Hanna (27) skulle til Mexico alene: Gjennom The Send fikk hun oppfølging fra Norge
Hanna Bakke er 27 år og misjonær: – Misjon er sjelden som man forventer, sier hun.
Hanna Bakke kommer rett fra vakt på barneklinikken på Haukeland Sykehus. Dagen møter henne på en kafé i Bergen sentrum.
Det siste året har 27-åringen bodd i Mexico, i kystbyen Mazatlan. Veien mot å bli misjonær begynte sommeren for 14 år siden.
Som 13-åring var Hanna Bakke på leir med Ungdom i oppdrag. Talene om misjon vakte interesse hos den unge leirdeltakeren. Men Gud hadde ikke spurt henne om å bli misjonær, noe hun trodde var nødvendig.
– Jeg husker jeg ble skuffet, fordi jeg ikke hadde fått et kall, sier Bakke og ler.
DTS i Mexico
Etter hvert som årene gikk, var ikke misjon noe hun tenkte mye på.
Som 20-åring tok hun likevel en disippeltreningsskole (DTS) gjennom Ungdom i oppdrag i Mexico. Nærmere bestemt kystbyen Tijuana.
Bakke opplevde at det på nytt gav henne en interesse for misjon.
– Jeg har aldri drømt om en ni til fire jobb i Norge, med hus, hytte og bil. Det har ikke appellert til meg, forteller 27-åringen.
Hun legger til at hun har kjent på en eventyrlyst.
Gjennom tre år på sykepleiestudiet var det drømmen om å reise ut i misjon som motiverte Bakke. Hun ville bruke utdanningen til å reise på skip som når de mest isolerte, for å gi medisinsk hjelp og evangeliet om Jesus.
Da sykepleieren hørte om YWAM Ships i Mazatlan for første gang, var hun ikke i tvil:
– Jeg kjente med en gang en fred for at jeg skulle dit, forteller hun.
The Send
25. juni 2022 deltok den ferdigutdannede sykepleieren på arrangementet The Send, sammen med mer enn 9000 andre unge kristne. På dette tidspunktet var hun allerede fast bestemt på å reise tilbake til Mexico. Hun hadde tenkt å dra på egen hånd til en base Ungdom i oppdrag hadde der.
– På The Send svarte jeg i appen, og ble satt i kontakt med Ungdom i oppdrag i Rogaland. De sendte meg ut og har hatt oppfølgingen med meg i Mexico, forteller Bakke.
27-åringen har en egen misjonskontakt som hun har jevnlige samtaler med, og som også kom på besøk i Mexico. Hun treffer dessuten misjonskontakten når hun er hjemme i Norge i sommer.
Ikke som forventet
I september 2022 kunne Bakke endelig reise til Mazatlan. Hun følte seg med en gang som hjemme.
– Jeg elsker disse menneskene, forteller sykepleieren.
Oppholdet i Mexico skulle vise seg å blir annerledes enn hun hadde tenkt. Skipet venter enda på godkjenning for å kunne reise, og det siste året har gått til mye vedlikehold og oppgradering av fartøyet som fortsatt ligger fortøyet.
For å kunne reise når de får skipet godkjent som medisinsk skip, må de bygge mer lagringsplass, pusse opp og optimalisere skipet.
– Misjon er sjelden som man forventer. Selv om det har blitt annerledes, opplever jeg at det er rett at jeg er der. Vi ber hver dag om at godkjenningen skal komme, sier Bakke.
Utenom arbeidet på skipet, har 27-åringen vært med på blant annet medisinske dagklinikker, arbeid for barn, og hun har bygget hus for fattige familier.
Lyst til å gjøre mye
– Hva har du lært det siste året?
– Min identitet er ikke i det jeg gjør. I Mexico har jeg gjort mye uten å kunne se fruktene av arbeidet. Gud elsker meg akkurat som jeg er, og det trenger jeg ikke gjøre noe for - men jeg har likevel kjempelyst til å gjøre mye, forklarer Bakke.
Misjonæren understreker at hun ikke har lyst til å male et rosenrødt bilde av misjonslivet. Likevel opplever hun det mest givende:
– Hvis jeg har det gøy, da trives jeg selv om det er hardt arbeid. Jeg motiveres av at det jeg gjør betyr noe for noen, sier bergenseren.
Bakke jobber på skipet sammen med 13 andre. De har blitt som familie for henne, og er en gjeng hun har det mye moro med.
Misjon
– Hva tenker du at misjon er?
– Det er et veldig stort begrep, som for meg handler om at jeg har lyst til å reise ut og gjøre en forskjell i verden. Elske mennesker med Guds kjærlighet, og møte mennesker slik Jesus gjorde. Det handler om å være Jesu hender og føtter på jorden, forteller Bakke.
Sykepleieren tenker at misjon er noe alle kan gjøre, hvis man kjenner Jesus og ønsker å fortelle om han.
– Jeg har hatt lyst til å gjøre det et annet sted enn hjemme, sier 27-åringen.
Prisen å betale
– Hva er prisen du betaler for å være i misjon?
– Jeg savner å være norsk i Norge. Å forstå og selv bli forstått er noe man tar for gitt, og det merkes godt i et nytt land med annet språk og annen kultur, forteller Bakke.
I Bergen har 27-åringen mye familie og venner, og stort nettverk i menighet. Dette er et stort savn, i tillegg til drømmejobben på Haukeland Sykehus som hun måtte få permisjon fra.
– Og selvfølgelig savner jeg norsk sjokolade og norske fjell, legger Bakke til.
Istedenfor å kunne tjene penger gjennom å jobbe i Norge, må hun selv betale for kost og losji i Mexico, uten å få lønn.
– Jeg tenker jo selvfølgelig på at mine venner sparer og kjøper leilighet, mens jeg bruker opp alle pengene mine i Mexico. Men jeg føler det er verdt det, sier misjonæren.
Fra The Send til misjonsmarken
Yngvild Hofstad, misjonsleder i Ungdom i oppdrag, forteller at 172 mennesker responderte på langtidsmisjon under The Send i Telenor Arena i 2022. I ettertid ble alle ringt opp og alle de fikk tak i fikk en samtale over telefon.
– For noen var det nok å bare få en prat hvor de fikk fortelle om sine tanker rundt misjon og hva de opplevde Gud har lagt på deres hjerte, mens andre kunne vi gå videre med, og sørge for at de fikk kontakt med et støtteapperat som kunne hjelpe dem videre til den tjenesten de ønsker å stå i, forteller misjonslederen.
Hofstad påpeker at samarbeidet mellom ulike misjonsorganisasjoner var spesielt for The Send. Flere ble satt i kontakt med Wycliffe eller Misjonssambandet for videre oppfølging.
– Det er for tidlig å kunne lage statistikk for hvor mange som ble sendt ut i misjon etter arrangementet. For de fleste er det ennå en vei til de skal ut i misjon, mens andre skal reise i høst.
Hofstad, som selv var misjonær i Honduras i 14 år, sier at målet ikke er å sende unge mennesker rett fra The Send og ut i misjon:
– Vi ønsker heller å være et bindeledd fra kall til handling, som kan hjelpe og gå sammen med dem. Vi er glad for å fange opp kommende misjonærer, så de kan ha en kopling til noen i Norge før de reiser ut. Vi ønsker å ta dem inn i vår familie, og hjelpe dem til å få den støtten og forberedelsene de trenger.
Hun legger til at for noen kan det være en lang vei før de reiser ut, hvor de først skal ta en utdannelse eller få annen trening.
Generasjon Z
Hofstad forteller at Ungdom i oppdrag er en misjonsorganisasjon med tro på unge mennesker, men at de har misjonærer i et bredt aldersspekter, mellom 22 og 85 år. Gjennomsnittslengen på opphold ligger på åtte år.
– Hvordan følger dere opp de unge misjonærene dere sender ut?
– Alle utsendinger er knyttet til en lokal base i Norge, som sender dem ut, hjelper dem med praktiske ting som NAV og forsikring. De har kontakt, oppfølging og debriefing med den enkelte.
Den tidligere misjonæren forteller at de ser et større ønske om tettere oppfølging hos generasjon Z, enn det som har vært ønsket tidligere. Generasjon Z brukes gjerne om dem som er født fra rundt 1990 og frem mot 2010.
– Dette er noe vi lytter til, og gjerne blir bedre på, sier Hofstad.
Med endrede teknologimuligheter, er det også lettere å jevnlig holde kontakt over telefon. Hofstad påpeker at som misjonsorganisasjon ønsker de alltid å bli bedre på oppfølging.
Oppfølging fra Norge
Tilbake i Bergen forteller Bakke om hvordan høsten vil se ut. I august reiser hun tilbake til Mexico. Hun har bundet seg til å være der et og et halvt år til, og er usikker på hva veien etter det vil bringe.
– Jeg ønsker ikke å være bastant og si at «Gud har sagt». Dette er heller noe Gud har lagt meg på hjertet i denne tiden, forteller 27-åringen.
– Hva betyr det for deg å ha en misjonsorganisasjon i Norge i ryggen?
– Hadde jeg ikke vært på The Send, ville jeg reist uten å ha den tryggheten. Basen i Rogaland ber for meg, støtter meg og oppmuntrer meg. Det betyr utrolig mye å ha noen som følger meg opp og som jeg alltid kan ta kontakt med, forteller Bakke.