Håper på frihet under månen i Norge

Mellom ukene 36 og 38 var personer med kinesisk pass den største gruppen asylsøkere her til lands, ifølge statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI har overfor Dagen bekreftet at flyktningene er uigurer, et tyrkisk, muslimsk folkeslag som har sitt kjerneområde i Xinjiangprovinsen, vest i Kina.

Uigurer som vil til Norge blir stanset på flyplassen

Transitt

Omer Memettursun (31) kjøpte billett mellom feriebyen Antalya i Tyrkia og Beograd i Serbia der det ikke er visumplikt for kinesiske statsborgere.

Ved å velge denne ruten havnet han i transitt i Oslo og kunne søke asyl i Norge. Nå befinner han seg ved Nasjonalt Ankomstsenter i Råde der hele søknadsprosessen hans vil bli gjennomført.

Hans vitnebeskrivelse av det som skjer i Kina er unik, ifølge Weli Ayup, fribyforfatter i Bergen og selv uigur.

Blir deportert til Kina

Fribyforfatteren kjemper for sitt folks rett til å opprettholde uigursk språk og kultur. Han er også opptatt av å dokumentere historiene til uigurer som har vært i interneringsleirer i Kina.

Kinesiske myndigheter har beskrevet sin innesperring av over én million minoritetspersoner de siste fire årene som en kamp mot terror. Forskere sier imidlertid at uskyldige mennesker ofte blir kastet i leirer for vanlige forhold, som å reise til utlandet eller delta i religiøse samlinger, ifølge NTB.

Ville dokumentere historien

Fribyforfatteren regner Omer Memettursun for å være en viktig kilde fordi han har vært i kinesisk fengsel og truffet uigurer som er blitt deportert fra Egypt og plassert i interneringsleirer.

Ayup var selv i kontakt med Memettursun mens sistnevnte bodde i Tyrkia fordi han ville dokumentere hans historie. Dette dokumentet har Dagen fått tilgang til.

Av frykt for sin egen sikkerhet har ikke Memettursun snakket ut tidligere:

– Nå er han i Norge og kan vitne, sier Ayup.

80 uigurer har søkt asyl i Norge i september

Faren fikk asyl i Tyskland

På en tyrkisk-registrert telefon forteller Memettursun til Dagen at han og hans to brødre vokste opp med moren. Faren forlot Kina i 1996, da Omer var seks år gammel, og søkte asyl i Tyskland.

Siden har han arbeidet for Verdens Uigurkongress. Organisasjonen har blant annet som mål å løfte frem menneskerettighetsbrudd mot uigurene.

Et slags folkemord

Tyrkia, der Memettursun har bodd de siste tre årene, har tradisjonelt gitt minoriteter som uigurene spesiell behandling på grunn av deres tyrkiske avstamning.

President Erdogan sa endatil i 2015 at den kinesiske politikken mot uigurene var et slags folkemord og lovet å gi beskyttelse til alle uigurske flyktninger, ifølge Landinfos temanotat av i år.

Fagenheten innhenter og analyserer informasjon om samfunnsforhold og menneskerettigheter i land som norske myndigheter har behov for kunnskap om.

Silkevei

Etter 2015 har politikken i Tyrkia likevel endret seg. En av årsakene kan være at landet forsøker å bli en del av det kinesiske «Belt and Road»-prosjektet. Det blir gjerne omtalt som «Det 21. århundrets silkevei» og henviser til Kinas ambisjoner om å bygge høyhastighetstog og motorvei som kan sikre handel mellom Europa, Afrika og Asia.

Tyrkia har håp om at det vil bringe sårt tiltrengte utenlandske investeringer til landet, noe som har ført til at myndighetene de siste årene har vært langt mer forsiktige med å kritisere Kinas forfølgelse av uigurene.

Når uigurer hopper av

Ikke trygg

Kilder rapporterer om omfattende overvåkning fra kinesiske myndigheter av uigurer bosatt i Tyrkia: De ser ut til å være opptatt av å rekruttere flyktninger til å spionere på andre flyktninger, ifølge Landinfo.

Memettursun følte seg ikke lenger trygg i Tyrkia, sier han, og i august bestemte han seg derfor for å komme seg vekk. Målet var et hvilket som helst land i Europa.

Med lånte midler og noe sparepenger kom han seg til Serbia der han forsøkte å bli med fly både til Amsterdam og Paris på transitt-billetter, men klarte det ikke. Han ble sendt tilbake til Tyrkia.

– Flaks

Småbarnsfaren ga seg ikke.

Memettursun forteller at han var passasjer på det andre flyet med uigurer som forlot ferieparadiset Antalya i september. Han hoppet av i Oslo.

– Jeg har flaks. Jeg kom til landet som vi normalt sett tenker er helt umulig å komme seg til, sier han.

Kona, Zulkamr, er igjen i Istanbul. Barnet deres på 2,5 år ble født i Tyrkia og har ikke pass. Svigerforeldrene hans er tyrkiske statsborgere og bor i nærheten.

– Ønsket å se min far igjen

Problemene til 31-åringen begynte i forbindelse med en tur til Egypt våren 2016. I en kort periode var det enkelt for uigurer å få utstedt kinesisk pass, forteller Memettursun.

– Helt siden jeg var liten har jeg ønsket å se min far igjen. Nå bød sjansen seg, og jeg reiste fra Kina bare dager etter at jeg fikk passet.

En venn av broren drev restaurant i Kairo. Arbeidet som kokk for ham skulle finansiere billetten.

Norsk-uigurer mener de overvåkes av Kina: – Jeg opplever stadig dataangrep

Treff i Tyrkia

Memettursun rakk å jobbe i Egypt i tre måneder før de to brødrene kom etter fra Kina: Alle tre ble gjenforent med faren i Tyrkia.

Etter at faren forlot Kina, hadde han forsøkt å få familiegjenforening, men verken kona eller sønnene hadde fått pass.

– Treffet i Tyrkia var det første på 20 år, og vi gledet oss, forteller Memettursun, som til tross for uigursk tradisjon ikke har etternavn etter sin far.

– Han var stemplet som politisk opposisjonell og dermed måtte vi ta min morfars fornavn som etternavn.

Ville tjene penger

Den unge kokken dro tilbake til Egypt etter møtet med faren. Han ville tjene mer penger.

Brødrene, som følte forpliktelse overfor moren, returnerte til Kina, men det gikk ikke lang tid før en av dem sendte ham en melding og ba ham komme hjem. Lokalmyndighetene ville snakke med ham, sa broren.

Pågrepet av politiet

12. september 2016 fløy den da 26 år gamle mannen til Xinjiang. Han forteller at han ble pågrepet av politiet straks han kom til flyplassen i hovedstaden, Ürümqi. Deretter ble han ført til Varetektfengsel 1 der han ble bedt om å kle seg naken. Det ble gjennomført en form for legeundersøkelse før han fikk utdelt fangeklær.

– Vaktene satte fotlenke og håndjern på meg, og mellom de to var det også en lenke som gjorde at jeg ikke kunne gå oppreist. Det var veldig ubehagelig, sier asylsøkeren, som forteller at han ble gående slik i 15 dager.

Så, en fredag etter lunsj, ble han ropt opp. En politimann skulle føre ham hjem til Goma i Hotan.

Ulike fengsler

Det neste halvåret fikk Memettursun stort sett være i fred, med unntak av ett døgn der han ble avhørt av sikkerhetspolitiet, forteller han.

Deretter gikk veien til ulike fengsler. Først lokalt på hjemstedet i Goma, deretter til fylkesfengslet i Hotan og til slutt til varetektsfengsel i regi av sikkerhetspolitiet.

Svart hette over hodet

18. mars 2017 ble han han bedt om å melde seg på den lokale politistasjonen, Nishandar, sier han. Med en svart hette over hodet ble Memettursun tatt til et sykehus i nærheten for en ny helsesjekk før han ble fengslet. Han sier at fangene ble behandlet som mordere og slått med belter allerede mens de ventet på å bli barbert.

– Det var svært brutalt.

Politiet ville vite hvorfor han hadde reiste akkurat til Egypt og om det ikke var arbeid i de europeiske landene.

Han måtte skrive og levere inn sin «kriminelle rapport» som til slutt fikk et omfang på 70 sider.

– Politiet sa: Du fylte inn feil informasjon. Hvis du hadde skrevet sannheten, ville du ha blitt løslatt, forteller han.

Slått med jernledning

I mai samme år ble han ført til fylkesfengslet i Hotan hvor fire tjenestemenn stod for utspørringen. To var fra kinesisk sikkerhetstjeneste (Anquan) og to fra Politiets sikkerhetsavdeling (Guobao), forteller han.

Memettursun sier de hevdet at han hadde vært i kontakt med en venn av faren, og ba ham om å skrive under på den påståtte forbrytelsen. Han nektet, forteller han.

– Jeg sa at jeg ikke ville gjøre det om de så drepte meg.

Memettursun sier at han fremdeles har arr i baken etter slagene han fikk med en jernledning og forteller at han måtte til sykehus for behandling mens han satt inne.

Samlet alle som hadde vært i utlandet

I september 2017 ble uiguren flyttet til et varetektsfengsel i regi av sikkerhetspolitiet. Han hadde ikke hatt mulighet til å dusje mens han var i fylkesfengslet i Hotan og kroppen var full av parasitter, sier han. Her ble han sittende til januar 2018.

– Jeg lærte at de samlet alle som hadde vært i utlandet i dette fengslet, og at de hadde et spesielt polititeam som foretok avhørene.

Hjalp moren å komme til Mekka

Alle som ble plassert sammen med ham i cellen hadde vært i de fryktede interneringsleirene, forteller Memettursun. Foruten toalett var det to overvåkningskameraer i rommet, og politiet pleide å spasere på celletaket hvert tiende minutt.

Memettursun sier at en av de fem han var fengslet med hevdet at hans forbrytelse var at han hjalp moren å komme til Mekka. En av de andre sa han hadde underskrevet på at han hadde produsert bomber.

Folk skrek

Fra andre celler kunne Memettursun høre at folk skrek, og det gjorde ham redd. I avhør gjentok han at han hadde arbeidet som kokk i Egypt, men sa at han også ville lære litt om religion dersom det bød seg mulighet for det.

– De elsker slike svar, sier han, om politiet.

At Memettursun hadde hatt kontakt med faren, en mann som hadde reist til Tyskland for å søke asyl og kjempe for uigurene, ble sett på som en forbrytelse.

Han ble også spurt om han hadde lært å lage bomber. Han sier at han ble hengt slik at føttene så vidt berørte bakken og deretter slått. Da han besvimte, ble han kastet inn i cellen, forteller han. Etter to dager, da de skulle begynne med nye avhør, kapitulerte han.

– Jeg sa: Jeg tilstår at jeg er skyldig. Dere kan dømme meg til 20 års fengsel.

Forbrytelse

Ifølge asylsøkeren hadde de som kom fra leirene fått undervisning i hvor fantastisk Kina og kommunismen var. Alle måtte skrive «selvutleverende rapporter».

– Det var helt latterlige ting, som at de hadde sett på en video eller hørt på religiøs undervisning, sier han.

Deretter ble fangene sluppet fri.

– Det var bare var et spill, hevder Memettursun.

Han sier at fangene senere fikk opp mot 20 års fengsel for de såkalte kriminelle handlingene de hadde utført mange år tidligere.

Tvangsarbeid

Ifølge Landinfos temanotat «Kina: Omskoleringsleirane i Xinjiang» (2019), har kinesiske styresmakter opprettet et svært omfattende system av leirer i Xinjiang. De skal være yrkesopplæringssentre der uigurer og andre muslimer får undervisning i yrkesfag, mandarin, juss og politikk for at de skal kunne ta del i arbeidslivet og unngå radikalisering.

Det er sannsynlig at oppholdene er ufrivillige, ifølge fagenheten, som også skriver at det trolig foregår psykisk og fysisk mishandling, selv om det er umulig å si i hvilken grad. En kan dessuten risikere å bli sendt til tvangsarbeid ved tilstøtende fabrikker.

«Systemet har truleg som formål å transformere muslimane i Xinjiang til lojale borgarar av Folkerepublikken utan konkurrerande lojalitetar til islam, eigen kultur eller pan-tyrkisk fellesskap», ifølge temanotatet.

Hellig krig

Omer Memettursun bekrefter at han traff uigurene som ble deportert til Kina. Han sier at de alle ble dømt for de samme forbrytelsene: at de lærte å lage bomber, var med i Øst–Turkestans islamske parti og støttet jihadisme.

– De ble dømt til lange fengselsstraffer på rundt 20 år, men anklagene er løgn. Alle er uskyldige. De kaller ikke engang Xinjiang for Øst–Turkestan, og sa alltid: Vi er kinesere, hevder han.

Tortur stanset

Etter at han selv skrev under på en tilståelse, tok torturen umiddelbart slutt.

Totalt var han i varetektsfengselet i regi av sikkerhetspolitiet i fire måneder.

– Her ble jeg spurt: Bror, vil du ha en røyk? Er du sulten?

Men spørsmålene og anklagene mot faren fortsatte:

– De sa: En hund er bedre din far. Vi vil ikke annet fra din far enn å åpne sinnet hans. Vi ville bli glad dersom han vendte tilbake, endret seg og kunne leve sammen med deg.

Brødrene ville lide

Memettursun har selv ikke vært i omskoleringsleir, kun i de nevnte fengslene.

– Jeg trengte ikke å være i leir. Siden jeg hadde vært i utlandet, var min forbrytelse klar, sier 31-åringen.

Sikkerhetspolitiet ba ham om å bearbeide faren. Han fikk beskjed om at dersom de to ikke gikk med på å jobbe for kinesiske myndigheter, ville de to brødrene hans lide, sier han.

– Det var ved å true meg med at de ville drepe brødrene mine at de fikk meg til å samarbeide, sier han.

Skremt

I januar 2018 ble han sluppet fri.

– De kjøpte nye, sivile klær til meg, forteller han.

Han sier at han bodde i 24. etasje i et hotell i Ürümqi i fem dager mens sikkerhetspolitiet ga ham detaljerte instrukser. De ba ham reise til Dubai, ta en drosje til et navngitt marked og kjøpe et simkort. Han skulle laste ned den kinesiske mobilapplikasjonen WeChat og deretter ta kontakt med faren.

– Å reise til Tyskland ville være for opplagt, forklarer han.

Ringte faren

Memettursun vekslet de 3 000 yuan som han fikk fra sikkerhetspolitiet inn i den lokale valutaen, dirham, og gjorde det han ble bedt om.

En halvtime etter at Memettursun sendte melding, ringte faren. Han snakket med ham som om han holdt med de kinesiske myndighetene, sier han, men kort tid etterpå ringte han sin far på nytt fra en annen telefon og forklarte situasjonen.

– Jeg sa: Du må ikke komme til Dubai og du må få meg ut herfra, forteller Memettursun.

Lydfil med tortur

Faren kjøpte billett til Tyrkia for ham og Memettursun slo seg ned i en storby slik de fleste uigurene i landet har gjort: Der er det en rekke butikker og restauranter drevet av og for uigurer. Dessuten er det idrettsklubber, kultursentre og skoler som underviser i uigur.

Mens han bodde i Istanbul, hørte Memettursun en lydfil fra sikkerhetspolitiet i Kina: En av brødrene er arrestert og trygler faren sin om å hjelpe.

Han tok kontakt med Radio Free Asia, en amerikansk, regjeringsfinansiert nyhetstjeneste som sender radioprogrammer for publikum i Asia. Nyhetsmediet har en stor uigursk stab, og Memettursun fortalte om alt han hadde opplevd.

– Etterpå har jeg ikke klart å få kontakt med brødrene mine.

Kina har hele tiden avvist alle anklager om behandling av uigurer. USAs utenriksdepartement anklaget i januar i år Kina for folkemord og forbrytelser mot menneskerettighetene i Xinjiang-provinsen.

– Påstandene om folkemord er ikke annet enn oppspinn og århundrets sammensvergelse, sa visedirektøren i Xinjiangs propagandadirektoratet, Xu Guixiang, på en pressekonferanse i etter anklagene fra USA.

Stanset

Nesten 100 uigurer har søkt om asyl i Norge i september.

I forrige uke ble imidlertid samtlige passasjerer med uigursk bakgrunn som forsøkte seg på samme rute som Memettursun, holdt igjen i Tyrkia, ifølge «Zumret Tursun», uigur og norsk statsborger.

Det skjedde uavhengig av om de hadde gyldige kinesiske pass og billetter, hevder hun.

51-åringen, som ikke bruker sitt egentlige navn av frykt for sikkerheten, har vært kontaktperson for mange uigurer på flukt, blant annet gjennom Facebook. Hun har bodd i Norge siden 2010.

«Ingen kommentar»

Norwegians kommunikasjonsrådgiver, Eline Hyggen Skari, skriver i en e-post til Dagen at selskapet ikke kan gi ut informasjon om passasjerer av personvernhensyn. Hun henviser til Politiets Utlendingsenhet når det gjelder detaljene om innreise.

Dagen har bedt Politiets utlendingsenhet om å bekrefte informasjonen.

«Vi har ingen kommentar til dette i dag», svarte senior kommunikasjonsrådgiver Daniel Drageset sist onsdag.

UDI har ikke svart på spørsmålene fra Dagen, men tallene for uke 39 er klare: Det var brått ingen registrerte asylsøknader fra kinesiske statsborgere lenger.

«Kan gi inntrykk av at dette er organisert»

Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, skriver i en e-post til Dagen:

«Det forhold at det på kort tid er så mange av uigurene som befinner seg i Tyrkia som nå samtidig har kommet til Norge, eller som prøver å komme til Norge (...) kan gi inntrykk av at dette er organisert, noe som nok har fått flyselskapet og norske myndigheter til å reagere.

Alle land har en legitim rett til å vite hvem som befinner seg på deres territorium og hvem som får komme inn i landet, men det er ingen tvil om at Norges og andre lands visumplikt overfor borgere fra en rekke land gjør det vanskelig for mange mennesker på flukt å reise lovlig og trygt for å kunne søke om asyl i et annet land. Men når du først har kommet til Norge og opplyser at du vil søke asyl, så kan de ikke ta fra deg retten til å få din asylsøknad behandlet».

«Bare se opp på månen»

Memettursun husker godt ordene som ble uttalt av kinesiske politifolk i hjemlandet:

– De sa: Vi finner deg uansett hvor du er. Bare se opp på månen hvis du lurer på det.

Han forteller at han har vært mye redd.

– Men nå er jeg i den frie verden, sier han.