldri ville løyet, så vi stolte på ham, sier Hea Woo.
Så fort de begynte å be merket Hea Woo og hennes barn at de fikk svar.
– Vi fikk straks en følelse av at Gud ikke er falsk, men at han finnes på ekte, sier hun.
Fikk Fadervår
De opplevde også svar på bønner om mat og beskyttelse.
– Iblant fik vi mat fra noen som vi ikke kjente. Og da alle barna ble sendt til gruvene for å arbeide pleide de å bli ranet på veien, men min sønns gruppe ble ikke angrepet en eneste gang, forteller Hea Woo.
Familien Woo hadde ingen bibel, men en dag fikk de et lite utdrag av Bibelen. En kvinne hadde flyktet til Kina, truffet koreanske misjonærer og lært seg bønnen Fadervår.
Annonse
– Hun skrev bønnen på en bitteliten papirlapp, gjemte den i et hulrom på sine klær og gav den til meg da hun kom tilbake til Nord-Korea, forteller Hea Woo.
Ikke redd døden
Ikke lenge etter at hun var blitt en kristen nådde beskjeden henne om at mannen var død av torturen i fangeleiren. Hea Woo kjente da at hun ville gjenoppta mannens misjonsarbeid i Kina og flyktet derfor over grensen. Arbeidet skulle imidlertid bli kortvarig. Hea Woo ble tatt til fange sammen med noen kvinner hun hadde feiret gudstjeneste med. Hun ble sendt tilbake til Nord-Korea og satt i fangeleir.
Kvinnen forteller at hun ble utsatt for ulike former for tortur i fengselet. Hun ble slått med stokker og tvunget til å ha en vedskive under kneet, mens vokterne trampet på lårene hennes.
– Jeg var ikke redd for døden, men jeg var redd for at jeg skulle miste kontrollen og fornekte Jesus, sier hun.
Etter tre dagers tortur var hun nære ved å besvime og visste ikke hvordan hun skulle klare mer.
– Jeg ba til Jesus at han skulle hjelpe meg å holde fast ved min tro. Da fikk jeg se som en film av Jesu liv fremfor øynene mine. Jeg forsto hva han gikk gjennom på korset, forteller Hea Woo.
Hea Woo begynte å gråte av glede og innså at hun ikke trengte å stole på sin egen kraft, men at hun kunne overlate alt til Jesus.
Annonse
– Under resten av slagene kjente jeg ingen smerte. Jeg kjente ingenting, forteller hun.
Ti fangeleirer
Da Hea Woo ble frigitt flyktet hun igjen til Kina, men enda en gang ble hun tatt til fange. Totalt har hun sittet i ti ulike fangeleirer i Nord-Korea, forteller hun.
Det var ikke bare torturen som gjorde livet i fangeleiren hardt. De minimale matrasjonene, det harde kroppsarbeidet, de kalle barakkene og de stadige påminnelsene om døden, lå tungt på dem.
– Når mennesker døde i leiren brente vaktene kroppene og spredte asken over veien. Vi gikk på den veien hver dag, og hver gang tenkte jeg: En dag kommer de andre fangene til å gå over meg, forteller Hea Woo i et intervju med Open Doors.
Til tross for at det var forbundet med livsfare valgte Hea Woo å dele evangeliet med personer som hun «fikk navnet på av Gud». Snart samlet det seg en liten gruppe kristne til gudstjeneste på den sikreste plassen i leiren: De motbydelige toalettene.
Trossøstrene utviklet en hemmelig kommunikasjon. Om de gikk forbi hverandre hvisket den ene «Halleluja», hvorpå den andre svarte: «Amen».
Ba om hjelp
Annonse
Det var ikke den eneste måten Hea Woo tjente Gud på. Hun delte også sin minimale risporsjon med medfanger.
– Det var som å dele sitt liv med noen, forteller hun.
I det tiende fengselet var Hea Woo så svak at hun hverken kunne se, snakke eller stå. Fengselslegen sa at hun ikke ville overleve, men Hea Woo ba til Gud om at han skulle hjelpe henne.
Hjelpen skulle komme fra uventet hold. Ifølge Hea Woo brukte Gud fangevokterne slik han brukte fugler til å gi mat til profeten Elia i Bibelen. Snart begynte Hea Woos tarmer å fungere igjen slik at hun kunne se, snakke og stå. Da hun slapp fri etter det siste fengselsbesøket løp hun ut portene og så seg aldri tilbake. I dag lever hun og hennes barn i Sør-Korea. Den eneste som er igjen i nord er et barnebarn.
En prøvelse
Nå drømmer Hea Woo om at Nord-Korea skal bli gjenoppbygd og at Pyongyang skal bli det «Østens Jerusalem» som byen en gang var.
– Hvordan vil du at kristne ber for Nord-Korea?
– At regimet skal falle. De er som avguder i Nord-Korea. Be også for at nord-koreanere skal be om tilgivelse for at de har dyrket diktatoren.
Annonse
– Hvilket råd vil du gi til kristne som lider?
– Lidelse er tungt, men man skal se på det som en prøvelse fra Gud. Gjennom den prøven blir man sterkere. Akkurat som jern blir hardere av sterk varme kan vi bli sterkere av lidelse.
Hea Woo viser til Jeremia 33,3 der det står «Rop til meg, så skal jeg svare deg og la deg høre om store og forunderlige ting».
– Gud kommer til å vise sine store gjerninger når vi går gjennom prøvelser. Ikke slutt å synge lovsanger og be. Fortsett med det og han kommer til å bruke dere og gi dere stor velsignelse, sier hun.
