Han bygger Guds rike i Egypt

Dette er historien om hvordan en mild, egyptisk pastor arresterte en norsk redaktør. Redaktøren var meg.

Jeg ville gjerne vite hva han mente om de mange problemene som kristne i Egypt har å stri med i kjølvannet av det arabiske demokratiopprøret. Derfor hadde jeg planlagt å spørre om blasfemilover, overvåkning og undertrykkelse. Jeg ville spørre om problemene med å få gjenoppbygd de mange kirkene som ble brent og ødelagt etter president Morsis fall.

LEDER: Nå banker kristne egyptere på døren

Om den urettferdige praksisen med tvungne forsoningsmøter, som ofte ender med at overgriperne ikke blir straffet. Og hva med diskrimineringen av kristne i arbeidslivet? Og kidnapping, tvangsgifting og tvangskonvertering av kristne jenter?

Da vi møttes på kontoret hans i Kairo hadde jeg knapt kommet i gang med å spørre om de mange bruddene på trosfriheten og andre menneskerettigheter, før han avbrøt meg.

– Vi har ikke tid til å være opptatt av slikt, sa han.

Jeg stirret uforstående tilbake. Ikke tid til å være opptatt av trosfrihet? Ytringsfrihet? Rettssikkerhet? Hvis de ikke hadde tid til dette, hva var de da opptatt av?

Han så ut som han frydet seg ved synet av det spørrende fjeset mitt.

– Ikke misforstå, sa han. – Det er fint med rettigheter. Vi har bare ikke tid til å slåss for våre egne rettigheter. Ikke nå. Vi er opptatt av å utbre Guds rike.

Historisk mulighet

Så forklarte pastoren hvordan han tenkte. Han mente at kirken i Egypt har en historisk mulighet, akkurat nå, til å nå muslimer med evangeliet. Ikke nødvendigvis gjennom evangelisering, for den slags er forbudt og kan straffes med tre år i fengsel. Men ved å vise Guds kjærlighet til menneskene rundt seg.

Egypterne var lettet da president Mubarak ble felt 11. februar 2011. Muslimer og kristne feiret side om side på Tahrir-plassen midt i Kairo. Diktaturet skulle avløses med demokrati. Men slik gikk det ikke. Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskapet ble valgt til ny president. Pastoren er ikke enig med dem som hevder at Morsi ble demokratisk valgt.

– Det var et korrupt valg, sier han.

Senere ble det bare verre. Han beskriver det ene året da Morsi og Brorskapet hadde makten som et svart år.

– Brorskapet satte sine egne folk inn i alle viktige posisjoner. Det egyptiske samfunnet var på vei mot sammenbrudd.

3. juli 2013 ble president Morsi avsatt av hæren under ledelse av general Sisi. Den koptiske paven, Tawadros II, poserte på bilde sammen med generalene. Ganske snart ble de kristne utpekt som syndebukker. Det utløste en voldsom bølge av hevnaksjoner. Mange titalls kirker og kirkelige institusjoner ble brent og ødelagt. Kristnes hjem og butikker likedan.

Tilgivelse

– Folk forventet at kristne skulle svare på volden med mer vold. Det skjedde ikke. Vi svarte med tilgivelse. Det gjorde et sterkt inntrykk på den egyptiske befolkningen, sier pastoren og forteller om en av episodene:

– Myndighetene plasserte politivakter utenfor kirker for å passe på. Da ledelsen i den koptisk ortodokse kirken fikk tips om at det ville komme et angrep mot en konkret kirke, ringte de politiet og bad dem komme seg i sikkerhet. «De første som kommer til å bli drept er politifolkene som står vakt. De må vekk. En kirke kan alltids bygges opp igjen, men et menneskeliv er uerstattelig», ble det sagt.

INSPIRASJON: De har feiret gudstjeneste på en byggeplass i 15 år

Senere skjedde andre positive ting, forteller pastoren.

– På Facebook, for eksempel, kan vi lese om muslimer som begynner å stille spørsmål ved islam. Tusener av muslimer er frustrert og lurer på hva som er sannheten. Alt de trenger er en ærlig og modig kristen som vil fortelle dem det.

– Jeg kan ikke si hvor begeistret jeg er. Det vi opplever nå viser at kirkens budskap om kjærlighet blir hørt og gjør dypt inntrykk.

Innhøsting

– Dette er grunnen til at vi ikke har tid til å slåss for rettigheter nå, sier han.

– Vi står midt i en travel innhøstingstid. Det viktigste er å skinne og stråle for Kristus.

At han ikke vil bruke tid på å slåss for egne rettigheter, handler også om at han ikke tror det har så mye for seg slik klimaet er i Egypt for tiden.

– Hadde vi arrangert en stor demonstrasjon i Kairo, for eksempel, der vi krevde rett til å bygge kirker, ville mange muslimer ta motsatt posisjon i Allahs navn.

– Og hva trenger samfunnet mest, når alt kommer til alt? Nye bygninger med kors på toppen? Eller kristne med stort hjerte for Guds rike? Hva vil endre samfunnet mest? Kirkebygninger eller bedende hjerter? spør han utfordrende.

Himmelsk identitet

Pastoren tar en liten pause. Han betrakter meg som om han vurderer om det han sier går inn.

– Det er lett for deg som har et norsk pass, sier han. – I Norge behandler staten deg som menneske. Med respekt. Man er opptatt av folks velferd. Hvis det skjer noe med deg mens du er her i Egypt, vil norske myndigheter rykke ut og gjøre alt de kan for å hjelpe deg. I vårt land er det motsatt. Vi kan ikke sette vår lit til staten. Vi har aldri kunnet regne med at staten hjelper oss.

– Som kristne har vi vår identitet i himmelen, sier han. – Identiteten vår er ikke knyttet til et pass, eller til en stat. Det er til Gud vi må sette vår tillit. Derfor må vi be om at vi klarer å holde blikket festet på vår himmelske identitet og at vi ved Guds nåde skal klare å stå sterke gjennom den motgangen vi møter.

Pastoren minnet meg på hva jeg har opplevd i Egypt. Han minnet meg om en liten, fattig kirke jeg hadde besøkt for noen dager siden.

– De dyrebare, kristne menneskene som bor her, har ingen andre plasser å dra. De har ingen forbindelser til store organisasjoner. Ingen fluktmulighet. De har ikke et norsk pass og en plan «B», hvis ting skulle skjære seg. De har kun én ting: Herren. Han er alt de har, sier pastoren og tar sats før han kommer med den siste kraftsalven:

– Kirkebygging er ikke en prioritet i Guds rike. Å utruste kirkene, derimot, å gjøre disipler, det er vår prioritet, sier han og siterer de kjente ordene i Johannes Åpenbaring om å styrke den rest som er igjen, før den dør. (Åp 3,2)

– Vet du, jeg ber faktisk kristne om å slutte å be om at forfølgelsen skal stoppe, sier han.

– Det vi ber om er at vi skal holde ut, at vi skal få styrke til å skinne der vi er plassert. Jeg ber om at mine naboer skal se lyset i meg. At de skal se hvem Jesus virkelig er.